Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Torsdag 14. desember 2017
• Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterte i går inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger i Norge. Det mest uvanlige og dramatiske, hvis utviklingen fortsetter, er at alle husholdninger hadde en kraftig realinntektsnedgang i 2016,...
Onsdag 13. desember 2017
• Statsminister Erna Solberg (H) har fått kritikk for at hun ikke klappet under nobelseremonien. Det er det ingen grunn til å kritisere henne for. Den norske regjeringen har både fratatt prisvinnerne i Ican økonomisk støtte og har konsekvent...
Tirsdag 12. desember 2017
• Venstre-leder Trine Skei Grande går inn i regjeringsforhandlinger med Høyre og Frp med et splittet parti i ryggen. Elleve av landsstyremedlemmene stemte mot regjeringsforhandlinger, mens 24 stemte for. NRK melder at én av stemmene var...
Mandag 11. desember 2017
• «Dere har ikke satt dere inn i de faktiske forholdene», skrev forfatter Per Petterson i Aftenposten forrige mandag, med kulturminister Linda Hofstad Helleland som adressat. Foranledningen var regjeringens ønske om å frata...
Lørdag 9. desember 2017
• Stortinget sette torsdag eit førebels punktum for kommune- og regionreformene. Etter desse vedtaka vil Norge ha gått frå 428 til 359 kommunar og frå 19 til 11 fylke. Samanslåing av kommunar har vore eitt av dei viktigaste...
Fredag 8. desember 2017
• «Hvorfor fortsetter verdens nasjoner å ydmyke Israel ved å nekte å plassere sine ambassader i hovedstaden Jerusalem», spør Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisa Dagen. I en leder­artikkel om Donald Trumps anerkjenning av Jerusalem...
Torsdag 7. desember 2017
• Holocaustsenteret offentliggjorde denne uka en undersøkelse av fremmedfiendtlige holdninger i Norge. Rapporten viser at det fortsatt finnes stereotypiske forestillinger om jøder, men at de er mindre utbredt enn før. I 2011 var det 19...
Onsdag 6. desember 2017
• Aftenposten har avdekket at over 200 norske kommuner har hatt avtale med selskapet Orange Helse om levering av helsevikarer og andre tjenester. Selskapet har fakturert det offentlige Norge nær 1 milliard kroner de siste ti årene. Selskapet...
Tirsdag 5. desember 2017
• Partiene kappes om å fortelle hvor sterkt de prioriterer kommuneøkonomien. Samtidig innfører staten stadig flere pålegg og regler som kommunene er forventet å følge opp, og utgiftene, blant annet knyttet til eldrebølgen, øker.
Mandag 4. desember 2017
• Arbeidarpartiet er i ei djup krise, og situasjonen er verre enn etter katastrofevalet i 2001, sa tidlegare partisekretær Martin Kolberg til Klassekampen laurdag. Han fryktar at Ap er i ferd med å gløyme det ideologiske grunnlaget, og...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk