Mandag 16. februar 2004
Urfolk i motbakke
To av tre russiske samer er uten arbeid, og behovet for korrekt informasjon om de arktiske urfolkene er stort. Et kontor i Murmansk tatt på seg å gjøre noe med begge deler.

Tre mindre folkegrupper i Nordvest-Russland, nenetser, vepser og samer, opplever at deres kultur er truet. Folkene, som alle har urfolkstatus, opplever stor arbeidsløshet, forverret økonomi og sosial nød.

To av tre samer er uten arbeid. I tillegg er vilkårene i reindrifta svært vanskelig for tiden, og det til tross for at Kolahalvøya har tilfredsstillende beitegrunnlag for rein.

De fleste av de 1700-1800 samene på Kola bor i Lovozero kommune der gruvene den siste tiden har måtte innskrenke slik at også samer er rammet.

Må ha info

For å forsøke å bøte på problemene ble urfolkenes informasjonskontor BIPO (Barents Indigenous Peoples Office) åpnet i Murmansk i oktober i fjor, med Roman G. Mikhalyuk som daglig leder.

Formålet med kontoret er blant annet å samle og spre informasjon om urfolkene i Barentsregionen og hjelpe lokale urfolksorganisasjoner med sikte på å skaffe penger til viktige prosjekter. Kontoret skal også være mellomledd og utveksle informasjon mellom Verdensrådet for urfolk (WCIP), Barentssekretariatet og andre offisielle institusjoner i Barentsregionen og generelt være servicekontor for urfolksinteresser i regionen

I fjor ble det bevilget 120.000 kroner til driften av kontoret.

Bekymret for framtida

Anna Prakhova, mangeårig framstående talskvinne for de russiske samene, deler bekymringene for framtiden. Etter hvert som Norge svekker bevilgningene til Barentssekretariatets virksomhet, kun 19 mill. kroner for 2004 mot 31 mill. kroner i 1997, blir det vanskelig å finansiere småskalaprosjekt.

– Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon, sier Prakhova til Klassekampen. En kunne også forvente at Russland som nå opplever økonomisk oppgang, gjorde noe radikalt for å forbedre livsvilkårene for folkene i nord. Men byggingen av olje- og gassanlegg kommer til å skje uten hensyn til krajnij sever, «det ytterste nord».

Kan hjelpe

Informasjonskontoret kan bli et trinn på veien mot en bedre hverdag for urfolkene i nord. Den prosessen startet for mange da Mikhail Gorbatsjov 1. oktober 1987 holdt sin kanskje mest berømte tale, nettopp i Murmansk. Etter talen ble det stilt store forventninger til at levevilkårene for de 26 urfolkene i nord kunne forbedres.

Urfolkene ble da også invitert til et møte i Kreml i mars 1989. Under møtet ble det lagt fram vitnemål som fastslo at hverdagen var til dels dramatisk for mange av de små folkene. En representant karakteriserte hverdagen slik: «Vi er den siste generasjonen fra taigaens folk, og tundraen er som duken til et gammelt telt.» (Kilde: Indigenous Peoples of the Soviet North. Document 67. IWGIA 1990:29).

Mikhail Gorbatsjov drømte om et annet Sovjet, men alt raste i grus og unionen kollapset i 1991. Den tidligere statssjefen ble i 1998 kreert æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han innrømmet her i en samtale at han ikke hadde lykkes i å forbedre hverdagen for landets urfolk. Køen av vanskelige oppgaver var så lang at systemet brøt sammen. De som kanskje har fått lide mest i ettertid, er nettopp urfolkene. Levealderen er mye lavere enn i Russland for øvrig, blant menn nede på 40-tallet.

Strider mot samarbeid

Til tross for det nyopprettede kontoret mener Anna Prakhova at urfolkenes situasjon blir neglisjert av bevilgende myndigheter.

– 2005 skal være urfolkenes år i Barentsregionen, forteller Anna Prakhova.

Men nedgangen i bevillinger til barentssamarbeidet er i strid med Barentserklæringen som ble underskrevet i Kirkenes 11. januar 1993.

Her fastslo ministrene «sin vilje til å styrke urbefolkningenes samfunn i Regionen, samt til å sikre at det samarbeid som nå er innledet, vil ta hensyn til urbefolkningenes interesser».

Anna Prakhova og andre russiske samer har båret på håpet om en annen livssituasjon. Men det vesle lyset som ble tent, står i fare for å slokne.

@sitat:Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon

Anna Prakhova

@

Tre mindre folkegrupper i Nordvest-Russland, nenetser, vepser og samer, opplever at deres kultur er truet. Folkene, som alle har urfolkstatus, opplever stor arbeidsløshet, forverret økonomi og sosial nød.

To av tre samer er uten arbeid. I tillegg er vilkårene i reindrifta svært vanskelig for tiden, og det til tross for at Kolahalvøya har tilfredsstillende beitegrunnlag for rein.

De fleste av de 1700-1800 samene på Kola bor i Lovozero kommune der gruvene den siste tiden har måtte innskrenke slik at også samer er rammet.

Må ha info
For å forsøke å bøte på problemene ble urfolkenes informasjonskontor BIPO (Barents Indigenous Peoples Office) åpnet i Murmansk i oktober i fjor, med Roman G. Mikhalyuk som daglig leder.

Formålet med kontoret er blant annet å samle og spre informasjon om urfolkene i Barentsregionen og hjelpe lokale urfolksorganisasjoner med sikte på å skaffe penger til viktige prosjekter. Kontoret skal også være mellomledd og utveksle informasjon mellom Verdensrådet for urfolk (WCIP), Barentssekretariatet og andre offisielle institusjoner i Barentsregionen og generelt være servicekontor for urfolksinteresser i regionen

I fjor ble det bevilget 120.000 kroner til driften av kontoret.

Bekymret for framtida
Anna Prakhova, mangeårig framstående talskvinne for de russiske samene, deler bekymringene for framtiden. Etter hvert som Norge svekker bevilgningene til Barentssekretariatets virksomhet, kun 19 mill. kroner for 2004 mot 31 mill. kroner i 1997, blir det vanskelig å finansiere småskalaprosjekt.

– Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon, sier Prakhova til Klassekampen. En kunne også forvente at Russland som nå opplever økonomisk oppgang, gjorde noe radikalt for å forbedre livsvilkårene for folkene i nord. Men byggingen av olje- og gassanlegg kommer til å skje uten hensyn til krajnij sever, «det ytterste nord».

Kan hjelpe
Informasjonskontoret kan bli et trinn på veien mot en bedre hverdag for urfolkene i nord. Den prosessen startet for mange da Mikhail Gorbatsjov 1. oktober 1987 holdt sin kanskje mest berømte tale, nettopp i Murmansk. Etter talen ble det stilt store forventninger til at levevilkårene for de 26 urfolkene i nord kunne forbedres.

Urfolkene ble da også invitert til et møte i Kreml i mars 1989. Under møtet ble det lagt fram vitnemål som fastslo at hverdagen var til dels dramatisk for mange av de små folkene. En representant karakteriserte hverdagen slik: «Vi er den siste generasjonen fra taigaens folk, og tundraen er som duken til et gammelt telt.» (Kilde: Indigenous Peoples of the Soviet North. Document 67. IWGIA 1990:29).

Mikhail Gorbatsjov drømte om et annet Sovjet, men alt raste i grus og unionen kollapset i 1991. