Mandag 16. februar 2004
Urfolk i motbakke
To av tre russiske samer er uten arbeid, og behovet for korrekt informasjon om de arktiske urfolkene er stort. Et kontor i Murmansk tatt på seg å gjøre noe med begge deler.

Tre mindre folkegrupper i Nordvest-Russland, nenetser, vepser og samer, opplever at deres kultur er truet. Folkene, som alle har urfolkstatus, opplever stor arbeidsløshet, forverret økonomi og sosial nød.

To av tre samer er uten arbeid. I tillegg er vilkårene i reindrifta svært vanskelig for tiden, og det til tross for at Kolahalvøya har tilfredsstillende beitegrunnlag for rein.

De fleste av de 1700-1800 samene på Kola bor i Lovozero kommune der gruvene den siste tiden har måtte innskrenke slik at også samer er rammet.

Må ha info

For å forsøke å bøte på problemene ble urfolkenes informasjonskontor BIPO (Barents Indigenous Peoples Office) åpnet i Murmansk i oktober i fjor, med Roman G. Mikhalyuk som daglig leder.

Formålet med kontoret er blant annet å samle og spre informasjon om urfolkene i Barentsregionen og hjelpe lokale urfolksorganisasjoner med sikte på å skaffe penger til viktige prosjekter. Kontoret skal også være mellomledd og utveksle informasjon mellom Verdensrådet for urfolk (WCIP), Barentssekretariatet og andre offisielle institusjoner i Barentsregionen og generelt være servicekontor for urfolksinteresser i regionen

I fjor ble det bevilget 120.000 kroner til driften av kontoret.

Bekymret for framtida

Anna Prakhova, mangeårig framstående talskvinne for de russiske samene, deler bekymringene for framtiden. Etter hvert som Norge svekker bevilgningene til Barentssekretariatets virksomhet, kun 19 mill. kroner for 2004 mot 31 mill. kroner i 1997, blir det vanskelig å finansiere småskalaprosjekt.

– Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon, sier Prakhova til Klassekampen. En kunne også forvente at Russland som nå opplever økonomisk oppgang, gjorde noe radikalt for å forbedre livsvilkårene for folkene i nord. Men byggingen av olje- og gassanlegg kommer til å skje uten hensyn til krajnij sever, «det ytterste nord».

Kan hjelpe

Informasjonskontoret kan bli et trinn på veien mot en bedre hverdag for urfolkene i nord. Den prosessen startet for mange da Mikhail Gorbatsjov 1. oktober 1987 holdt sin kanskje mest berømte tale, nettopp i Murmansk. Etter talen ble det stilt store forventninger til at levevilkårene for de 26 urfolkene i nord kunne forbedres.

Urfolkene ble da også invitert til et møte i Kreml i mars 1989. Under møtet ble det lagt fram vitnemål som fastslo at hverdagen var til dels dramatisk for mange av de små folkene. En representant karakteriserte hverdagen slik: «Vi er den siste generasjonen fra taigaens folk, og tundraen er som duken til et gammelt telt.» (Kilde: Indigenous Peoples of the Soviet North. Document 67. IWGIA 1990:29).

Mikhail Gorbatsjov drømte om et annet Sovjet, men alt raste i grus og unionen kollapset i 1991. Den tidligere statssjefen ble i 1998 kreert æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han innrømmet her i en samtale at han ikke hadde lykkes i å forbedre hverdagen for landets urfolk. Køen av vanskelige oppgaver var så lang at systemet brøt sammen. De som kanskje har fått lide mest i ettertid, er nettopp urfolkene. Levealderen er mye lavere enn i Russland for øvrig, blant menn nede på 40-tallet.

Strider mot samarbeid

Til tross for det nyopprettede kontoret mener Anna Prakhova at urfolkenes situasjon blir neglisjert av bevilgende myndigheter.

– 2005 skal være urfolkenes år i Barentsregionen, forteller Anna Prakhova.

Men nedgangen i bevillinger til barentssamarbeidet er i strid med Barentserklæringen som ble underskrevet i Kirkenes 11. januar 1993.

Her fastslo ministrene «sin vilje til å styrke urbefolkningenes samfunn i Regionen, samt til å sikre at det samarbeid som nå er innledet, vil ta hensyn til urbefolkningenes interesser».

Anna Prakhova og andre russiske samer har båret på håpet om en annen livssituasjon. Men det vesle lyset som ble tent, står i fare for å slokne.

@sitat:Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon

Anna Prakhova

@

Tre mindre folkegrupper i Nordvest-Russland, nenetser, vepser og samer, opplever at deres kultur er truet. Folkene, som alle har urfolkstatus, opplever stor arbeidsløshet, forverret økonomi og sosial nød.

To av tre samer er uten arbeid. I tillegg er vilkårene i reindrifta svært vanskelig for tiden, og det til tross for at Kolahalvøya har tilfredsstillende beitegrunnlag for rein.

De fleste av de 1700-1800 samene på Kola bor i Lovozero kommune der gruvene den siste tiden har måtte innskrenke slik at også samer er rammet.

Må ha info
For å forsøke å bøte på problemene ble urfolkenes informasjonskontor BIPO (Barents Indigenous Peoples Office) åpnet i Murmansk i oktober i fjor, med Roman G. Mikhalyuk som daglig leder.

Formålet med kontoret er blant annet å samle og spre informasjon om urfolkene i Barentsregionen og hjelpe lokale urfolksorganisasjoner med sikte på å skaffe penger til viktige prosjekter. Kontoret skal også være mellomledd og utveksle informasjon mellom Verdensrådet for urfolk (WCIP), Barentssekretariatet og andre offisielle institusjoner i Barentsregionen og generelt være servicekontor for urfolksinteresser i regionen

I fjor ble det bevilget 120.000 kroner til driften av kontoret.

Bekymret for framtida
Anna Prakhova, mangeårig framstående talskvinne for de russiske samene, deler bekymringene for framtiden. Etter hvert som Norge svekker bevilgningene til Barentssekretariatets virksomhet, kun 19 mill. kroner for 2004 mot 31 mill. kroner i 1997, blir det vanskelig å finansiere småskalaprosjekt.

– Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon, sier Prakhova til Klassekampen. En kunne også forvente at Russland som nå opplever økonomisk oppgang, gjorde noe radikalt for å forbedre livsvilkårene for folkene i nord. Men byggingen av olje- og gassanlegg kommer til å skje uten hensyn til krajnij sever, «det ytterste nord».

Kan hjelpe
Informasjonskontoret kan bli et trinn på veien mot en bedre hverdag for urfolkene i nord. Den prosessen startet for mange da Mikhail Gorbatsjov 1. oktober 1987 holdt sin kanskje mest berømte tale, nettopp i Murmansk. Etter talen ble det stilt store forventninger til at levevilkårene for de 26 urfolkene i nord kunne forbedres.

Urfolkene ble da også invitert til et møte i Kreml i mars 1989. Under møtet ble det lagt fram vitnemål som fastslo at hverdagen var til dels dramatisk for mange av de små folkene. En representant karakteriserte hverdagen slik: «Vi er den siste generasjonen fra taigaens folk, og tundraen er som duken til et gammelt telt.» (Kilde: Indigenous Peoples of the Soviet North. Document 67. IWGIA 1990:29).

Mikhail Gorbatsjov drømte om et annet Sovjet, men alt raste i grus og unionen kollapset i 1991. Den tidligere statssjefen ble i 1998 kreert æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han innrømmet her i en samtale at han ikke hadde lykkes i å forbedre hverdagen for landets urfolk. Køen av vanskelige oppgaver var så lang at systemet brøt sammen. De som kanskje har fått lide mest i ettertid, er nettopp urfolkene. Levealderen er mye lavere enn i Russland for øvrig, blant menn nede på 40-tallet.

Strider mot samarbeid
Til tross for det nyopprettede kontoret mener Anna Prakhova at urfolkenes situasjon blir neglisjert av bevilgende myndigheter.

– 2005 skal være urfolkenes år i Barentsregionen, forteller Anna Prakhova.

Men nedgangen i bevillinger til barentssamarbeidet er i strid med Barentserklæringen som ble underskrevet i Kirkenes 11. januar 1993.

Her fastslo ministrene «sin vilje til å styrke urbefolkningenes samfunn i Regionen, samt til å sikre at det samarbeid som nå er innledet, vil ta hensyn til urbefolkningenes interesser».

Anna Prakhova og andre russiske samer har båret på håpet om en annen livssituasjon. Men det vesle lyset som ble tent, står i fare for å slokne.
@sitat:Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon
Anna Prakhova

@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.26
Onsdag 20. september 2017
INTRIGAR: Fylkesordførar og Giske-venn Tore O. Sandvik meiner skuffa Ap-rådgivarar er anonyme intrigemakarar. – Nokon må tøyla rådgivarane, seier han.
Tirsdag 19. september 2017
STILLE I FJØSET: Tidlegare Ap-topp Helga Pedersen meiner partiet må innsjå at dei ikkje nådde gjennom med distrikts­politikken.
Mandag 18. september 2017
NÅR UT: Regjeringen har nådd millioner av potensielle asylsøkere med skremme­budskap via Facebook, hørespill og tegneserier. Å framstille nordmenn som rasister er ett av virkemidlene som brukes.
Lørdag 16. september 2017
PÅ STEINGRUNN: KrF må stå ved det partiet lova før valet, meiner fleire av partiets talent. No byrjar kampen om framtidas KrF.
Fredag 15. september 2017
CV: Høgare utdanning og erfaring frå offentleg sektor og organisasjonslivet kjenneteiknar det store fleirtalet av Aps stortingsrepresentantar. Politikarar frå privat sektor er ein minoritet.
Torsdag 14. september 2017
ENIGE: KrFs vippeposisjon kan bety et politisk skifte i velferds­politikken. Nå er de klare for å gå sammen med Rødt om å stanse veksten i kommersielle velferds­selskaper.
Onsdag 13. september 2017
BYGDEOPPRØR: Ap taper stort i distriktene. En rekke fylkesledere mener partiet har inngått for mange forlik med de borgerlige.
Tirsdag 12. september 2017
UENIGHET: Det blir oppvask i Arbeiderpartiet etter det dårligste valget på 16 år. Flere kilder forteller om sand i partiets valgkampmaskineri.
Mandag 11. september 2017
SV legger sperregrensespøkelset bak seg. Partiet nærmer seg seks prosent og går fra sju til elleve mandater.
Mandag 11. september 2017
UT: 320 ansatte i bemanningsbyrået Propuro har fått brev fra sjefen hvor de bes melde seg ut av Fellesforbundet innen en uke. Ledelsen i selskapet advarer mot forbundets støtte til Ap.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk