Onsdag 9. april 2014
Stortinget. Foto: Vegard Grøtt, NTB scanpix
Stortinget har alltid siste ord
På Stortinget og i hovudstadens juridiske andedam er det usemje om grunnlovsforslaga om modernisering av menneskerettane i Grunnlova (Klassekampen 1., 4., 5. og 8. april).

Kronikk Grunnlova

Striden står mellom anna om forslaget til ny § 114 om domstolanes rett og plikt til å prøve om lover strir mot Grunnlova og forslaget til ny § 115 om vilkåra for at Stortinget i lov kan avgrense menneskerettane i Grunnlova.

 

I Noreg er dette ein gammal debatt. Heilt sidan midten av 1800-talet har samfunnsaktørar krangla om Høgsteretts prøving av lover mot Grunnlova er ei krenking av folkestyret og Stortingets funksjon som lovgivar. I utgangspunktet kan dette sjå ut som eit spørsmål om maktfordelinga mellom Stortinget og Høgsterett. Mellom folkevald fleirtalsmakt og ikkje-valde embetsdommarar. Men spørsmålet er djupare enn som så. Det handlar om at heller ikkje Stortinget som lovgivar er heva over Grunnlova.

Alt i 1869 sette dåverande høgsterettsjustitiarius Peder Carl Lasson skapet på plass. Han peikte på det heilt grunnleggjande at Grunnlovas funksjon er å trekke opp grensene for Stortingets lovgivingsmakt. Om Stortinget er usamd i Høgsteretts tolking av Grunnlova, ja så kan Stortinget alltid gå om «den Udvei, Grundloven selv anviser i § 112, nemlig at appellere til Folkesuverainiteten, – det høieste Tribunal, som under en fri Forfatning kan haves, …». Lassons poeng var at det ikkje var Stortinget som lovgivar, men folket som var den øvste makta etter Grunnlova. Akkurat det bør ikkje vere omstridt i dag heller. Det norske konstitusjonelle systemet er innretta slik at Høgsterett kan kontrollere om Stortinget held seg innanfor Grunnlovas grenser. Men Stortinget kan alltid overstyre Høgsterett igjen ved å endre Grunnlova, noko som krev særskilt demokratisk grunnlag i form av to tredels fleirtal og mellomliggande val.

Det inneverande Stortinget skal ta stilling til to grunnlovsforslag som går direkte mot to høgsterettsdommar i 2010, og der Høgsterett meinte at Stortinget gikk utanfor Grunnlovas grenser (§ 97 og § 106). Grunnlovsforslaga viser at systemet fungerer. Det er difor ikkje rett at Stortinget gir frå seg makta til domstolane. Stortinget kan alltid appellere til folkesuvereniteten.

Spørsmålet om den føreslåtte § 115 dreier seg om domstolsprøvingas grenser. Paragrafen inneheld vurderingskriteria for domstolanes tolking av menneskerettane og balanseringa mot Stortingets grunngiving for inngrep. Det kan rettast innvendingar mot måten den føreslåtte paragraf 115 er utforma på. Innvendingane bør likevel ikkje hindre vedtakinga av paragrafen. Alternativet er at Stortinget vedtar ei rekkje nye menneskerettar, men utan å vedta den paragrafen som seier noko om vilkåra for domstolanes kontroll med Stortingets lovvedtak. Menneskerettane i Grunnlova vil då bli ståande nakne og utan atterhald. Då vil det bli opp til Høgsterett sjølv å finne balansen mellom individvern og fleirtalsmakt. Og er det ikkje akkurat det motstandarane av den nye paragraf 115 ønskjer å hindre?

 

I staden bør Stortinget nytte høvet til å seie noko i førearbeida om korleis dei to nye paragrafane skal tolkast, slik Fredrik Sejersted tok til orde for i gårsdagens avis. Det er ingen grunn til at Stortinget som grunnlovsgivande makt skal gå stille i dei konstitusjonelle dørene. Samstundes er det grenser for kva føringar Stortinget i førearbeida kan leggje på Høgsteretts tolking av Grunnlova.

Ved å vedta nye menneskerettar i Grunnlova, set Stortinget grenser for seg sjølv som lovgivande makt. Det er heile poenget med ei grunnlov. Nøyaktig korleis desse grensene kjem til å bli tolka i framtida kan vi derimot ikkje vite sikkert i dag. Det vi veit er at Stortinget kan alltid endre Grunnlova, igjen.

Eirik Holmøyvik er fyrsteamanuensis, Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen

eirik.holmoyvik@jur.uib.no

Artikkelen er oppdatert: 10. april 2014 kl. 14.15
Torsdag 17. august 2017
• Folk med høy inntekt og utdanning legger oftere stemmeseddelen i urna enn andre grupper. Basert på tall fra forrige stortingsvalg slår Statistisk sentralbyrå fast at personer i de laveste utdannings- eller inntektsgruppene bruker...
Onsdag 16. august 2017
• Investor Øystein Stray Spetalen sier til Dagsavisen at han er opptatt av sosial ulikhet, men at det er feil å snakke så mye om skatt. De sosiale forskjellene vil ikke bli mindre selv om skattesystemet endres, hevder han. Spetalen mener i...
Tirsdag 15. august 2017
• Denne uka gikk startskuddet for årets valgkamp. Så langt ser det ut som om Høyre har kommet best ut av startblokkene. Partiet forsøker å gjøre dette til et valg som skal handle om Erna Solberg, mens forskjellene til Ap og de rødgrønne...
Mandag 14. august 2017
• Nasjonalforsamlingen i Iran vedtok i går å sette av mer enn fire milliarder dollar til videreutvikling av landets rakettprogram. Vedtaket er ifølge nasjonalforsamlingens president Ali Larijani et svar på at USA i sommer innførte nye...
Lørdag 12. august 2017
• KrF presenterte denne uka en kravliste som Knut Arild Hareide tar med seg inn i forhandlinger om et eventuelt regjeringssamarbeid etter valget. Punktene spenner fra krav om taktskifte i distriktspolitikken til kontantstøtte, lærernorm,...
Fredag 11. august 2017
• De siste dagene har det blitt stadig vanskeligere å skille krigs­retorikken som kommer fra USA og Nord-Korea. Tirsdag uttalte president Donald Trump – på nærmest nordkoreansk vis – at Nord-Korea «vil bli møtt med ild og vrede som verden...
Torsdag 10. august 2017
• Denne uka går fristen ut for Norske Skogs gjeldsforhandlinger. For alle oss som står utenfor, er det vanskelig å vite hvordan det går og hvordan en eventuell løsning vil kunne se ut. Et hovedproblem for Norske Skog, ved siden av den enorme...
Onsdag 9. august 2017
• Diskusjonen om norsk kultur og verdier – brunost og kristendom – har preget mediene i sommer. Utenriksjournalist Maren Sæbø skriver i Dagsavisen at hun ikke føler seg norsk med slike krav. Hun er ateist, kan ikke gå på ski, liker ikke...
Tirsdag 8. august 2017
• VG har i en automatisk telefonundersøkelse spurt et utvalg om man kan stole på Jonas Gahr Støres valgløfte om ikke å øke skattenivået med mer enn 15 milliarder kroner de neste fire årene. Hele 46,6 prosent av de spurte svarer ifølge...
Mandag 7. august 2017
• Politiske motstandarar reagerer kraftig på at Sylvi Listhaug har oppfordra lærarar til å melde frå til styresmaktene dersom asylsøkar-familiar reiser til heimlandet på ferie. KrF-leiar Knut Arild Hareide seier til dømes at Listhaug...

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk