Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Mandag 16. juli 2018
• Et bilde av havna i Bergen på en vindstille og vakker sommerdag har skapt debatt: Bildet, som først ble publisert i Bergens Tidende, viser et grått røykteppe som stiger opp fra en rekke cruiseskip og tåkelegger Bergen sentrum. Skyen...
Lørdag 14. juli 2018
• Det begynte ikke bra. Allerede på flyturen over Atlanterhavet startet president Donald Trump ordkrigen med sine europeiske Nato-allierte: «Nato-land må betale MER, USA må betale MINDRE. Veldig urettferdig!» tvitret presidenten i kjent...
Fredag 13. juli 2018
• I andre kvartal i år hadde flyselskapet Norwegian et resultat på 369,6 millioner kroner før skatt. Det er det beste i selskapets historie, og pilene peker oppover. Folk flyr mer, og flere velger å fly med Norwegian. I torsdagens utgave av...
Torsdag 12. juli 2018
• Medan feriefolk flest nyt den varmaste sommaren i manns minne over store delar av landet, opplever bøndene i Midt-Norge og i aust og sør den verste tørkesommaren sidan 1947. Det betyr at dei færraste i næringa har opplevd noko liknande.
Onsdag 11. juli 2018
• I oppstyret etter avgangen til den britiske ministeren David Davis mandag kveld, hadde BBC følgende glipp: Under en sending med overskriften «Brexit-minister går av», snek det seg inn nyheter fra redningsoperasjonen i Thailand der det ble...
Tirsdag 10. juli 2018
• Det har ulmet lenge i debatten om sykelønnsordningen. På høyresida har mange lenge ment at dagens ordning med full lønn fra dag én under sykdom er for «sjenerøs». I mange år har avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fungert som...
Mandag 9. juli 2018
• I høst skal Aps arbeidslivsutvalg, ledet av Arild Grande, legge fram sine forslag til en fornyet arbeidslivspolitikk for partiet. For mange på venstresida blir en blankpusset arbeidslivspolitikk sett på som en viktig del av strategien for...
Lørdag 7. juli 2018
• Da Donald Trump kastet seg inn i den republikanske primærvalgkampen, utløste det et gigantisk latterbrøl fra mange toneangivende kommentatorer i større medier. Alle så på kandidaturet som en vits, noe som kom til å krasjlande som en av de...
Fredag 6. juli 2018
• Høsten 2010 mottok daværende miljøvernminister Erik Solheim (SV) NOU-en «Tilpassing til eit klima i endring». Utredningen var krystallklar i sin oppsummering: Tempoet og omfanget av klimaendringene er «nytt og ukjend i historisk tid» og...
Torsdag 5. juli 2018
• Nettsida holderdeord.no legger jevnlig ut oversikt over hvordan partiene på Stortinget stemmer. Nå er oversikten over sesjonen 2017–2018 klar. Oversikten er basert på en rein opptelling av antall saker de ulike partiene har stemt sammen i,...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk