Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170712/ARTICLE/170719991

Tapte jobber

Av Mímir Kristjánsson

Publiseringsdato: Onsdag 12. juli 2017

Seksjon: Lederen

• En stadig mindre andel nordmenn har en jobb å gå til. Mens sysselsettingsgraden øker i Sverige, Tyskland og Storbritannia, faller den i Norge. Nedgangen i andelen sysselsatte er særlig stor blant unge menn. Blant menn i aldersgruppen 30 til 34 år har sysselsettingsgraden sunket fra 88 til 84 prosent på bare ti år. Samtidig har vi fått en kraftig økning i unge uføre i Norge. Per nå er det dobbelt så mange uføre i alderen 20 til 29 år som i 2008. En viktig årsak er at det blir stadig færre jobber til ufaglærte. Slik VG skreiv mandag, er det stadig vanskeligere for nordmenn å finne jobber som ikke krever formell kompetanse. Det er ikke lenger mulig for like mange å dra til sjøs, sjaue på byggeplass, kjøre vogntog eller jobbe på lager.

• For noen yrker, som telefonselger eller lagerarbeider, er det ny teknologi som truer jobbene. Men vel så ofte er det lavlønnskonkurranse og sosial dumping som stenger døra inn til arbeidsmarkedet for unge nordmenn. Forsker Anders Ekeland i Statistisk sentralbyrå sier til VG at «robotene har av opplagte grunner ikke gjort så store innhogg i yrker som byggebransjen og renhold». Heller ikke drosjesjåfører, trailersjåfører eller sjøfolk har blitt utkonkurrert av roboter. I disse yrkene har økt bruk av utenlandsk arbeidskraft presset ned lønningene til et nivå der nordmenn ikke lenger kan konkurrere. Resultatet er at flere unge nordmenn havner på trygd, mens utenlandske arbeidere jobber for luselønn på norske skip eller med å kjøre vogntog.

• Dersom sysselsettingsandelen igjen skal øke, må vi ta grep. Å tro at man kan få samtlige ungdommer til å fullføre videregående utdanning på normert tid, er en utopi. Derfor må det finnes veier inn på arbeidsmarkedet også for dem som ikke kan eller vil fullføre. Det innebærer både muligheten til en trygg jobb med anstendig lønn og muligheten til å få formalisert kompetansen sin seinere hvis man ønsker det. Allmenngjøring av tariffavtaler, regulering av EØS-innvandringen og en styrking av fagbevegelsen er nøkkelen til å få dette til. Grei lønn og ordna forhold i arbeidslivet er et gode for både norske og utenlandske arbeidere.