Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Fredag 23. februar 2018
• Alle som har pusset opp hjemme eller sittet i et borettslagsstyre, vet at det i byggeprosjekter kan tilkomme ekstra utgifter. Kanskje var ikke grunnen som antatt, det elektriske anlegget måtte i tillegg oppgraderes, eller arbeidet tok...
Torsdag 22. februar 2018
• Den generelle kriminaliteten i samfunnet øker ikke, men det er urovekkende at flere barn og ungdom trekkes inn i kriminelle miljøer. En oppsummering fra Sør-Vest politidistrikt, som er omtalt i Stavanger Aftenblad, viser at kriminaliteten...
Onsdag 21. februar 2018
• Arbeiderpartiets stortingsgruppe har utformet en liste med «forutsetninger» som må innfris før partiet kan godkjenne EUs tredje energimarkedspakke, inkludert tilslutning til det overnasjonale energibyrået Acer. Det er høyst uklart hvem det...
Tirsdag 20. februar 2018
• Økonomiprofessor Dani Rodrik skriver i en artikkel i Project Syndicate om den doble trusselen mot det som gjerne kalles det «det liberale demokratiet». Rodrik hevder at det under de fleste demokratiske gjennombrudd er to krefter på banen.
Mandag 19. februar 2018
• I desember 2002 døde to afghanere i amerikansk fangenskap i et militæranlegg i Bagram. Amerikanske soldater lenket fangene til taket, og slo og sparket dem over flere dager til de til slutt døde. Den ene fangen, drosjesjåføren Dilawar...
Lørdag 17. februar 2018
• Norge er midt inne i en større forsvarsdebatt der det er påvist store svakheter i den nasjonale forsvarsevnen. De militære even­tyrene i Afghanistan og Libya er sterkt omstridt og har ikke gitt landet større trygghet – snarere tvert imot.
Fredag 16. februar 2018
• I 2015 fikk Høyre/Frp-regjeringen med støtte fra Venstre flertall for å endre arbeidsmiljøloven slik at det ble enklere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig. Forslaget ble begrunnet med de mest fantasifulle argumenter fra daværende...
Torsdag 15. februar 2018
• Fylkestinget i Vest-Agder vedtok denne uka å bevilge 25 millioner kroner til etableringen av et nytt kunstmuseum i en ombygd kornsilo i Kristiansand. Det har lenge stått strid om dette prosjektet. Den har handlet om på hvilke premisser det...
Onsdag 14. februar 2018
• Utenriksdepartementet har bedt lovavdelingen i Justisdepartementet om en ny vurdering av forslaget om å knytte Norge til EUs energiregulatorbyrå, Acer. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at lovavdelingen skal vurdere om norsk...
Tirsdag 13. februar 2018
• Tidligere professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved Universitetet i Tromsø, Nils Aarsæther, skriver i Aftenposten at stortingsvedtaket om å slå sammen Finnmark og Troms, på tvers av fylkestingsvedtak, er et stort feilgrep.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk