Print URL: http://www.klassekampen.no/article/20140429/ARTICLE/140429959

Grunnlovsdrama

Av Bjørgulv Braanen

Publiseringsdato: Tirsdag 29. april 2014

Seksjon: Meninger

Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix

VEDTAK: Bare uker gjenstår før Stortinget skal gå til vedtak.

FOKUS

Debatten om en omfattende revisjon av Grunnloven går nå inn i sine avgjørende uker i Stortinget. Fremdeles er svært mye uklart. Det kan ende med en full revisjon i tråd med Lønning-utvalgets forslag fra 2012 (der en full katalog med menneskerettigheter skrives inn i Grunnloven), en begrenset innskriving, eller rett og slett en utsettelse. I går skrev tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet i Aftenposten at grunnlovsendringer må være veloverveide. De folkevalgte må ha rikelig tid til å tenke over forslagene og vurdere om de er riktige. Han skriver at ingen vil klandre Stortinget hvis de nå velger å være forsiktige og lar være å endre Grunnloven i den skala det er lagt opp til.

På et møte i regi av Norske Pen i forrige uke sa Michael Tetzschner (H) at han i tida som gjensto vil arbeide for å renske ut det han karakteriserte som «slagget» i de foreliggende grunnlovsforslagene. Med det mente han uforpliktende politiske ambisjoner, som i realiteten ikke gir noen rettigheter. Disse delene karakteriserte han som «Disney-regler». Allerede Carl I. Hagen hadde liknende innvendinger som medlem av Lønning-utvalget. I en dissens skrev han at han lenge hadde vært usikker på om det var fornuftig og hensiktsmessig med en blandingsgrunnlov, der klare rettsregler blandes sammen med uforpliktende programerklæringer og symbolske langsiktige målsettinger. «Hvis en grunnlov fylles med idealistiske mål og programerklæringer som de fleste anser for å være urealistiske drømmer uten rettsvirkninger, så kan det medføre at også de sentrale rettighetene svekkes, både i omdømme og reell rettsvirkning», mente Hagen. Nå har Tetzschner tatt opp denne tråden, og det skal bli interessant å se om han kommer noen vei med dette i de to ukene som gjenstår. For det er tvilsomt om Ap har noe å gi her. Uansett har Tetzschner stilt krav om breie og velbegrunnede merknader til noen av de mest omstridte paragrafene som betingelse for å akseptere dem. Spørsmålet er bare om Stortinget har tid til å gå gjennom dette så grundig som Tetzschner ønsker.

Det som er det mest alvorlige nå er ikke politisk uenighet, men at det hersker så stor forvirring om hva endringene egentlig vil bety. Arne Fliflet sier for eksempel at det aktuelle forslaget om å grunnlovsfeste prøvingsretten, som tidligere er framstilt som en rein kodifisering av dagens praksis, åpner for at domstolene kan agere som «overhus» og erklære en lov ugyldig i sin helhet. Han viser til Sverige, som har en mer avdempet formulering på dette punktet. Det er også påpekt at det er Høyesterett selv som har innført prøvingsretten, og at de folkevalgte nå har en unik mulighet til selv å drøfte hvordan den skal praktiseres. Finland har for eksempel en annen ordning, der parlamentet selv nedsetter et grunnlovsutvalg som vurderer om påtenkte lover er i overensstemmelse med grunnloven.

Selv har jeg vært i tvil om det er riktig å ta inn menneskerettighetskatalogen i Grunnloven, men jeg har kommet til at det er riktig. Mange sier at det ikke spiller noen rolle, fordi vi uansett er forpliktet av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) og Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD). Men Grunnloven bør inneholde de rettighetene og de forpliktelsene vi mener er riktige og nødvendige. Den må være en fullverdig konstitusjon, også i en situasjon der for eksempel det europeiske domstolssystemet bryter sammen, som følge av konflikter og krig. Da må Grunnloven fremdeles stå der. Men det vi skal ta inn, bør i størst mulig grad være forpliktende rettigheter. Ting vi virkelig er enige om skal gjelde som ufravikelige rammer, kjøreregler og begrensninger for det norske demokratiet.