Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20160521/ARTICLE/160529901

Feilaktig: Sten R. Hellands påstand om at Karl Ove Knausgård «lefler med nazismen» mangler grunnlag.

Kampen om historien

Av Tom Egil Hverven

Publiseringsdato: Lørdag 21. mai 2016

Seksjon: Kommentar

Forsøk på innlevelse: Karl Ove Knausgårds lesning av Hitler og holocaust møter sterk kritikk. Foto: Monica Larsen Vegstein

At fagfolk kritiserer romaner som forholder seg til historiske fakta og virkelige personer, er legitimt, og kan bidra til viktige debatter. Norge har hatt flere, for eksempel etter utgivelsen av Kjartan Fløgstads «Grense Jakobselv» i 2009, med påstander om at nazismen ikke tok slutt etter 1945.

Forfattere som Fløgstad eller Karl Ove Knausgård må selv finne seg i å bli gått etter i sømmene. Romanene er en del av offentlig meningsdannelse, i en tid hvor tolkning av sammenhengen mellom nåtidige og historiske hendelser ikke virker mindre viktig enn før. Det kan gjelde ulike emner, som høyreekstremisme, norsk oljealder, flyktningstrømmer, klimaendringer – og sammenhengen mellom dem.

Gjennom to artikler i Vinduet (4/2015 og 2/2016) kritiserer Sten R. Helland framstillingen av Hitler og nazismen i Karl Ove Knausgårds «Min kamp 6». Romanen bruker over 400 av 1120 sider på en gjennomgang av tekster og omstendigheter rundt holocaust. Knausgård avsluttet romansyklusen noen uker før 22. juli 2011. Terrorhandlingene slo inn i romanen på kontroversielle måter, ved at rosetogene i etterkant fikk Knausgård til å undres hvor godt man kunne oppleve det å være del av et større «vi», også under nazismen på 1930-tallet. Jeg mener det er viktig å forsøke å forstå hva slike paralleller kan bety, heller enn å avvise dem.


Sten R. Helland, utdannet historiker, ser det annerledes. Han har blant annet vært statssekretær ved statsministerens kontor under Thorbjørn Jagland. Seinere har han virket som rådgiver og leder i kommunikasjonsbransjen. En selv-presentasjon slutter slik: «Han er fra 2013 igjen konsentrert om historiefaglige problemstillinger og temaer» (stenrhelland.com).

På denne bakgrunnen foretar Helland en omfattende lesning av «Min kamp 6». Tekstene i Vinduet er blitt fulgt opp, særlig i Dagsavisen, hvor Hellands kritikk i et intervju med journalist Bernt Erik Pedersen sammenfattes slik: Knausgård «lefler med nazismen», han «avdemoniserer Hitler og ignorerer fakta om Holocaust» (10. mai). Påstandene ble fulgt opp, støttet eller kritisert i flere påfølgende intervjuer – også med en tekst av Karl Ove Knausgård, som mener Helland ikke forstår skjønnlitteratur.

Hva vil det si å forstå skjønnlitteratur? Et godt sted å starte, er å forsøke å skjønne hvordan et verk er bygget opp, hvordan det produserer mening. Særegent ved Hellands kritikk er hans premiss, at Knausgård «langt på vei inntar rollen som historiker». Der er vi uenige. Før man bedømmer enkeltsetninger og deres status som historiske påstander, må man forstå hvordan de inngår i romanens oppbygning. Jeg skal gi noen eksempler.


Sten R. Helland vil sette søkelys på romanens framstilling av Hitler og holocaust. Et punkt kaller han «Knausgårds tese om Hitlers uskyld i 1924». Det året skrev Hitler første del av «Mein Kampf». Knausgård kaller ham «en vanlig mann» som ikke hadde myrdet noen. I romanens sammenheng mangler opplysningen om at Hitler, mens han skrev, satt i fengsel for ølkjellerkuppet i 1923. I opptøyene som fulgte ble 19 personer drept, riktignok ikke av Hitler selv.

Spørsmålet er med hvilken sensibilitet en leser går til verket. Også den svenske forfatteren Maja Hagerman stiller seg kritisk til hvordan Knausgård framstiller slike fakta (Dagens Nyheter, 13. september 2013). Hun viser imidlertid en annen forståelse for hva slags verk «Min kamp 6» er, med romanens refleksjon over egen tilblivelse og forfatterens begrensede perspektiv i skriveprosessen.

Helland skriver på sin side, etter påstanden om Knausgårds feilaktige tese, at «Knausgård gir flere talende uttrykk for brutaliseringen, voldsmentaliteten og frykten som utviklet seg rundt Adolf Hitler […] fra 1919 til 1923», altså rett før 1924. Hva er da problemet? Argumentasjonen henger ikke sammen.

