Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170601/ARTICLE/170609996

• Jordbruksoppgjør uten vert • Opposisjonen skal forhandle – uten regjeringspartiene

Bondefanger de blå

Av Kjetil Magne Sørenes

Publiseringsdato: Torsdag 1. juni 2017

Seksjon: Innenriks

HISTORISK: Statsminister Erna Solberg (H) kan bli historisk. Regjeringen hennes ligger nemlig an til bli totalt overstyrt av opposisjonen i årets jordbruksoppgjør. Foto: Christopher Olssøn

HISTORISK: Erna Solbergs regjering ligger an til å bli den første som blir totalt overstyrt i jordbruksoppgjøret. Statsministeren mener opposisjonen undergraver forhandlingsinstituttet for framtida.

Jordbruk

Årets jordbruksoppgjør kan bli det første noensinne som blir avsluttet uten regjeringen som part.

Erna Solbergs regjering ligger nemlig an til bli totalt overstyrt av opposisjonen. Det ble klart etter at parti etter parti tirsdag meldte at de ikke kan godta at statens tilbud til bøndene blir stående som årets oppgjør etter bondeorganisasjonenes forhandlingsbrudd tidligere i mai.

Dermed blir det forhandlinger på Stortinget mellom en samlet opposisjon – uten regjeringspartiene Høyre og Frp.

Statsminister Erna Solberg (H) mener den unike situasjonen først og fremst rammer forhandlingsinstituttet, altså ordningen som lar bøndene gjennomføre årlige forhandler med staten om sine rammevilkår.

– Det har vært litt av justisen i dette forhandlings­systemet at bøndene har visst at de ikke kan få mer i Stortinget om forhandlingene mellom partene ikke gir et resultat, sier Solberg.

– Det svekkes jo med det som gjøres nå, og det undergraver forhandlingsinstituttet for framtida.

FAKTA

Jordbruksoppgjøret:

• Hvert år forhandler staten og jordbruksorganisasjonene om bøndenes rammevilkår.

• I år var jordbruksorganisasjonenes krav 1450 millioner kroner. Statens tilbud var 410 millioner.

• Bøndene brøt forhandlingene 16. mai. Da var statens tilbud kommet opp til 550 millioner kroner.

• Dermed ble saken sendt til Stortinget.

• Stortingets næringskomite har 8. juni som frist for å avgi innstilling i saken, før Stortinget avgjør jordbruksopgjøret 16. juni.

Parlamentarisme i 2017

I den rødgrønne delen av opposisjonen snakkes det om at grunnen til at landbruksoppgjøret blir historisk er at situasjonen trolig ville fått tidligere mindretallsregjeringer til å gå av. Men Frp i regjering har gitt parlamentarismen nye spilleregler, hevdes det.

– Er jordbruksoppgjøret som en hvilken som helst annen sak å bli overkjørt på for en mindretallsregjering?

– Vi har ment at når alle andre grupper har vist moderasjon, så er ikke det tida nå for å gjøre store løft for enkeltgrupper. Det er åpenbart Stortinget uenig i. For dem som mener at en bør bruke mindre penger over statsbudsjettet, betyr dette at de bruker handlingsrommet på dette og ikke på ulikhet eller velferdsøkninger, sier Solberg.

Da Klassekampen stiller det samme spørsmålet til Jonas Gahr Støre, svarer Ap-lederen:

– Nei, jeg mener det er alvorlig.

– Det som skjer nå er historisk. Samtidig er det ikke overraskende med en landbruksminister fra Frp, sier han.

Støre forsikrer at Ap vil hegne om forhandlingsinstituttet. Samtidig vil han ikke godta at ordningen blir «brukt som gissel» for å gjennomføre Frps landbrukspolitikk, som det ikke er flertall for på Stortinget.

– Tyngdepunktet i norsk politikk generelt ligger ikke til høyre for Høyre. Det er landbrukspolitikken et tydelig eksempel på, sier Ap-lederen.

Kan noen gripe inn?

Harald Tom Nesvik, Frps parlamentariske leder, mener, som Solberg, at opposisjonen «setter hele forhandlingsinstituttet i spill».

– Men Frp er imot forhandlingsinstituttet. Så er ikke det bare greit, da?

– Jo, for min del er det. Men det er problematisk sånn man holder på nå, der bøndene først har forhandlinger med staten og så går til Stortinget dersom man ikke er fornøyd, sier Nesvik.

På spørsmål om nederlaget får noen politiske konsekvenser, svarer han:

– Nei, overhodet ikke.

Opposisjonens hovedbegrunnelse for å vende regjeringen ryggen at et samlet Stortinget for fem uker siden vedtok en jordbruksmelding som fastslår at inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. Dersom det skal skje, må bøndene få minst 790 millioner kroner, fastslår Senterpartiets Geir Pollestad. Det har ikke regjeringspartiene vært villig til å gi. Derfor mener Pollestad at det er riktig å gripe inn.

– Det vil styrke forhandlingsinstituttet.

– Stortinget må passe på at den vedtatte landbrukspolitikken blir ført. Dersom Stortinget hadde godtatt gjennomslag for Frps landbrukspolitikk på tvers av flertallsviljen, da kan du snakke om misbruk av forhandlingsinstituttet, sier Pollestad

Samtidig forsikrer han:

– Det skal lønne seg å forhandle. Det er ingen automatikk i at bøndene skal få mer dersom de bryter forhandlingene med staten. Men det unormale her er ikke at Stortinget griper inn. Det unormale er Frp.

politikk@klassekampen.no