Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20160921/ARTICLE/160929995

Tor Jonsson

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Onsdag 21. september 2016

Seksjon: Lederen

• Denne uka arrangerer Tor Jonsson-selskapet i samarbeid med Hallingdølen og Landslaget for norske lokalaviser (LLA) et seminar om «motstraumsstemmer i media» i anledning årets 100-årsjubileum for dikterens fødsel. Tor Jonsson var ikke bare en av Norges største forfattere, han var også en aktiv skribent og pressemann. Jonsson kom fra en husmannsplass i Lom, men faren ble tvunget fra plassen og familien kom til å tilhøre proletariatet i bygda, en oppvekst som er glimrende beskrevet i Ingar Sletten Kolloens biografi «Berre kjærleik og død» fra 1999. Lengselen etter kjærlighet og død var et gjennomgående tema i diktningen hans. Han savnet nærhet og varme og forholdet til kvinner var vanskelig.

• Tor Jonsson ble tidlig trukket mot arbeiderbevegelsen. Hans bakgrunn gjorde ham til en nådeløs kritiker av det klassedelte bygdesamfunnet. I Dag og Tid siterer Ove Røsbak Otto Hageberg som i 1971 skrev at Tor Jonsson ville noe med diktningen sin fra første stund. «Tale om ‘kunst for kunstens eiga skyld’ var meiningslaust snakk for han. Ordet skulle væra eit redskap og et våpen, diktet skulle setjast inn i strid for verda.» Han debuterte som skribent i Arbeidermagasinet og skrev om «raude fanor millom høye fjell». I en periode var han også redaktør av Hallingdølen, der han blant annet ba bygdefolket gå i strid mot fascistregimet under Franco i Spania. Kolloen forteller at det ikke vakte noen reaksjoner, men det gjorde derimot hans sterkt anti-kristne artikler. Han gikk til nådeløse angrep både på bondefolket og de kristne, og det endte med at presten i Ål brukte prekenen 1. juledag til å ta avstand fra bladstyreren. Dette ble for mye, og han gjorde det han måtte, han sluttet.

• Arbeidermagasinets Nils Johan Rud sammenliknet en gang Alf Prøysen og Tor Jonsson og sa at de kom fra «samme ætt». Der Prøysen var blåklokkeenga, var Jonsson brennesle. Men begge bidro de til å løfte husmanns- og småkårsfolket på landsbygda opp på den nasjonale arenaen. I 1949 skrev Tor Jonsson prologen til Norske Bonde- og Småbrukarlags årsstemne på Lillehammer. I kampen for et bedre samfunn trengtes de begge.