Hellands samlede kritikk av «Min kamp 6» er lite overbevisende, bortsett fra at han viser Knausgårds unøyaktige omgang med tall, for eksempel hvor mange menneskeliv som gikk tapt som følge av Hitlers krigføring. Slike påvisninger er viktige. Mer skeptisk er jeg til artiklenes lange linjer. Helland trekker ofte korte sitater ut fra «Min kamp 6» for å polemisere mot dem. Et grelt eksempel henger sammen med assosiasjonen etter rosetogene: Gjengivelsen av romanens påstand om at vi-et, altså fellesskapet av mennesker som lot seg lede av Hitler, ikke nødvendigvis er så forskjellig fra oss, leserne i nåtid, som vi liker å tro (MK6:791f.). Helland ser dette som «normalisering og relativisering» av nazismen (Vinduet 4/2015:117f.), men unnlater å referere hva som leder fram til sitatet, over flere sider, en del av romanens omfattende behandling av «kreftene i det sosiale». Hellands kritikk gjengir dermed ikke romanen som prosess, som bevissthetsstrøm. Han dveler ved detaljer i strømmen, som om «Min kamp» skulle være en punktvis, historisk framstilling, ikke en roman.


Som sannhetsvitne anfører Helland flere steder historikeren Timothy Snyder, særlig hans bok «Svart jord» (2015). Boka er interessant, og jeg verdsetter Hellands vilje til å sammenholde «Min kamp» med ny historieforskning. Men «Svart jord» kom altså ut fire år etter «Min kamp 6», og Helland ser ikke ut til å forstå at Snyders bok støtter viktige punkter i romanen. Helland kritiserer Knausgård for å hevde at det særegne ved holocaust var at det var «lite, nært og lokalt». Lignende argumentasjon er sentral hos Snyder. Med kapitlet ‘Auschwitz-paradokset’ viser han nettopp hvordan og hvorfor store deler av massemordene på jøder skjedde lokalt, i en rekke land, før Auschwitz ble et viktig drapsanlegg. «Mens Auschwitz blir husket, er holocaust i det store og hele glemt», skriver Snyder, en setning som til forveksling ligner noen av dem Helland kritiserer i «Min kamp 6».

Også når det gjelder holocaust som advarsel til et «vi», til lesere her og nå, har Snyders bok et budskap som støtter Knausgård, noe som forsvinner i Hellands mangelfulle gjengivelse. Kampen om «Lebensraum», som preget Hitler og tyske nazister, tok ikke slutt i 1945. Snyders påstand er at svekkelsen av stater, som nazismen førte til, også i vår tid kan være fatal. Hvis konsekvensene av klimaendringer og matmangel slår inn, kan slike svekkelser få like katastrofale følger som på 1940-tallet. Snyder antyder en relasjon mellom nazistenes «de» og liberale demokratiers «vi» som er verd å reflektere over, ikke ulikt hvordan Knausgård argumenterer i romanen: Vi vet ikke hvilken form brutaliteten får neste gang.


Hellands bedragerske gjengivelse av tekstene stopper dessverre ikke her. På sitt verste er han i framstillingen av Knausgårds «lengsler», hans «ganske hyppige positive vurderinger av nazismen» (Vinduet 2/2015:119). Helland siterer noen linjer hvor Knausgård «kan kjenne en lengsel etter noe annet» (MK6:604. Bemerk at Hellands sitater ofte starter med stor forbokstav, som om han siterer hele setninger. Det gjør han ikke. Hans unøyaktige sitatteknikk medfører at han gir enkeltsetninger en avgrenset, tilsynelatende viktigere status enn de har i romanen).

Riktignok finnes uttrykket «hanemarsj i gatene» ca. ti linjer ovenfor sitatet. Men den lengselen sitatet strekker seg mot, på neste side, som Helland ikke nevner, er slett ikke nazismen, men opplevelse av «mening», tro eller ikke-tro på «Gud». I neste omgang vender romanen seg selvreflekterende, kritisk mot sin egen framstilling og kaller sitt eget språk «… hult. Det ligner nazistenes språk» (MK6:606), før teksten flyter videre i diskusjon av hvordan ulike former for kunst, blant annet Paul Celan og Anselm Kiefers, kan utgjøre et oppgjør med tysk historie.

Essayet om Hitler og nazismen i «Min kamp 6» er et risikabelt og dristig forsøk på innlevelse, som fortjener kritikk. Likevel er det vanskelig å forstå hvorfor Helland leser romanen så vrangvillig og misvisende som han gjør.


tom.egil.hverven@klassekampen.no