Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20170109/ARTICLE/170109954

Forsker mener Norge bidrar til en opprustningsspiral som kan ende med en militær konflikt:

Advarer mot rakettforsvar

Av Simen Tallaksen

Publiseringsdato: Mandag 9. januar 2017

Seksjon: Innenriks

KRITISK: Julie Wilhelmsen mener Norge har blitt mer Nato-lojal og gått bort fra rollen som en brubygger mellom øst og vest. Foto: Christopher Olssøn

KONFLIKT: Nupi-forsker Julie ­Wilhelmsen mener norsk deltakelse i Natos rakettskjold vil forverre en ­konflikt med Russland som allerede er «skremmende heftig».

ATOMVÅPEN

Norge er i ferd med å bli mer hauk enn due i sikkerhetspolitikken. Det er slik russerne ser det, ifølge Nupi-forsker og Russland-ekspert Julie Wilhelmsen.

Hun advarer mot at en framtidig norsk deltakelse i Natos rakettforsvar, slik regjeringen nå vurderer, vil være et stort skritt bort fra balansepolitikken og i retning av USA og Nato. I verste fall kan det ende med en væpnet konflikt, mener forskeren.

– Et bidrag til rakettforsvaret vil bli sett på som en del av en trend der Norge ikke lenger er et balanseland mellom øst og vest, men mye sterkere knyttet til et USA som de ser på som offensivt ovenfor Russland, sier Wilhelmsen.

FAKTA

Norsk rakettforsvar:

• Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal vurdere hva Norge kan bidra med i Natos missilforsvar.

• Ekspertgruppa består av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt i Norge og det amerikanske Missile Defence Agency.

• Gruppa skal komme med en konklusjon «innen utgangen av 2017», opplyser Forsvars­departementet.

• Norge har i løpet av 15 år gått fra å være motstandere av et rakettskjold til å nå vurdere å selv delta.


Ruster opp kjernevåpen

Lørdag skrev Klassekampen at regjeringen har bestilt en analyse om hva Norge kan bidra med til Natos ballistiske missilforsvar. Analysen utarbeides av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og fra det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA), og utvalget skal levere sin anbefaling til regjeringen i løpet av året.

Dermed kan Norge bli en del av Natos omstridte rakettforsvar mot atomvåpen innen året er omme.

Forsvarsdepartementet mener Natos rakettforsvar «er en ren defensiv kapabilitet», som «øker alliansens evne til kollektivt forsvar av medlemslandene». Det står i sterk kontrast til hvordan Russland oppfatter situasjonen.

– Motstanden mot rakettforsvaret har vært et mantra i den russiske retorikken som sier at Vesten omringer og forsøker å nedkjempe Russland. Den russiske ledelsen bruker dette som en begrunnelse for at de selv ruster opp sine kjernevåpen, sier Wilhelmsen.


«Skremmende konflikt»

Hun viser til at Russland mener rakettforsvaret enkelt kan gjøres om til et offensivt våpen som rettes mot dem.

– Forestillingen er at dette egentlig er laget for å nedkjempe Russland. Og denne forestillingen blir bare sterkere jo lenger nord rakettforsvaret strekker seg.

– Hvordan vurderer du en norsk deltakelse i Natos rakettskjold?

– Jeg synes det er en dårlig idé. Det intensiverer en konfliktsituasjon med Russland som allerede er skremmende heftig, sier Nupi-forskeren.

– På hvilken måte er konflikten med Russland «skremmende heftig»?

– Vi er inne i en opprustningsspiral som rett og slett kan ende i en militær konflikt. Foreløpig uttrykkes den i øvelser og militær oppbygging, men det kan mye lettere ende med sammenstøt hvis vi fortsetter langs denne linjen i stedet for å finne områder å samarbeide om.

Wilhelmsen mener Norge, sett fra Russland, stadig blir tettere assosiert med Nato.

– I Russland finnes det flere versjoner av «Vesten». Dette vil trekke Norge enda nærmere Nato og den delen av Vesten som Russland anser som en direkte trussel mot dem. Da handler Russland som de fleste stormakter ville gjort, sier hun.


Norske interesser

Mens Forsvarsdepartementet argumenterer med at rakettforsvaret øker Natos evne til kollektivt selvforsvar, mener Wilhelmsen at det er behov for en diskusjon om hva som egentlig er i norsk interesse.

– Logikken som ofte preger norsk forsvarstenkning er at vi er et lite land som er avhengig av USA for å beskytte oss, og derfor blir vi ukritisk med på tiltak som dette for å skaffe oss ‘en garanti’. Det er uheldig, og vi må diskutere mye mer inngående om dette tiltaket virkelig vil øke norsk sikkerhet, sier hun.

siment@klassekampen.no