Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170907/ARTICLE/170909969

Norge og Efta krever 30 prosent andel av europeiske filmer på Netflix og andre film-strømmetjenester:

Utfordrer USA-dominans

Av Jonas Brække

Publiseringsdato: Torsdag 7. september 2017

Seksjon: Kultur og medier

Nye krav: Stine Helgeland i Norsk Filminstitutt håper strømmetjenenester som Neflix blir mer åpne. – Mangelen på informasjon er en demokratisk utfordring, mener hun. Foto: Siv Dolmen

Norge og de andre landene i Efta krever at minst 30 prosent av alt innhold på Netflix og andre strømme­tjenester er europeisk. Aktører i norsk filmbransje mener endringene kommer for seint.

Film

EU er i ferd med å revidere direktivet for audiovisuelle tjenester (AMT), som også Norge som EØS-medlem er forpliktet til å etterleve.

Mens EU-kommisjonen mener det er tilstrekkelig at strømmetjenester som Netflix og Viaplay tilbyr minimum 20 prosent europeisk-produserte filmer og serier, mener Norge og de andre landene i Efta at andelen bør økes til minst 30 prosent. Dette kommer fram i et brev fra Efta som er sendt til Kulturdepartementet i mai, men som først ble gjort offentlig i midten av august.

I dag er andelen norskprodusert innhold på utenlandske strømmetjenester som Netflix, HBO Nordic og Viaplay svært lav. Fordi selskapene ikke vil oppgi disse tallene, har Norsk filminstitutt gjennomført spørreundersøkelser for å danne seg et bilde av situasjonen. Undersøkelsen viser at de norske strømmetjenestene til NRK og TV 2 kommer best ut, med henholdsvis 42 og 13 prosent norske filmer.

Norskandelen på Netflix, HBO Nordic og Viaplay ligger mellom 3,1 og 4,6 prosent.

– Dette er veldig lavt sammenliknet med markedsandelen som norsk film har på kino, som de siste årene har vært mellom 20 og 25 prosent, sier avdelingsdirektør Stine Helgeland i Norsk filminstitutt (NFI).

FAKTA

EUs nye krav:

• I 2016 la EU-kommisjonen fram forslag til revidert direktiv for audiovisuelle medietjenester (AMT-direktivet).

• Norge og de andre tre Efta-landene vil at minst 30 prosent av alt innhold på strømmetjenester for tv og film skal være europeisk.

• Norge støtter også forslaget om at Netflix og andre strømmetjenester utenfor EU kan pålegges å betale en avgift som skal gå til nasjonal film- og tv-produksjon.

Seint, men godt

I forslaget til nytt AMT-direktiv står det også at alle medlemsstater skal ha rett til å pålegge strømmetjenester å bidra til finansieringen av nye filmer og tv-serier, enten ved innbetalinger til et nasjonalt fond eller ved direkte investeringer.

Leder i Norsk Filmforbund, Sverre Pedersen, er glad for at den norske regjeringen stiller seg bak dette forslaget, men mener det kommer for seint.

– I likhet med NFI har vi ment at det er handlingsrom innenfor det nåværende direktivet for å innføre en slik avgift for strømmetjenester, slik det blant annet har blitt gjennomført i Belgia, Frankrike og Tyskland. I stedet har denne regjeringen utsatt og utsatt en avgjørelse, sier han.

Kulturdepartementet bestilte tidligere i år en utredning om pengestrømmen i norsk filmbransje som analyseselskapet Menon har fått i oppdrag å utføre. Den skal leveres i løpet av høsten.

– I 2015 ble regjeringen pålagt av Stortinget å komme raskt tilbake med et konkret forslag om hvordan man kan innføre en avgift for strømmetjenester. Det eneste kulturministeren har sagt er at hun forventer at partene kommer fram til et løsningsforslag i fellesskap. Men det skjer ingenting med mindre politikerne vedtar å følge AMT-direktivets anbefalinger, sier Pedersen.

– Norge har vært en sinke

John M. Jacobsen i Filmkameratene er en av landets mest erfarne filmprodusenter, som står bak publikumssuksesser som «Børning», «Trolljegeren» og «Max Manus».

– At regjeringen går inn for en avgift for strømmetjenester er på overtid, spør du meg. Selv om vi ikke er alene om det, så har Norge vært en sinke i dette spørsmålet, sier John M. Jacobsen, daglig leder i Filmkameratene.

Han viser blant annet til Frankrike som er foregangsland på området. Da kabelselskapet Viaplay ville etablere seg i Frankrike, satte myndighetene som krav at selskapet måtte investere store beløp i franske filmer og serier for å få tilgang til markedet.

– Når vi ser at markedet for salg av dvd nærmest har forsvunnet på noen få år, må vi finne andre måter å finansiere norske filmer på. Slik kinomarkedet har utviklet seg, så er det bare de største filmene som klarer seg, resten får nesten ingenting. Og vi som leverer dette innholdet, er helt avhengige av å tjene penger på det vi lager, sier Jacobsen.

Noen av filmene som Filmkameratene har produsert er tilgjengelig på Netflix, blant annet «Max Manus». I likhet med andre produsenter har Filmkameratene mottatt et fast beløp for å tilby filmen for norske strømmeabonnenter.

– Beløpet er det samme, uansett hvor mange som ser filmen. Og hvor mange det er vet jeg ikke, fordi selskapet ikke vil oppgi tallene, sier Jacobsen.

Også Virke Produsentforeningen mener de nye signalene fra Efta, og som norske myndigheter stiller seg bak, er gode nyheter for en filmbransje som har opplevd stort inntektsfall de siste årene.

– Denne bransjen er moden for reguleringer slik at alle delere av verdikjeden bidrar. Heldigvis ser vi også at noen av strømmetjenestene ser seg tjent til å enten kjøpe inn eller støtte norsk produksjon på annet vis, sier Urfjell.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) var i går ikke tilgjengelig for kommentar.

jonas.braekke@klassekammpen.no

UNDERSAK

Håper på åpenhet

Nesten halvparten av alle norske husstander abonnerer på én eller flere strømmetjenester for film og tv. Men selskaper som Netflix og HBO oppgir ikke hvor mange som ser de norske filmene, hvilke filmer de ser eller kjønnsfordeling og alder.

– Dermed blir det vanskeligere for oss å vurdere om politiske mål om for eksempel markedsandel for norske filmer og tv-serier og kjønnsbalanse i norsk film blir oppfylt, sier Stine Helgeland, avdelingsdirektør for kommunikasjon, innsikt og internasjonale forhold ved Norsk filminstitutt (NFI).

– I stedet må vi sitte og telle manuelt og bruke spørreundersøkelser for å danne oss et bilde, sier hun.

NFI har ansvaret for å føre norsk filmpolitikk ut i livet. Helgeland håper det nye AMT-direktivet fra EU kan gjøre denne oppgaven lettere.

– Når internasjonale strømmetjenester skal bidra til finansieringen av norsk og europeisk innhold, så kan myndighetene også kreve at de synliggjør innholdet på tjenestene sine mer enn de gjør i dag.

NFI har tidligere anbefalt at Norge innfører et krav om 40 prosent europeiskprodusert innhold for strømmetjenester, hvorav 20 prosent norske filmer og serier.