Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20150626/ARTICLE/150629851

‘Hatar vänster’

Av BJØRGULV BRAANEN

Publiseringsdato: Fredag 26. juni 2015

Seksjon: Lederen

• «Jeg er vist kommet paa en feil klode! Her er saa underligt ...», skrev Sigbjørn Obstfelder i 1893, og slik kan man oppleve det når den kjente radikale svenske forfatteren Jan Guillou i et innlegg i Aftonbladet (31. mai i år) skrev at den norske forfatteren og skribenten Karl Ove Knausgård er «en högerliberal författare som hatar vänster och feminister». Karakteristikken kom i en artikkel under tittelen «Kejsar Knausgård är naken – och skriver självömkande [selvmedlidende] strunt», som handlet om «kyklopdebatten», der Knausgård hadde kritisert debattklimaet i Sverige. Nå skal det bemerkes at grunnen til opprørtheten nok skyldtes at Knausgård hadde skrevet at «nästan alla författare i cyklopernas land är tysta», noe Guillou må ha tatt som en kritikk mot seg selv.

• Og det skal Jan Guillou ha, han går ikke stille i dørene i den svenske samfunnsdebatten. Ved siden av sitt breie og imponerende forfatterskap, har han hele livet vært en aktiv debattant som har engasjert seg i alle typer samfunnsforhold, fra overvåking av venstreradikale til et brennende internasjonalt engasjement. Likevel er det fullstendig urimelig å hevde at Knausgård er høyreliberal og hater venstresida og feminister. Det er å snu verden på hodet. Skulle man ha akseptert bare en flik av denne fortellingen, ville det ha betydd en innsnevring av hva som er venstre som hadde fått de radikale i den franske stenderforsamlingen i 1789 (som satt til venstre) til å snu seg i sine graver.

• Karl Ove Knausgård er en forfatter og skribent i tradisjonen fra opplysningstida og den franske revolusjonen. I sine bøker utforsker han en rekke idémessige og kulturhistoriske temaer, slik han for eksempel har drøftet årsakene til fascismens framvekst. Det er nesten pinlig å måtte skrive dette, men Knausgård er verken mot sosial likhet eller likeverd mellom kjønnene, noe han har påpekt en rekke ganger og som med tydelighet framgår av hans bøker og essay, som for øvrig trykkes jevnlig i Klassekampen. Kulturdebatt er preget av heftig temperament og sårede sinn, men det tjener ikke til noe å omskrive historien og virkeligheten – og gjøre hvitt til svart.