Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no


Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Torsdag 27. april 2017
• I går ble det kjent at det rødgrønne byrådet i Oslo kjøper tilbake energikonsernet Hafslund med sikte på å sikre hovedstadens krafttilførsel på offentlige hender. Fram til i går har kommunen eid...
Onsdag 26. april 2017
• Trass i massiv motstand og sterk lokal mobilisering gjekk helseminister Bent Høie måndag inn for å legge ned akuttkirurgien ved Odda sjukehus i Hordaland. Dermed legg han opp til å svekke tilbodet ved nok eit lokalsjukehus. Rett nok vernar...
Tirsdag 25. april 2017
• Den uavhengige sentrumskandidaten Emmanuel Macron og Front Nationals Marine Le Pen gikk søndag videre til andre runde i det franske presidentvalget. Med 23,8 prosent av stemmene gikk Macron seirende ut...
Mandag 24. april 2017
• Fra og med 3. april har landets Nav-kontorer avviklet sine kølappsystemer. Nå skal det ikke lenger være mulig å møte opp uanmeldt på Nav med mindre man har såkalte «akuttbehov», som for eksempel at man...
Lørdag 22. april 2017
• Statistisk sentralbyrås «Norsk mediebarometer 2016» forteller om til dels store endringer i nordmenns medievaner. Tidligere var papiravisene og fjernsynet de dominerende mediene i Norge, med en daglig publikumsoppslutning på over 80...
Fredag 21. april 2017
• VG har på lederplass gått mot tiggeforbud etter NRKs opprulling av de rumenske bandene i Bergen, som under dekke av tigging, driver organisert kriminalitet, menneskehandel, prostitusjon og salg av narkotika. VG begrunner sin holdning slik:...
Torsdag 20. april 2017
Politikere ivrer for å få inn Ipader i skolen tidligst mulig. Det går stikk imot rådene fra forskere og dataguruer.
Torsdag 20. april 2017
• Ap har falt på målingene, fra 36,6 prosent i oktober i fjor til rundt 31 prosent i dag. I samme periode har Sp fosset fram. Det har fått noen Oslo-aviser og deres kommentatorer til å mene at Aps problem er at partiet ikke markerer seg nok...
Onsdag 19. april 2017
• Storbritannias konservative statsminister Theresa May annonserte i går at hun skriver ut nyvalg i juni. Hun har tidligere avvist muligheten for dette, men forklarte i talen utenfor Downing Street 10 i går hvorfor hun likevel har kommet til...
Onsdag 12. april 2017
• Samfunnet vi lever i, er skapt av naturen, evolusjonen og den menneskelige historien. Verken menneskelivet eller samfunnet er perfekt. Vi bør derfor heller ikke ha noen ambisjon om å skape perfekte, allmenngyldige systemer. Kanskje vi må...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk