Ja, det skrives stadig flere saker om sex i norske jenteblader. Men Ingunn Hegstad Ottersen, hovedfagsstudent i sosiologi, fant ut enda en ting da hun undersøkte to årganger av jentebladet Det Nye fra 1991 og 2001: Forholdet mellom antallet reportasjer om seksualitet og kjærlighet var det samme i de to årgangene.

– Endringen var dobbelt så mange reportasjer av begge typer, sier Ottersen til Klassekampen.

Det var tolv saker om sex og kjærlighet i 1991 mot 29 saker ti år senere. Det Nye er et av de bladene som har eksistert lengst i sin sjanger i Norge, og ble derfor valgt som objekt for undersøkelsen.

Singellivet

– Forskjellene mellom 1991 og 2001 gikk på temaer. Blant annet hadde singellivet blitt viktig i kjærlighetssakene. Det var ingen reportasjer om singellivet i 1991. Saker om singellivet kan sees i sammenheng med samfunnsendringer generelt med flere aktive og selvstendige kvinner, såpeoperaer som Sex og singelliv og boka om Bridget Jones, sier Ottersen.

I 2001 skrev Det Nye om alt fra ei jente som dater fire gutter på én kveld til frykten for å etablere seg. I reportasjen «Speeddating» handler det om hvordan de fire datene forløper. Jenta forteller fortløpende hva hun mener om guttene, mens de forteller hvordan de oppfatter henne.

– Det Nye har en positiv holdning til singellivet samtidig som det skrives om hvordan man kan få en kjæreste. Et paradoks kanskje, men mange single har jo lyst på en partner, og derfor kan man skrive om begge temaene på likt, sier Ottersen.

Bredere seksuell praksis

Sakene om seksualitet har også endret seg i den perioden Ottersen undersøkte.

– Det er mer bredde. Det vil si at flere praksiser omtales, men dette betyr ikke flere eksplisitte sexskildringer. Det var flest konkrete sextemaer i 2001, mens en sak fra 1991 om kvinner som forteller om sine sexfantasier beskriver sex veldig åpent, sier Ottersen.

I 1991 dreide det seg om sexdebatt og erotisk krydder. Ti år senere er stikkordene dildoer, gruppesex og hete sexopplevelser. I reportasjen «Få din egen dildoengel» er noen jenter på dildosalg, mens i reportasjen «Vilde og Markus: Trygt forhold med gruppesex» er det intervju med et par som praktiserer gruppesex med ukjente par som de møter gjennom internett.

– Hva så med kvinne- og mannsrollen. Er det noen endring på hvordan kjønnene representeres på et tiår?

– Kvinnen er tydeligere i 2001 enn i 1991, men hun var ikke passiv ti år tidligere. Generelt sett er hun den som har makten slik vi ser gjennom saken om kvinner som har flere seksualpartnere, sier Ottersen.

– Det er ingen stor forskjell på hvordan mannen framstår. Selv om kvinnen i større grad er aktiv er ikke mannen svak. I en sak om one night stands er det opp til begge to om det skal bli noe mer etter den kvelden, sier hun videre.

Mindre alene

– Hva betyr mer intimitetsstoff enn før?

– Før pratet man med venninner om disse tingene, men nå kan flere få fortelle sin historie siden vi har så mange medier. Det gjør at man ikke føler seg alene om det man opplever, sier Ottersen.

– Det kan være positivt å høre om hva ulike mennesker gjør. Samtidig tar Det Nye i en sak om telesexvertinner inn en ekspert som sier at dette kanskje ikke er noe for alle og enhver, sier hun videre.

Ottersen tror forandringene kan føre til at det blir stilt større krav til kvinner generelt, og gjøre at jenter føler de skal være aktive på alle områdene.

– Men det er positivt at det skrives om kjærlighet når det skrives om sex, understreker Ottersen.

@sitat:Det kan være positivt å høre om hva ulike mennesker gjør

Ingunn Hegstad Ottersen

@

Ja, det skrives stadig flere saker om sex i norske jenteblader. Men Ingunn Hegstad Ottersen, hovedfagsstudent i sosiologi, fant ut enda en ting da hun undersøkte to årganger av jentebladet Det Nye fra 1991 og 2001: Forholdet mellom antallet reportasjer om seksualitet og kjærlighet var det samme i de to årgangene.

– Endringen var dobbelt så mange reportasjer av begge typer, sier Ottersen til Klassekampen.

Det var tolv saker om sex og kjærlighet i 1991 mot 29 saker ti år senere. Det Nye er et av de bladene som har eksistert lengst i sin sjanger i Norge, og ble derfor valgt som objekt for undersøkelsen.

Singellivet
– Forskjellene mellom 1991 og 2001 gikk på temaer. Blant annet hadde singellivet blitt viktig i kjærlighetssakene. Det var ingen reportasjer om singellivet i 1991. Saker om singellivet kan sees i sammenheng med samfunnsendringer generelt med flere aktive og selvstendige kvinner, såpeoperaer som Sex og singelliv og boka om Bridget Jones, sier Ottersen.

I 2001 skrev Det Nye om alt fra ei jente som dater fire gutter på én kveld til frykten for å etablere seg. I reportasjen «Speeddating» handler det om hvordan de fire datene forløper. Jenta forteller fortløpende hva hun mener om guttene, mens de forteller hvordan de oppfatter henne.

– Det Nye har en positiv holdning til singellivet samtidig som det skrives om hvordan man kan få en kjæreste. Et paradoks kanskje, men mange single har jo lyst på en partner, og derfor kan man skrive om begge temaene på likt, sier Ottersen.

Bredere seksuell praksis
Sakene om seksualitet har også endret seg i den perioden Ottersen undersøkte.

– Det er mer bredde. Det vil si at flere praksiser omtales, men dette betyr ikke flere eksplisitte sexskildringer. Det var flest konkrete sextemaer i 2001, mens en sak fra 1991 om kvinner som forteller om sine sexfantasier beskriver sex veldig åpent, sier Ottersen.

I 1991 dreide det seg om sexdebatt og erotisk krydder. Ti år senere er stikkordene dildoer, gruppesex og hete sexopplevelser. I reportasjen «Få din egen dildoengel» er noen jenter på dildosalg, mens i reportasjen «Vilde og Markus: Trygt forhold med gruppesex» er det intervju med et par som praktiserer gruppesex med ukjente par som de møter gjennom internett.

– Hva så med kvinne- og mannsrollen. Er det noen endring på hvordan kjønnene representeres på et tiår?

– Kvinnen er tydeligere i 2001 enn i 1991, men hun var ikke passiv ti år tidligere. Generelt sett er hun den som har makten slik vi ser gjennom saken om kvinner som har flere seksualpartnere, sier Ottersen.

– Det er ingen stor forskjell på hvordan mannen framstår. Selv om kvinnen i større grad er aktiv er ikke mannen svak. I en sak om one night stands er det opp til begge to om det skal bli noe mer etter den kvelden, sier hun videre.

Mindre alene
– Hva betyr mer intimitetsstoff enn før?

– Før pratet man med venninner om disse tingene, men nå kan flere få fortelle sin historie siden vi har så mange medier. Det gjør at man ikke føler seg alene om det man opplever, sier Ottersen.

– Det kan være positivt å høre om hva ulike mennesker gjør. Samtidig tar Det Nye i en sak om telesexvertinner inn en ekspert som sier at dette kanskje ikke er noe for alle og enhver, sier hun videre.

Ottersen tror forandringene kan føre til at det blir stilt større krav til kvinner generelt, og gjøre at jenter føler de skal være aktive på alle områdene.

– Men det er positivt at det skrives om kjærlighet når det skrives om sex, understreker Ottersen.
@sitat:Det kan være positivt å høre om hva ulike mennesker gjør
Ingunn Hegstad Ottersen
@