Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20150903/ARTICLE/150909988

• Kunnskapsministeren setter ned fem yrkesfagutvalg • Varsler ny yrkesfagmodell i 2017

Kaster om på yrkesfagene

Av Jo Skårderud (tekst), Trondheim og Pål Hellesnes (tekst) og Margit Bratlie Selsjord (foto)

Publiseringsdato: Torsdag 3. september 2015

Seksjon: Innenriks

Uvant: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fikk testet tømrerferdighetene. Aleksander Østhagen har vært tømrerlærling i ett år og synes en yrkes­fagsreform er en god idé.

ATTRAKTIV: Yrkesfagutdannelsen leverer ikke kompetansen norsk arbeidsliv trenger. Nå setter Torbjørn Røe Isaksen ned fem utvalg for å gjøre yrkesfagene mer arbeidslivsrettet.

Utdanning

– Fagopplæringen i Norge har kun verdi om det svarer på hva arbeidslivet trenger, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Klassekampen.

Tjue år etter at dagens modell for yrkesfaglig opplæring kom på plass med Reform 94, mener regjeringen den er moden for historias skraphaug. Modellen består av to år på skole og to år i lære.

Isaksen lover å ha på plass en ny yrkesfagsmodell i 2017. Det betyr en omveltning for de 30.000 elevene som hvert år begynner på en yrkesfaglig utdanning.

FAKTA

Yrkesfagreform:

• En rapport utarbeidet for Kunnskapsdepartementet viser at i store sektorer som helsefag, næringsindustri, kontor og service og samferdsel har yrkesfagutdannelse liten betydning for jobbmuligheter.

• Dagens yrkesfagmodell ble etablert i 1994 og baserer seg på to år på skolebenken etterfulgt av to år læretid i bedrift. Regjeringen har lovet å ha på plass en ny modell for yrkesfagsutdannelse i 2017.

• Kunnskapsministeren setter nå ned fem yrkesfaglige utvalg som skal gjøre utdannelsen mer arbeidslivsrettet. Hvert utvalg ser på en sektor i yrkesutdanningen.

Holder ikke mål

På tross av tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som viser at Norge desperat trenger fagarbeidere, er mange arbeidsgivere lite interesserte i å ansatte ungdom med fagbrev. I bransjer som helsefag, næringsindustri, kontor og service og- samferdsel har fagutdannelse lite eller ingenting å si for mulighetene til fast jobb, viser rapporten «Yrkesutdanninger med svak tilknytning til arbeidslivet». Arbeidsgiverne oppfatter ikke kompetansen elevene får fra yrkesfag som relevant.

– Reform 94 må være den mest omdiskuterte reformen noensinne. Jeg besøkte en lærlingebedrift på Hamar. Fortsatt er det mange som husker reformen og er misfornøyde med følgene, for å si det forsiktig. Mange går så langt at de sier det ødela yrkesutdanningen, sier Isaksen.

– Det skal du rette opp nå?

– Vi skal i alle fall ta et steg i riktig retning.

Alle gode krefter

Isaksen setter nå ned fem yrkesfaglige råd som skal hjelpe regjeringen å peke yrkesfagene inn mot behovene i arbeidslivet. Hvert av de nye utvalgene representerer en sektor innenfor yrkesutdannelsene og består av tillitsvalgte, fagfolk og næringslivsaktører på området.

Basert på deres arbeid, skal de ni fagrådene hvor partene i arbeidslivet er representert gi innspill til en ny struktur for yrkesfaglig opplæring. Utvalgene skal levere sine konklusjoner i mars 2016. Disse blir innarbeidet i den nye yrkesfagsmodellen som legges fram 2017. Endringer som vurderes som nødvendige kan ifølge Kunnskapsdepartementet bli iverksatt tidligere.

– Fem nye utvalg, og ni råd – blir det ikke vel mye utvalg?

– Jo, det ville vært ryddigere med bare ett utvalg, men da er litt av poenget borte. Vi vil dra inn bransjeforeninger og arbeidstakerorganisasjoner for å diskutere fagopplæringen de har sterkt eierskap til. Det er avgjørende at partene blir hørt, sier Isaksen.

Detaljene i hva de konkrete endringene blir, er naturlig nok ikke klart, men kunnskapsministeren er klar på at han er åpen for store endringer. Den tradisjonelle modellen med to år på skolebenken etterfulgt av to år i lære, vil ikke forsvinne, men eksistere side om side med nye alternative løp. Et eksempel er praksisbrev, en kortere, mindre teoritung vei inn i arbeidslivet for dem som ikke ønsker to år på skolebenken.

Det åpnes også for at retninger og fag som blir vurdert som for lite relevante slås sammen med andre eller avvikles helt.

Mer spesialisering

Et hovedproblem med Reform 94-modellen var at over hundre fag ble samlet i ni samlelinjer. Det betyr at elevene kommer sent i gang med å spesialisere seg i sine fag, påpeker Isaksen.

– Jeg mener ikke at vi skal tilbake til 100 fag, men vi bør spørre om en som skal bli industrislakter og en som skal bli servitør på en gourmetrestaurant, skal ha samme grunnkurs, slik det er i dag, sier han.

– Overlever en yrkesfagreform et eventuelt regjeringsskifte i 2017?

– Jeg tror det er mulig å få tverrpolitisk støtte på dette. Langt inn i Ap ser de skadevirkningene av Reform 94.

innenriks@klassekampen.no

UNDERSAK

Trenger endring

Asgeir Skålholt, forsker ved NIFU, ønsker arbeidslivsutvalgene velkommen. Han håper standardmodellen i yrkesfag, også kalt lærlingordningen, med to år skole etterfulgt av to år i lære, blir et hett tema i prosessen mot en ny yrkesfagmodell.

– I dag er det litt sånn at lærlingordningen er svaret, uansett hva spørsmålet er, sier Skålholt til Klassekampen.

Han forsker selv på koblingen mellom arbeidsliv og utdanning.

– Man innførte lærlingordningen på alle områder i arbeidslivet med Reform ‘94, også i fag der det ikke var noen tradisjon for det. I noen felt har man lykkes med å innføre nye lærefag, for eksempel i kjemiprosessindustrien, men på andre områder ble det innført ovenfra med liten interesse fra arbeidslivet, og der fungerer det ikke, sier Skålholt.

Han trekker fram kontor, helsefag og salg og service som eksempler på steder hvor lærlingordningen ikke har lyktes like godt.

– Bør vi rett og slett droppe lærlingordningen i noen fag?

– Det er noe man må tenke på og være åpen for. Lærlingordningen passer ikke like godt i alle deler av arbeidslivet. Skal man ha den, må den være tilpasset konkrete jobber i arbeidslivet, sier Skålholt.