Print URL: http://501-kkweb.newscyclecloud.com/article/20170911/ARTICLE/170919999

De ideologiske skillene i kulturpolitikken er retoriske, og den store kulturdebatten går utenfor kulturfeltet:

Vil definere det norske

Av Guri Kulås

Publiseringsdato: Mandag 11. september 2017

Seksjon: Kultur og medier

pilegrimsvandring: Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) gikk Olavsleden fra Oslo til Trondheim i sommer. Her med domprost Ragnhild Jepsen og kommunalminister Jan Tore Sanner (H). Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix

Står regjerings­alternativene for ulike veivalg i kultur­politikken? Ideologisk ja, i praksis nei, svarer forskere.

kultur

– Rent økonomisk blir kulturpolitikken ganske forutsigbar, sier professor Anne Britt Gran ved BI.

Hun er én av tre kulturpolitikkforskere Klassekampen har bedt om å vurdere regjeringsalternativene ut fra politikken til de to Stoltenberg-regjeringene og Solberg-regjeringen.

Forskerne er enige om at det ikke er på kulturfeltet de store politiske slagene står, til det er for store statlige midler bundet opp i nasjonale institusjoner som museer, teatre og opera. Dessuten er regjeringsalternativene basert på samarbeid mellom partier med hver sine kulturpolitiske kjepphester.

Velferd eller marked

– Om en ser på programmene til Høyre og Ap, er det likevel prinsipiell forskjell mellom Aps velferdsideologi og Høyres liberale, markedsorienterte frihetsideologi, sier BI-professor Sigrid Røyseng, som også er redaktør for Nordisk Kulturpolitisk Tidsskrift.

Ap vektlegger at velferdsordningene skal omfatte kunstnerbefolkningen og at «alle skal med» i kulturlivet, mens den blåblå regjerings­erklæringen representerte et brudd med synet på at offentlig støtte vil gi kulturaktører frihet.

– Høyres kulturprogram peker på at det er flere finansieringskilder, ikke minst private, som gjør kulturen uavhengig. I praksis handler de ideologiske forskjellene likevel stort sett om signalprosjekter, sier Røyseng, og får støtte av Per Mangset, seniorforsker ved Telemarksforsking:

– Hovedskillet i norsk kulturpolitikk går mellom Frp og resten. Det har ikke skjedd påtakelige endringer av støttenivået til for eksempel institusjonsteatre og symfoniorkestre etter overgangen til blåblått regime. Tiltak som gaveforsterkningsordningen og Talent Norge har et visst preg av symbolpolitikk, med begrenset betydning i det store bildet.

Anne Britt Gran mener det er for tidlig å oppsummere de nye ordningene.

– Gaveforsterkningsordningen har i hvert fall generert privat kapital. Det vi ikke vet, er om det førte til reduksjon i sponsing og gaver andre steder i systemet. Satsingen på kreativ næring i Innovasjon Norge og Kulturrådets nye avdeling Kreativt Norge, er helt i startgropa.

Gran minner om at selv små endringer og satsinger kan ha en betydning for dem som har tatt del i ordningene.

– Den blåblå regjeringen har jobbet mer systematisk med å forløse privat kapital og legge til rette for næringsutvikling, selv om det var Ap som først satset på kulturnæring tidlig på 2000-tallet.

Nå snakker også «alle» om regional maktspredning.

– Det virker som om synspunkter som særlig Frp og Sp fremmet tidligere, nå har fått mer allment gjennomslag. Kanskje kan mer av Kulturrådet bli flyttet ut av Oslo – uavhengig av hvem som vinner valget, sier Per Mangset.

Norsk kultur

En tydelig ny tendens under de blåblå, er engasjementet for å definere norske verdier.

– En viktig del av de kulturpolitiske markeringene nå er knyttet til innvandring, islamofobi og ytringsfrihet i debatter om norske verdier og hijab, sier Per Mangset, som tviler på at dette har virkning på konkret kulturpolitikk.

