Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Mandag 26. juni 2017
• Valgkampen fram mot stortingsvalget er i gang. Facebook vil bli en viktig arena for partiene, fordi så mange av oss bruker tid der. Her kan partiene målrette budskap inn mot utvalgte grupper for en rimelig penge. Å mestre denne kunsten kan...
Lørdag 24. juni 2017
• Høyres spinndoktorer kan fortelle oss at Ap har mistet sin viktigste valgkampsak fordi arbeidsledigheten har hatt en svakt synkende tendens de siste månedene, akkurat som valget handler om de økonomiske konjunkturene, der alle regjeringer...
Fredag 23. juni 2017
• Donald Trumps spesialrådgiver Jason Greenblatt og presidentens svigersønn Jared Kushner besøkte denne uka Midtøsten. Der hadde de samtaler med Israels statsminister Benjamin Netanyahu og den palestinske presidenten Mahmoud Abbas for igjen...
Torsdag 22. juni 2017
• Krigen i Syria har gått inn i en ny fase etter at USA søndag skjøt ned et syrisk kampfly nær byen Tabqa, vest for Raqqa. USA har begrunnet engasjementet i Syria med kampen mot Den islamske staten (IS), men nå rettes våpnene også mot...
Onsdag 21. juni 2017
• Landmaktutredningen, som ble presentert mandag, er ledet av brigader Aril Brandvik, men er utarbeidet under tett oppfølging av politisk ledelse i Forsvarsdepartementet. Dette er ikke en frittstående studie om hvilken rolle landmakten skal...
Tirsdag 20. juni 2017
• I Dagens Næringsliv 7. april i år spør økonomiprofessor Bård Harstad om selve demokratiet står i veien for å løse vår tids største problemer. Slik vi forstår ham, er demokrati i og for seg helt greit, bortsett fra at velgerne har en...
Mandag 19. juni 2017
• For hver dag som går, kommer det nye grufulle detaljer om onsdagens brannkatastrofe i Kensington i London. Det første offeret som ble identifisert, var den syriske flyktningen Mohammed Alhajali (23), som kom til Storbritannia i 2014 og...
Lørdag 17. juni 2017
• I danske Legoland i Billund kan man kjøpe seg et «quick pass» i form av en liten robot kalt Q-bot som gjør det mulig å gå rett forbi den lange køen. Den vanlige inngangsbilletten for et barn koster 339 danske kroner. Betaler man...
Fredag 16. juni 2017
• Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) sier at de norske spesialsoldatene i Syria «selvfølgelig opererer i henhold til folkeretten» og at oppdraget har «folkerettslig forankring». Hun viser til at irakiske myndigheter har bedt om...
Torsdag 15. juni 2017
• «Med rot i de lange linjene og krigshistoria er det lett å hevda at ein stat som ikkje hegnar om tryggleiken sin, ein gong vil gå til grunne. Med rot i dagens røyndom er det likevel ikkje mangel på militærmakt som held oss frå å løyse vår...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk