Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170821/ARTICLE/170829997

Kampen mellom regjeringen og nasjonalforsamlingen i Venezuela fortsetter:

– Overkjører demokratiet

Av Amal A. Wahab

Publiseringsdato: Mandag 21. august 2017

Seksjon: Utenriks

Allmektig: Den grunnlovgivende forsamlingen i Venezuela har gitt seg selv lovgivende myndighet. Det foregår en maktkamp mellom den og nasjonalforsamlingen. FOTO: Ariana Cubillos, AP/NTB Scanpix

TRAPPES OPP: – Det foregår en maktkamp i Venezuela. Ingen av partene har demokrati som hovedprinsipp, sier Venezuela-kjenner Eirik Vold.

Venezuela

Venezuelas nasjonalforsamlingen bekreftet lørdag sitt mandat som landets eneste lovgivende forsamling. Forsamlingen, der opposisjonen har flertall, gikk dermed i direkte konfrontasjon med landets nyetablerte grunnlovsgivende forsamling, som president Nicolás Maduro fikk gjennom i et omstridt valg i juli.

Nasjonalforsamlingens vedtak var et svar på at den grunnlovsgivende forsamlingen fredag ga seg selv lovgivende makt på en rekke viktige områder, blant annet i sikkerhets- og suverenitetsspørsmål. Den kan også vedta å ta opp nye internasjonale lån, noe den opposisjonsledede nasjonalforsamlingen har motarbeidet tidligere.

FAKTA

Krisa i Venezuela:

• 30. juli: President Nicolas Maduro holder et omstridt valg av en grunnlovgivende forsamling. Den regnes for å være lojal mot president Nicolás Maduro

• Den vil i praksis kunne sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.

• Fredag gav den grunnlovgivende forsamlingen seg selv lovgivende myndighet.

• Nasjonalforsamlingen svarte med å understreke at de er landets lovgivende forsamling.

Vid makt

Den gamle grunnloven åpner for at valg av en ny grunnlovsgivende forsamling kan utlyses. Den tidligere presidenten Hugo Chávez holdt imidlertid i sin tid folkeavstemning før og etter grunnlovsarbeidet i 1999, og Venezuela-kjenner Eirik Vold mener at styresmaktene nå tøyer de demokratiske spillereglene vel langt.

– Dette er blitt en uskrevet norm. Siden det aldri ble holdt en folkeavstemning før den grunnlovsgivende forsamling ble valgt i et omstridt valg, mangler forsamlingen legitimitet, sier Vold til Klassekampen.

Polarisert

Vold sier at bildet i Venezuela ikke er svart-hvitt. Da opposisjonen fikk flertall i parlamentet i 2015, var det første de gjorde å jobbe for å avsette Nicolás Maduro.

– Deretter jobbet de for å fengsle opponenter og presidenten i Bolivia. Realiteten i Venezuela er at ingen av partene har demokrati som hovedprinsipp. De kjemper en brutal maktkamp, og er begge villige til å overkjøre demokratiske prinsipper, hevder Vold.

Han understreker at for å etablere et demokrati, må det «være en enighet rundt demokratiske spilleregler».

– Det er ikke og har aldri vært en enighet om dette i Venezuela. Chavez gjorde i starten mye som førte til en demokratisering av landet. I dag er Maduros mål politisk overlevelse, sier han.

Undergraver demokratiet

Benedicte Bull, professor ved Senter for miljø og utvikling, mener også at den nye forsamlingen mangler legitimitet, selv om grunnloven gir rom for en slik forsamling.

– Et av Maduros mål med denne forsamlingen har vært å ta makten fra landets folkevalgte nasjonalforsamling. Han oppløser ikke parlamentet direkte, men tar i stedet fra dem mange av deres funksjoner, blant annet å godkjenne nye statslån, sier Bull.

Den nye grunnlovgivende forsamlingen får enorm makt, fordi dens oppgaver ikke er klart definert i den gamle grunnloven.

– Derimot er grunnloven klar på at ingen kan blande seg inn i kommisjonens arbeid, verken innad i landet eller internasjonalt. Det er skummelt at maktfordelingsprinsippet, som er helt grunnleggende i et demokrati, overkjøres i Venezuela, sier hun.

– En eneveldig forsamling, som ingen annen instans har muligheter til å kontrollere, har tatt over. Det undergraver demokratiet i landet, påpeker Bull.

Korrupsjonsanklager

Maduro har også slått ned på opposisjonen mot ham innad i sitt eget parti. Fredag flyktet den avsatte riksadvokaten Luisa Ortega og hennes mann, parlamentarikeren German Ferrer, til Colombia. To dager før hadde politiet ransaket Ortegas hjem. Fredag utstedte også høyesterett arrestasjonsordre på Ferrer, etter anklager om korrupsjon.

Ortega kunngjorde fredag at hun har bevis for at Maduro og hans innerste krets var innblandet i den gigantiske korrupsjonsskandalen rundt det brasilianske entreprenør-firmaet Odebrecht, en skandale som rystet hele Latin-Amerika.

Odebrecht innrømmet å ha betalt milliarder i bestikkelser for å vinne kontrakter i tolv land, deriblant Venezuela.

Bull sier det er vanskelig å forutse hva som nå vil skje i Venezuela.

– Korrupsjonsanklager kan svekke Maduros sjanser til å bli chavistenes presidentkandidat i valget, som i utgangspunktet skal holdes neste år. Svært mye er usikkert nå, sier Bull.

amal.wahab@klassekampen.no