Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170912/ARTICLE/170919995

• Ti av landets tjue største aviser ga partipolitiske råd n Ingen av dem mente at leserne burde stemme Frp

Ga leserne klare valgråd

Av Jonas Brække og Ingrid Grønli Åm

Publiseringsdato: Tirsdag 12. september 2017

Seksjon: Kultur og medier

VALGLEDER: Politisk redaktør Trine Eilertsen mener Aftenpostens valgleder ikke er ment som en tydelig anbefaling om partivalg. – Den oppsummerer det vi har ment på lederplass ellers i året. Foto: Tom Henning Bratlie

Ti av landets tjue største aviser ga råd til sine lesere om hva de burde stemme under årets valg. Men redaktørene avviser at partipressen er på vei tilbake.

Medier

Helt fram til 1990-tallet var det en tradisjon at redaktørene i norske aviser ga sine lesere en klar anbefaling om hvilket eller hvilke partier de burde stemme på, ikke minst i avisenes ledere på selve valgdagen. Men etter at aviser som Aftenposten og Arbeiderbladet kuttet de partipolitiske båndene på 1990-tallet, forsvant også avisenes anbefalinger om partivalg i de såkalte valglederne.

Men mot slutten av årets valgkamp har flere redaktører tatt bladet fra munnen og pekt på partier som de mener fortjener lesernes stemmer. En kartlegging Klassekampen har foretatt, viser at ti av landets tjue største aviser tonet politisk flagg.

I Aftenpostens leder lørdag tar avisa klar avstand fra Frp samtidig som den skriver at «den beste politikken utvikles når tyngdepunktet ligger i Høyre, med innslag av Venstres politikk». Og for dem som vil stemme på venstresida i norsk politikk, er Arbeiderpartiet det beste valget, konkluderer lederen.

Politisk redaktør i Aftenposten Trine Eilertsen er ikke enig i at lederen skal leses som en anbefaling om partivalg, men heller en redegjørelse for hva som er avisas mening om årets valg.

Ikke siden Egil Sundar var sjefredaktør i avisa, har Aftenposten vært like tydelig på lederplass som i år under et stortingsvalg.

FAKTA

Mediedekningen av stortingsvalget 2017:

• Ti av landets tjue største aviser tok klart standpunkt til regjeringsalternativene på lederplass før valget.

• Ingen av avisene ga støtte til Frp. De tre avisene som støttet borgerlig regjering, anbefalte en stemme til Venstre.

• Aftenposten og Stavanger Aftenblad støttet både Ap og Høyre, mens Vårt Land støttet «de tre sentrumspartiene».

• Morgenbladet var eneste avis som lot klimasaken avgjøre. De gikk for rødgrønt.

– Det er mange år siden Aftenposten har mente noe like tydelig på lederplass om valget. Årsaken er trolig at avisa hadde behov for å markere et brudd til de gamle båndene til Høyre, sier Trine Eilertsen.

– Partipressens åk

For to år siden anbefalte Aftenposten riktignok leserne sine å stemme Høyre, men det var under et kommunevalg. Eilertsen synes det ville vært rart om Aftenposten skulle mene en hel del på leder- og kommentarplass om de viktigste sakene året rundt, men ikke ha noen mening om årets viktigste politiske hendelse.

– Årsaken til at redaktørene sluttet å skrive valgledere var vel for å kvitte seg med partipressens åk, for å si det sånn. At valglederne er tilbake er en fin måte å markere at vi lagt dette kapittelet i pressehistorien bak oss, og står nå friere, uten at vi er bundet til å følge et enkeltpartis standpunkt.

– Tydeligere enn på flere år

Også Vårt Land har i år tatt tydelig avstand fra Frp i sin valgleder, og anbefaler sine lesere å stemme et av de sentrumsorienterte partiene. At avisa ikke trekker fram KrF eksplisitt, har sin naturlige forklaring, mener ansvarlig redaktør Åshild Mathisen.