– For noen tiår siden var det lett å svare på: Hva er norsk kultur? I dag har spørsmålet blitt så vanskelig at politikere enten skyr temaet, eller løper risikoen med å plumpe med begge beina, sier Sigrid Røyseng, med referanse til kulturminister Linda Hofstad Hellelands (H) julehilsen på Facebook og vaffel-møtet med Ola Borten Moe (Sp).

Røyseng ser en tendens til at de blåblå «synes det er viktig å definere nasjonal kultur», uten at en kan anklage kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen for å være ekskluderende, når han vil drøfte en norsk kulturkanon.

– Det er en annen betoning av det nasjonale, sammenlignet med de rødgrønne som satte stor lit til at kultur kunne brukes til å fjerne utfordringene som følger med det flerkulturelle samfunnet.

I 2006 sa kulturminister Trond Giske at «vi er ikke i mål før en pakistansk skuespiller kan spille Peer Gynt eller Nora».

I 2013 ble Hadia Tajik bedt i Stortinget av Frps Christian Tybring-Gjedde om å forklare «i hvilken grad hun mener det er viktig for landet å verne om og beskytte vårt lands kultur og tradisjoner».

Retorikk vs. digitalisering

– Hvordan skal kulturpolitikken forholde seg i spenningsfeltet mellom et tiltakende kulturelt mangfold som følge av innvandring og geografisk mobilitet, og en nasjonalistisk-populistisk innstramming? spør Per Mangset ved Telemarksforskning.

Anne Britt Gran ved BI ser problemet i at det «ikke er mye i kulturkapitlene i partiprogrammene som minner oss om at vi lever i 2017».

– Kulturministrene har kontroll på bygg og kunstnere, altså på den analoge infrastrukturen og de som benytter den. De har derimot ikke kontroll på kulturkonsumet som i stadig større grad foregår på digitale plattformer og tjenester som ikke er norsk-eide, hvilket igjen får store økonomiske konsekvenser. Å utforme en digital kulturpolitikk på alle fronter, er uten tvil den største utfordringen for den kommende kulturministeren, mener Gran.

guri.kulaas@klasskampen.no

UNDERSAK

Skiller Ap fra Høyre

Statlige institusjoner

• H: Vil gjennomgå finansieringen av museene, blant annet med tanke på «insentiver for innovativ videreutvikling».

• Ap: Vil styrke museene og sikre rammer for «tilstrekkelig stor andel» fast ansatte. Flere museer skal være gratis for alle under 18 år.

Kunstnerøkonomi

H: Legge om kunstner­stipendordningene med sikte på større fleksibilitet for frilanskunstnere og kultur­arbeidere. Skape nye lønnsomme arbeidsplasser gjennom å tilrettelegge for kreative næringsklynger.

• Ap: Ønsker en kunstner­økonomireform som styrker støtteordningene. Kartlegge sosiale rettigheter for frilansere.

Privat finansiering

H: Vil sikre gaveforsterkningsordningen.

Ap: Vil evaluere gave­forsterkningsordningen. Skeptiske til private føringer på institusjonene.

Strømmeavgift

• H: Avgift på utenlandske strømmetjenester er under utredning. Både tidligere kulturminister Thorhild Widvey og nåværende Linda Hofstad Helleland har ytret seg skeptisk til avgift. Frp er klart imot.

• Ap: Vil i kulturløftet «se på» hvordan utenlandske strømmetjenester kan yte sitt til å skape nytt norsk innhold. Partiets kulturpolitikere har støttet en avgift etter mønster fra Belgia og Tyskland.

Film

• H: Vil utvide insentivordningen for internasjonal film- og tv-produksjon i Norge.

• Ap: Vil flytte insentivordningen til Næringsdepartementet og sikre arbeidsmuligheter for norske filmarbeidere. Vil øke produksjonstilskuddet til norsk film og tv-serier.

Bøker

H: Vil liberalisere den gjeldende bokavtalen. Vil beholde innkjøpsordningen til bibliotekene, men gi bibliotekene større innkjøpsfrihet.

• Ap: Vil innføre en boklov for å sikre fastprissystemet. De vil stryke innkjøpsordningen.