Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20161222/PLUSS/161229913

Høyesterett har gjort livet surt for LO-lederen og Ap-toppene.

EØS

Av Paul Bjerke

Publiseringsdato: Torsdag 22. desember 2016

Seksjon: Pauli ord

AMPER: Holship-saken.

Den siste tv-debatten før folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994 ble ganske dramatisk. En svært opphisset statsminister Gro Harlem Brundtland anklaget nei-dronning Anne Enger Lahnstein for «løgn», et ganske sterkt uttrykk i norsk politisk debatt. Årsaken var at Lahnstein hadde sagt at EU kunne gripe inn mot norske tariffavtaler.

Fredag viste det seg at Lahnstein hadde rett.

Transportarbeiderforbundet har gått til boikott for å tvinge det danske selskapet Holship til å akseptere tariffavtalen som gir havnearbeiderne fortrinnsrett til lossing og lasting av skip. Holship mener boikotten er ulovlig og har gått til sak med støtte fra NHO.

Høyesterett behandlet en helt identisk sak i 1997 og kom da enstemmig til at boikott var et lovlig kampmiddel for å sikre fortrinnsretten. Begrunnelsen var at denne spesielle ordningen er helt nødvendig for å gi arbeidstakerne i havnene sikkerhet for arbeid og lønn.

Fredag kom flertallet i Høyesterett til den motsatte konklusjonen. Dommen sier i klartekst at snuoperasjonen skyldes at retten den gangen ikke vurderte om boikotten var i strid med EØS-avtalen.

Dommen er full av innfløkt jus. Men både boikotten (åpenbart) og selve fortrinnsretten (sannsynligvis) er i strid med den frie etableringsretten som framgår av EØS-avtalen. Det er altså ikke lenger partene i det norske arbeidslivet eller det norske Stortinget som i siste instans avgjør om en tariffavtale eller en faglig aksjon er lovlig. Det er EU.

Det akutte problemet for LO/Ap-ledelsen, som mener EØS-avtalen er langt mer hellig enn den tilstundende jula, er at LO-kongressen i 2013 enstemmig vedtok at «ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning nå gis forrang foran EU-regler». Og deretter at «en slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter».

Ettersom landets øverste dommere nå entydig har slått fast at EU har forrang, vil noen kanskje tro at LO-ledelsen gjør noe med saken, det vil si reiser spørsmålet om endring av EØS-avtalen på dette punktet.

Slik er det ikke. LO-ledelsen har allerede slått fast at den ikke er bekymret og insisterer på at saken er veldig spesiell, at ingen andre yrkesgrupper har denne typen avtaler, at dommen derfor ikke vil ha noen betydning for andre og at det uansett kan finnes gode løsninger for havne­arbeiderne.

Der tar den dobbelt feil. For det første er Holshipsaken ingen tilfeldig enkeltaffære. Tvert imot. Arbeidsgiverne i hele Norden bruker systematisk EØS-avtalen i domstolene for å svekke fagforeningens makt og forbundenes kampmuligheter. Nå har Høyesterett gitt grønt lys for at enhver tariffavtale kan veies opp mot EUs fire friheter og potensielt dømmes ulovlig.

For det andre er store grupper i LO langt mer bekymret enn ledelsen. EØS-avtalen undergraver fagforeningenes makt og svekker arbeidstakernes lønns- og arbeidsforhold på en rekke måter. Stadig flere forbund krever at derfor at avtalen sies opp eller endres. Og på LO-kongressen neste år vil det bare virke patetisk å hevde at dagens avtale ikke truer faglige rettigheter.

Da kan resultatet bli et enda tydeligere vedtak enn i 2013.

paul.bjerke@de-facto.no

Paul Bjerke er professor ved Høgskulen i Volda og forskningsleder i De Facto. Han skriver i Klassekampen hver torsdag.

«Høyesterett behandlet en helt identisk sak i 1997»