– Etter det jeg vet, har ikke Vårt Land tidligere oppfordret leserne om å stemme KrF helt konkret. Men vi gir noen tydelige verdimessige signaler som vi mener sentrumspartiene er best til å ivareta. Vi vil ikke gå inn og analysere hva KrF kan tenke seg å gjøre etter valget, men mener at den politiske avstanden er for stor til at KrF kan støtte eller delta i regjering med Frp.

Også Mathisen har inntrykk av at flere aviser i årets valgkamp er tydeligere enn tidligere på hvilke partier som er best egnet til å løse utfordringene vi står overfor i viktige spørsmål som miljø og migrasjon.

– Dette er min første valgleder som redaktør, og jeg tror ikke avisa har vært så tydelig om politisk ståsted på flere år, særlig i våre vurderinger av at Frp må gå ut av regjeringen. Det er store ting som står på spill for Norges framtid, og for en avis som Vårt Land går det an å være partipolitisk uavhengig og likevel ha klare meninger om politikk, sier hun.

– Står friere

Politisk redaktør Kjetil Bragli Alstadheim viser til at det var hans avis, Dagens Næringsliv (DN), som var først ute med å gjeninnføre den politiske valglederen etter partipressens død, nærmere bestemt ved stortingsvalget i 2001.

– Det var heller ikke unaturlig at det var DN som gjorde dette, fordi vi alltid har vært partipolitisk uavhengig, sier Alstadheim.

Årets valgleder i avisa ble ført i pennen av Alstadheim. I lederen peker Dagens Næringsliv på Venstre som partiet som er best i stand til å forsvare de liberale verdiene på viktige områder, samtidig som partiet har trukket regjeringen i riktig retning på områder som arbeidsliv, kommunereform og miljø.

– Det var DN som brøt lydmuren i 2001, da vi som eneste avis ga en klar og tydelig anbefaling om å stemme Høyre. Men avisenes valgledere er annerledes nå enn de var under partipressen. De tar stilling til valget og deler avisas meninger, men oppfordrer ikke leserne like tydelig til å stemme på det ene eller andre partiet. Det er viktig at leserne ikke opplever at dette er anbefalinger som er skrevet ovenfra og ned, sier Alstadheim.

– Tror du noen lesere lar seg overbevise av en valgleder til å stemme annerledes enn de ellers ville gjort?

– Vi som skriver ledere, lurer jo på om noen overhodet leser disse og om de har noen betydning. Men det var faktisk en på Twitter som skrev at han hadde bestemt seg for å stemme Venstre etter å ha lest lederen.

Svekket tillit

En undersøkelse som medieforskere ved Universitetet i Bergen har gjennomført, og som ble omtalt i fagbladet Journalisten i forrige uke, viser at avisene mister troverdighet blant leserne når de gir klar støtte til et politisk parti på lederplass.

Bergens Tidende er en av avisene som har trosset medie­forskernes råd, ved å anbefale Venstre for sine lesere. Sjefredaktør Øyulf Hjertenes mener avisa står på trygg grunn.

– Vår formålsparagraf og tradisjon bygger på at Bergens Tidende skal være en liberal avis. Når vi alle andre dager i året tar stilling til viktige politiske saker, som bybanen i Bergen, er det ulogisk at vi ikke tar stilling i en sak som er så viktig som et stortingsvalg. I mange sammenhenger oppfatter heller ikke leserne at det er et tydelig skille mellom reportasjer og kommentarplass. sier BT-redaktør Hjertenes.

kultur@klassekampen.no

UNDERSAK

Dette anbefaler avisene:

Rødgrønt

Dagsavisen

Klassekampen

Morgenbladet

Hamar Arbeiderblad

Sentrum/ Moderate partier

Vårt Land

Aftenposten

Stavanger Aftenblad

Borgerlig

Dagens Næringsliv

Finansavisen

Bergens Tidende

Ingen anbefaling

VG, Dagbladet, Oppland Arbeiderblad, Romerikes Blad, Fædrelandsvennen, Tønsbergs Blad, Drammens Tidende, Sunnmørsposten, Adresseavisen, Agderposten og Gudbrands­dølen Dagningen