Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170906/ARTICLE/170909975

Regjeringen har redusert midlene fra Norsk Tipping som går til kulturbygg fra 133 til 47 millioner kroner:

Store kutt i lokalt kulturliv

Av Yngvild Gotaas Torvik (tekst) og John Trygve Tollefsen (foto)

Publiseringsdato: Onsdag 6. september 2017

Seksjon: Kultur og medier

BØLGEEFFEKT: Rhiannon Edwards og Nina Hodneland mener kutt til kulturhusene går ut over alle små og store lokale aktører som bruker dem.

På fire år har regjeringen kuttet 86 millioner kroner i tippemidlene som går til små og store kulturbygg. Lokalt kulturliv over hele Norge rammes, advarer ledere fra kultur-grasrota.

KULTUR

– Det er voldsomme kutt, sier Rhiannon Edwards, leder i Musikkutstyrsordningen som sikrer tilgang til lokaler for øving og framføring av rytmisk musikk som pop, rock og hiphop over hele Norge.

Hun er bekymret for reduksjonen i penger som bevilges til kulturbygg fra spilleoverskuddet til Norsk Tipping. Hvert år går overskuddet til formål innen helse, idrett, humanitære tiltak og til kulturliv, og det er regjeringen gjennom Kulturdepartementet som fordeler millionene.

For mens 135 millioner tippe-kroner ble bevilget til ulike øvingslokaler, samfunnshus og konsertarenaer i vårt langstrakte land på det siste rødgrønne statsbudsjettet i 2013, ble potten til desentraliserte kulturbygg krympet til 47 millioner kroner i år.

– De siste årene har vi sett en markant nedgang. Det går ikke bare utover etablering eller opprustning av kulturbygg, men rammer alle små og store frivillige og profesjonelle aktører som holder til der. Om kuttene fortsetter, er det snart ikke penger igjen, sier Nina Hodneland, leder i Norsk kulturhusnettverk.

FAKTA

Fordeling av spilleoverskuddet:

• Spilleoverskuddet fra Norsk Tipping AS (også kalt tippenøkkelen) fordeles formål innen helse, idrett, kultur og humanitære aktiviteter.

• Etter at helseformålene har fått sitt, får kulturen 18 prosent, og idretten 64 prosent.

• Mens totalsummen av midler til kulturformål økte fra 494 til 730 millioner kroner de fire siste årene, har bevilgningen til kulturbygg sunket dramatisk.

Rammer hele grasrota

Både Hodneland og Edwards understreker at det ikke er de nye og storslåtte kulturhusene vi har sett poppe opp rundt i landet de siste årene, som Kilden i Kristiansand eller Stormen i Bodø, som rammes.

Under tippemiddel-tilskuddene for desentraliserte kulturbygg sorterer ulike grende- og samfunnshus, øvings­lokaler for korps og kor, «musikkbinger» for band, samt scener for framføring av musikk, teater og dans.

– Det kan være et øvingslokale på en liten plass hvor det er langt til nærmeste kulturhus, forklarer Hodneland.

– Og det er grasrotkulturen man må satse på, supplerer Edwards og viser til Kulturutredningen som Enger-utvalget la fram i 2013.

– Der ble det slått fast at grasrotkulturen må finne sted, bokstavelig talt. Det handler ikke om store, nasjonale kulturhus, men om den lokale kulturen som trenger lokaler for å ha aktivitet, sier hun.

– Idretten blir prioritert

Under Arendalsuka i år deltok Edwards i en kulturdebatt hvor temaet var den kraftige reduksjonen i tippemidler til kulturanlegg i det lokale og regionale kulturlivet.

«Idrettsanlegg får nå 28 ganger så mye spillemidler som kulturbygg. Hvorfor?» ble debattpanelet spurt.

– Forskjellen mellom tilskudd til lokale idrettsarenaer og lokale kulturarenaer har økt kraftig de siste årene. For eksempel har Norsk fotballforbund fått på plass over 2700 ballbinger over hele Norge, mens det totalt finnes bare 170 musikkbinger til å øve i, sier Edwards.

Hun merker på grasrota at pengestrømmen fra tippemidlene til kulturbygg tørker inn.

– I løpet av samme periode har den samlede søknadssummen fra grasrota til oss i Musikkutstyrsordningen økt med 140 prosent. Det er stor etterspørsel etter tilskudd til bygg og utbedring av lokaler til kultur.

– Salderingspost

Flere kor og korps har tatt kontakt med Musikkutstyrsordningen for å be om midler, men uten hell. Tilskuddsordningen kan kun hjelpe med lokaler for rytmisk musikk, som pop, rock og hiphop.

Hodneland i Norsk kulturhusnettverk mener kulturbyggene må lide fordi andre kulturformål nå spiser opp tippemidlene. Flere poster er nemlig flyttet fra statsbudsjettet til tippenøkkelen.

Da regjeringen reduserte tippemidlene til kulturbygg fra 96,2 millioner kroner til 63,7 millioner kroner fra 2015 til 2016, ble det begrunnet med at en større andel av tilskuddene til støtteordningen Frifond skulle flyttes fra statsbudsjettet til tippenøkkelen.

«Det legges til grunn at tilskuddet til Frifond over spillemidlene økes med 32,5 mill. kroner, og at tilskuddene til regionale kulturbygg reduseres med samme beløp», heter det i 2016-budsjettet.

– Kamuflerer budsjettkutt

I 2015 ble andre poster som tidligere lå under statsbudsjettet, som finansiering av vedlikeholdet av skværriggerne Christian Radich og Statsraad Lehmkuhl, flyttet til tippepotten for kulturformål.

Kulturpolitisk talsperson for Ap på Stortinget, Hege Haukeland Liadal, er kritisk til regjeringens håndtering av tippemidlene som går til kulturformål.

– Regjeringen har kuttet i kulturbudsjettet og redder seg inn med å flytte mange kulturformål over til tippenøkkelen. Å putte inn en haug med poster som egentlig ikke skulle finansieres av tippemidler, går utover kulturbygg som nå ikke har penger til å vedlikeholdes og oppgraderes, sier Liadal.

yngvildt@klassekampen.no

UNDERSAK

Forsvarer valgene

Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) hadde ikke anledning til å svare Klassekampen midt i valgkampen, og statssekretær Bård Folke Fredriksen svarer ikke på den konkrete kritikken som omhandler reduksjonen i tildelte spillemidler til kulturbygg rundt omkring i Norge.

Men han han viser til at regjeringen har økt de statlige bevilgningene til nasjonale kulturbygg.

«De samlede statlige bevilgningene til kulturbygg er betydelig høyere i 2017 enn i de foregående årene», skriver statssekretær Fredriksen i en epost.

Tilskuddene til nasjonale kulturbygg skal ifølge regjeringens egne nettsider ha «høy arkitektonisk kvalitet» og ha «en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon».

Det er ifølge Fredriksen ikke grunnlag for å si at det har skjedd en nedprioritering av investeringer i kulturbygg i Norge, samlet sett.

«Men det er andre ordninger enn den desentraliserte spillemiddel­ordningen som har blitt prioritert», skriver statssekretæren om den desentraliserte ordningen for tippemiddel-tilskudd til kulturbygg.