Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Lørdag 21. oktober 2017
• Det begynner å avtegne seg et mønster for hvordan offentlige tjenester bygges ned og overlates til private. I forslaget til statsbudsjett har regjeringen foreslått å bevilge 165 millioner kroner for å sikre postombæring fem dager i uka.
Fredag 20. oktober 2017
• Nordland fylkesting går enstemmig inn for at Norge ikke bør avgi suverenitet i energimarkedet til EUs energibyrå Acer, skriver Nationen denne uka. Acer står for Agency for the Cooperation of Energy Regulators og har som mål å etablere og...
Torsdag 19. oktober 2017
• I en debatt i NRK Dagsnytt 18 denne uka med Nationens redaktør Irene Halvorsen gjentok kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) en rekke ganger at en av begrunnelsene for at hun går inn for å kutte pressestøtten med over 25 millioner...
Onsdag 18. oktober 2017
• I kjølvannet av de omfattende overgrepsanklagene mot Hollywood-toppen Harvey Weinstein har kvinner verden over grepet til sosiale medier for å vise sin motstand mot seksuell trakassering. Under emneknaggen #metoo (meg også) har...
Tirsdag 17. oktober 2017
• Det framlagte statsbudsjettet for 2018 legger opp til en massakre for Frivillighets-Norge. Kuttene skjer delvis ved redusert momskompensasjon for frivillige organisasjoner til tross for at et samlet storting så seint som i juni i år stilte...
Mandag 16. oktober 2017
• Etter at Høgre og Framstegspartiet kom til makta i 2013 starta dei ei såkalla avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reforma). Reforma skulle innebera at offentlege verksemder får redusert løyvingane med 0,5 prosent kvart år,...
Lørdag 14. oktober 2017
• Det gikk et lettelsens sukk i en rekke europeiske hovedsteder i mars, da det nederlandske valget endte med seier for statsminister Mark Rutte og hans høyreliberale parti VVD. I mai fulgte Frankrike opp med seier for Emmanuel Macron i siste...
Fredag 13. oktober 2017
• USAs president Donald Trump vil i dag kunngjøre hva han vil gjøre med atomavtalen med Iran som han gjentatte ganger har kalt «den verste avtalen noensinne». Avtalen med Iran ble framforhandlet av USA, Russland, Kina, Storbritannia,...
Torsdag 12. oktober 2017
• Konsernsjef Eldar Sætre varsla denne veka at Statoil er i ferd med å bli omskapt frå eit oljeselskap til eit breitt energiselskap. No er det ikkje ein grøn revolusjon Sætre skildrar i ein kronikk i Aftenposten: Statoil skal framleis...
Onsdag 11. oktober 2017
• Laurdag avslørte Klassekampen at USA legg opp til at amerikanske soldatar skal vera på Værnes i Trøndelag i lang tid. Amerikanske dokument omtalar stasjoneringa av soldatar som «vedvarande». Måndag skreiv vi at USA også planlegg...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk