Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20150413/ARTICLE/150419968

• Historisk møte mellom Cuba og USA lørdag • Fortsatt mye uavklart om framtida

Veien etter håndtrykket

Av Sissel Henriksen

Publiseringsdato: Mandag 13. april 2015

Seksjon: Utenriks

HISTORISK: Cubas president Raúl Castro og USAs president Barack Obama utvekslet håndtrykk i Panama by lørdag, en symbolsk gest for å vise viljen til å gjenopprette kontakten mellom landene. Foto: Jonathan Ernst, Reuters/NTB scanpix

MØTTES: Det var historisk sus over møtet mellom Barack Obama og Raúl Castro lørdag. Men mye er fortsatt uklart om veien framover.

AMERIKA

Bildet av Cubas president Raúl Castro og USAs president Barack Obama som symbolsk trykker hverandres hender står sentralt i nyhetsmeldingene fra toppmøtet i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) i Panama by i helga. Det var første gang på 59 år at en amerikansk og kubansk toppleder møttes.

FAKTA

OAS-toppmøtet:

• Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) avviklet sitt sjuende toppmøte i Panama by 10.–11. april.

• OAS har 35 medlemsland. Cuba ble suspendert i 1962, men møtte i år.

• Lørdag møttes Cubas president Raúl Castro og USAs president Barack Obama. Det var første gang på 59 år at en amerikansk og en kubansk statsleder møttes direkte.

• Fredag ble det kjent at USA vurderer å stryke Cuba fra lista over stater som støtter terrorisme.

Venezuela viktigst

Benedicte Bull, latinamerikakjenner og professor ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo, mener imidlertid at dette møtet ikke var det viktigste som skjedde på toppmøtet.

– Det viktigste nye mener jeg var at Obama offentlig gikk tilbake på at Venezuela er en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet, sier hun.

– Håndtrykket mellom Obama og Castro er bare symbolikk, som befester en prosess som egentlig begynte i desember, da Obama gikk ut og varslet endringer i USAs Cuba-politikk.

– USA har ikke fjernet alle restriksjoner, men det har blant annet blitt lettere å reise og sende penger fra USA til Cuba, og det er åpnet for telecomsamarbeid, som kan gi Cuba bedre mobildekning og internett. Men selve blokaden ligger fast, og den er lovfestet, slik at det er Kongressen som må omgjøre den. Det er nok lettere for Obama å få fjernet Cuba fra lista over land som støtter terror.

Presset av Latin-Amerika

Bull trekker trådene tilbake til toppmøtet i 2009, da de latinamerikanske landene mot USAs vilje bestemte at Cuba skulle inviteres inn i OAS igjen, etter at Cuba har vært suspendert siden 1962.

Cuba selv har ikke vært så ivrige etter å gjenoppta plassen i OAS, som de ser som et redskap for USAs dominans. De vil heller jobbe innenfor den latinamerikanske organisasjonen Celac og ser også søramerikanske Unasur som en viktig organisasjon.

Før OAS-toppmøtet i Colombia i 2012 gjorde Obama det klart at han ikke ville stille dersom Cuba deltok.

– Da Panama i fjor inviterte Cuba til årets toppmøte, ble det vanskelig for Obama, sier Bull og viser til at USA jobber hardt for å holde oppe OAS som en viktig interamerikansk organisasjon.

– Obama kunne eventuelt stille selv om Cuba kom og vise at Latin-Amerika gjør som de vil. Hadde Obama droppa å komme, ville det vært en spiker i kista for toppmøteprosessen knytta til OAS. Panamas toppmøteinvitasjon til Cuba satte dermed fart i omleggingen av USAs Cuba-politikk, sier Bull.

Maduro: En ny æra

USAs sanksjoner mot Venezuela ble en ny kjepp i hjulene for supermakta foran toppmøtet, og det var på et tidspunkt snakk om at Venezuelas president Nicolás Maduro ikke ville stille. På møtet i Panama by gikk den ene latinamerikanske statslederen etter den andre på talerstolen og tok avstand fra USAs stempling av Venezuela som en sikkerhetstrussel.

Både Brasils Dilma Rousseff og Argentinas Christina Kirchner kritiserte USAs sanksjoner mot Venezuela, og Bolivias Evo Morales kritiserte USA for å ville destabilisere og skape kaos og for å fortsette å se Latin-Amerika og Karibia som sin bakgård.

– Det kan virke som om noen av disse talene var skrevet på forhånd og mest myntet på eget hjemmepublikum, sier Benedicte Bull.

USA forsøkte nemlig å tone ned Venezuela-konflikten i forkant av møtet, og Det hvite hus sa at regjeringen egentlig ikke mener at Venezuela er en trussel mot USA. Obama og Venezuelas Maduro hadde også en kort prat på møtet, der Obama ifølge Det hvite hus skal ha gjentatt at USA ikke er interessert i å true Venezuela. Maduro har gjentatte ganger bedt USA om å oppheve sanksjonene mot Venezuela.

– Det er interessant at Maduro etterpå sa at dette betyr en ny æra for forholdet mellom de to landene, sier Bull.

Maduro sa lørdag også til tv-kanalen Telesur at han ser muligheten for en dialogprosess med USA i etterkant av toppmøtet.

– Har Obama slått retrett i Venezuela-politikken?

– Jeg tenker at det er en retrett, men at dette er det han egentlig har ment hele tida. Han måtte si at Venezuela er en trussel for å innføre sanksjoner, og han innførte sanksjoner for å tekkes republikanerne. Jeg tror faktisk at Obama prøver å være en multilateral samarbeidspartner, men ikke har prioritert Latin-Amerika. Jeg oppfatter at han gir litt mer blaffen etter mellomvalget og kjører saker han har villet kjøre, som atomavtalen med Iran og Cuba-tilnærminga, sier Bull.

sissel.henriksen@klassekampen.no

UNDERSAK

Kan bli sak i presidentvalgkamp

USAs Cuba-politikk kan også bli sentral i kampen om hvem som velges til USAs neste president i 2016.

Hillary Clinton, som er favoritt til å bli Demokratenes kandidat og som var ventet å lansere sitt kandidatur i går, står støtt på samme linje som Obama. På republikansk side er det mer usikkert hvem som blir presidentkandidat, men Washington Post påpekte i en artikkel i desember i fjor at det er stor sannsynlighet for at uansett hvem det blir, så vil vedkommende være på kollisjonskurs med Clinton.

Antatt aktuelle kandidater som Jeb Bush og Marco Rubio, begge fra Florida, gikk tidlig ut mot Obamas omlegging av Cuba-politikken.

– Jeg synes ikke vi skal forhandle med et undertrykkende regime om å gjøre endringer i forholdet mellom oss, sa Jeb Bush i desember, mens Marco Rubio karakteriserte Obamas nye Cuba-politikk som «det siste i en lang rekke av mislykkede forsøk fra Obama på å forsone seg med kjeltringregimer for enhver pris».

Tea Party-senatorene Ted Cruz (Texas) og Rand Paul (Kentucky), de første republikanerne til å annonsere sitt presidentkandidatur, er på kollisjonskurs med hverandre. Cruz er selv av kubansk herkomst og raser mot demokratenes nye Cuba-politikk, mens Paul har pådratt seg sinne i eget parti – ikke minst fra Cruz – ved å støtte Obama entusiastisk i spørsmålet.