Mandag 16. februar 2004
Urfolk i motbakke
To av tre russiske samer er uten arbeid, og behovet for korrekt informasjon om de arktiske urfolkene er stort. Et kontor i Murmansk tatt på seg å gjøre noe med begge deler.

Tre mindre folkegrupper i Nordvest-Russland, nenetser, vepser og samer, opplever at deres kultur er truet. Folkene, som alle har urfolkstatus, opplever stor arbeidsløshet, forverret økonomi og sosial nød.

To av tre samer er uten arbeid. I tillegg er vilkårene i reindrifta svært vanskelig for tiden, og det til tross for at Kolahalvøya har tilfredsstillende beitegrunnlag for rein.

De fleste av de 1700-1800 samene på Kola bor i Lovozero kommune der gruvene den siste tiden har måtte innskrenke slik at også samer er rammet.

Må ha info

For å forsøke å bøte på problemene ble urfolkenes informasjonskontor BIPO (Barents Indigenous Peoples Office) åpnet i Murmansk i oktober i fjor, med Roman G. Mikhalyuk som daglig leder.

Formålet med kontoret er blant annet å samle og spre informasjon om urfolkene i Barentsregionen og hjelpe lokale urfolksorganisasjoner med sikte på å skaffe penger til viktige prosjekter. Kontoret skal også være mellomledd og utveksle informasjon mellom Verdensrådet for urfolk (WCIP), Barentssekretariatet og andre offisielle institusjoner i Barentsregionen og generelt være servicekontor for urfolksinteresser i regionen

I fjor ble det bevilget 120.000 kroner til driften av kontoret.

Bekymret for framtida

Anna Prakhova, mangeårig framstående talskvinne for de russiske samene, deler bekymringene for framtiden. Etter hvert som Norge svekker bevilgningene til Barentssekretariatets virksomhet, kun 19 mill. kroner for 2004 mot 31 mill. kroner i 1997, blir det vanskelig å finansiere småskalaprosjekt.

– Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon, sier Prakhova til Klassekampen. En kunne også forvente at Russland som nå opplever økonomisk oppgang, gjorde noe radikalt for å forbedre livsvilkårene for folkene i nord. Men byggingen av olje- og gassanlegg kommer til å skje uten hensyn til krajnij sever, «det ytterste nord».

Kan hjelpe

Informasjonskontoret kan bli et trinn på veien mot en bedre hverdag for urfolkene i nord. Den prosessen startet for mange da Mikhail Gorbatsjov 1. oktober 1987 holdt sin kanskje mest berømte tale, nettopp i Murmansk. Etter talen ble det stilt store forventninger til at levevilkårene for de 26 urfolkene i nord kunne forbedres.

Urfolkene ble da også invitert til et møte i Kreml i mars 1989. Under møtet ble det lagt fram vitnemål som fastslo at hverdagen var til dels dramatisk for mange av de små folkene. En representant karakteriserte hverdagen slik: «Vi er den siste generasjonen fra taigaens folk, og tundraen er som duken til et gammelt telt.» (Kilde: Indigenous Peoples of the Soviet North. Document 67. IWGIA 1990:29).

Mikhail Gorbatsjov drømte om et annet Sovjet, men alt raste i grus og unionen kollapset i 1991. Den tidligere statssjefen ble i 1998 kreert æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han innrømmet her i en samtale at han ikke hadde lykkes i å forbedre hverdagen for landets urfolk. Køen av vanskelige oppgaver var så lang at systemet brøt sammen. De som kanskje har fått lide mest i ettertid, er nettopp urfolkene. Levealderen er mye lavere enn i Russland for øvrig, blant menn nede på 40-tallet.

Strider mot samarbeid

Til tross for det nyopprettede kontoret mener Anna Prakhova at urfolkenes situasjon blir neglisjert av bevilgende myndigheter.

– 2005 skal være urfolkenes år i Barentsregionen, forteller Anna Prakhova.

Men nedgangen i bevillinger til barentssamarbeidet er i strid med Barentserklæringen som ble underskrevet i Kirkenes 11. januar 1993.

Her fastslo ministrene «sin vilje til å styrke urbefolkningenes samfunn i Regionen, samt til å sikre at det samarbeid som nå er innledet, vil ta hensyn til urbefolkningenes interesser».

Anna Prakhova og andre russiske samer har båret på håpet om en annen livssituasjon. Men det vesle lyset som ble tent, står i fare for å slokne.

@sitat:Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon

Anna Prakhova

@

Tre mindre folkegrupper i Nordvest-Russland, nenetser, vepser og samer, opplever at deres kultur er truet. Folkene, som alle har urfolkstatus, opplever stor arbeidsløshet, forverret økonomi og sosial nød.

To av tre samer er uten arbeid. I tillegg er vilkårene i reindrifta svært vanskelig for tiden, og det til tross for at Kolahalvøya har tilfredsstillende beitegrunnlag for rein.

De fleste av de 1700-1800 samene på Kola bor i Lovozero kommune der gruvene den siste tiden har måtte innskrenke slik at også samer er rammet.

Må ha info
For å forsøke å bøte på problemene ble urfolkenes informasjonskontor BIPO (Barents Indigenous Peoples Office) åpnet i Murmansk i oktober i fjor, med Roman G. Mikhalyuk som daglig leder.

Formålet med kontoret er blant annet å samle og spre informasjon om urfolkene i Barentsregionen og hjelpe lokale urfolksorganisasjoner med sikte på å skaffe penger til viktige prosjekter. Kontoret skal også være mellomledd og utveksle informasjon mellom Verdensrådet for urfolk (WCIP), Barentssekretariatet og andre offisielle institusjoner i Barentsregionen og generelt være servicekontor for urfolksinteresser i regionen

I fjor ble det bevilget 120.000 kroner til driften av kontoret.

Bekymret for framtida
Anna Prakhova, mangeårig framstående talskvinne for de russiske samene, deler bekymringene for framtiden. Etter hvert som Norge svekker bevilgningene til Barentssekretariatets virksomhet, kun 19 mill. kroner for 2004 mot 31 mill. kroner i 1997, blir det vanskelig å finansiere småskalaprosjekt.

– Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon, sier Prakhova til Klassekampen. En kunne også forvente at Russland som nå opplever økonomisk oppgang, gjorde noe radikalt for å forbedre livsvilkårene for folkene i nord. Men byggingen av olje- og gassanlegg kommer til å skje uten hensyn til krajnij sever, «det ytterste nord».

Kan hjelpe
Informasjonskontoret kan bli et trinn på veien mot en bedre hverdag for urfolkene i nord. Den prosessen startet for mange da Mikhail Gorbatsjov 1. oktober 1987 holdt sin kanskje mest berømte tale, nettopp i Murmansk. Etter talen ble det stilt store forventninger til at levevilkårene for de 26 urfolkene i nord kunne forbedres.

Urfolkene ble da også invitert til et møte i Kreml i mars 1989. Under møtet ble det lagt fram vitnemål som fastslo at hverdagen var til dels dramatisk for mange av de små folkene. En representant karakteriserte hverdagen slik: «Vi er den siste generasjonen fra taigaens folk, og tundraen er som duken til et gammelt telt.» (Kilde: Indigenous Peoples of the Soviet North. Document 67. IWGIA 1990:29).

Mikhail Gorbatsjov drømte om et annet Sovjet, men alt raste i grus og unionen kollapset i 1991. Den tidligere statssjefen ble i 1998 kreert æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han innrømmet her i en samtale at han ikke hadde lykkes i å forbedre hverdagen for landets urfolk. Køen av vanskelige oppgaver var så lang at systemet brøt sammen. De som kanskje har fått lide mest i ettertid, er nettopp urfolkene. Levealderen er mye lavere enn i Russland for øvrig, blant menn nede på 40-tallet.

Strider mot samarbeid
Til tross for det nyopprettede kontoret mener Anna Prakhova at urfolkenes situasjon blir neglisjert av bevilgende myndigheter.

– 2005 skal være urfolkenes år i Barentsregionen, forteller Anna Prakhova.

Men nedgangen i bevillinger til barentssamarbeidet er i strid med Barentserklæringen som ble underskrevet i Kirkenes 11. januar 1993.

Her fastslo ministrene «sin vilje til å styrke urbefolkningenes samfunn i Regionen, samt til å sikre at det samarbeid som nå er innledet, vil ta hensyn til urbefolkningenes interesser».

Anna Prakhova og andre russiske samer har båret på håpet om en annen livssituasjon. Men det vesle lyset som ble tent, står i fare for å slokne.
@sitat:Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon
Anna Prakhova

@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.26
Onsdag 25. april 2018
OPPSIDA: 70.000 nye arbeidsplasser i Norge innen 2050 og en inntjening på 220 milliarder kroner i året. Det kan bli resultatet om regjeringen investerer i karbonfangst og -lagring.
Tirsdag 24. april 2018
ÅPENHET: Eivor Evenrud (Rødt) er blitt kontaktet av lærere som har blitt kalt inn på teppet for å dele innlegg på Facebook. – Mange opplever en fryktkultur, sier hun.
Mandag 23. april 2018
TENKETANKER: Manifest-leder Magnus Marsdal mener Agenda blir kjøpt for å spre NHOs verdenssyn når tenketanken lager rapport om at folk må jobbe lenger i framtida.
Lørdag 21. april 2018
KRENKET: 61 lærere i Oslo har blitt gransket for krenking av elever siden innføringen av en ny «krenkeparagraf» i fjor. Lærere frykter at loven kan ­misbrukes.
Fredag 20. april 2018
KARAKTERER: Norge er flinkere til å innføre EU-regler enn EU-landene selv. Kun fire direktiver gjenstår, viser nye tall fra Esa.
Torsdag 19. april 2018
SKODDEHEIMEN: Utanriksopposisjonen på Stortinget vil ha svar om militsane i Syria.
Onsdag 18. april 2018
PROSESS: Ulsrud videregående skole i Oslo har åpnet sak mot lektor Simon Malkenes etter at han deltok i en debatt. Jurist Anine Kierulf mener terskelen for å begrense læreres ytringsfrihet må være høy.
Tirsdag 17. april 2018
FORSLAG: I SV skapar fleirtalet mot omskjering steile frontar. Både i Raudt og Miljøpartiet Dei Grøne kjem forslag om aldersgrense mot omskjering på agendaen i mai.
Mandag 16. april 2018
KRIG: Venstres leder Trine Skei Grande er nå fast medlem i regjeringens sikkerhetsutvalg. Hun lover åpen debatt om nye internasjonale operasjoner i ­Stortinget.
Lørdag 14. april 2018
STRAFF: Rebekka Borsch vil ha Venstre-landsmøtet med på at partifeller som trakasserer, skal kunne fratas tillitsverv. Statssekretæren forteller at hun i årevis har blitt trakassert av en lokallagsleder.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk