Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170914/ARTICLE/170919980

Blir britisk lov

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Torsdag 14. september 2017

Seksjon: Lederen

• Det britiske underhuset har denne uka sagt ja til at 12.000 EU-lover gjøres til britisk lov når Storbritannia går ut av EU. «EU Withdrawal Bill» gjør at ingen verken i fagbevegelsen, nærings­livet eller andre steder trenger å være urolige for at EU-lover de oppfatter som positive, vil bli fjernet over natta som følge av utmeldingen. Kritikken mot framgangsmåten fra Labour og andre deler av opposisjonen i Parlamentet framstår som både uholdbar og preget av dobbelt bokholderi.

• Når lovene overføres fra EU, er det behov for å endre formuleringer som direkte henviser til EU-institusjoner, som for eksempel EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EU-domstolen. De britiske lovene må da vise til tilsvarende britiske institusjoner. Det er forvaltningsmessig rutine. Labour har i stedet lagt fram en rekke forslag til reelle endringer av lovene, noe som krever full behandling i parlamentet. Opposisjonen motsetter seg også at regjeringen benytter seg av en fullmaktsklausul som gjør det mulig for embetsverket å gjøre de nødvendige formelle endringene i lovtekstene uten en omfattende saksbehandling i parlamentet. En full parlamentarisk gjennomgang av alle lovene som overføres, samtidig med utmeldingsprosessen, er fullstendig uansvarlig og ville ha kastet Storbritannia ut i et politisk og forvaltningsmessig kaos.

• Keir Starmer, Labours skyggeminister for brexit-saker, sier til The Guardian, gjengitt i Klassekampen i går, at regjeringens «EU Withdrawal Bill» er «en fornærmelse mot det parlamentariske demokratiet og utilslørt tilraning av makt av regjeringens ministre». Det er en vill overdrivelse, målt mot hva dette handler om. Storbritannia vil gjøre alle EUs lover som berører landet til britisk lov, uten å måtte gå veien om en omfattende parlamentarisk behandling av hver enkelt lov. Når dette er gjennomført, kan parlamentet fritt endre lovene i overensstemmelse med britisk statsskikk, noe det ikke var mulighet til da de var EU-lover. Det som opposisjonen framstiller som en begrensning av det britiske parlamentets lovgivende makt, er altså en fundamental utvidelse av den.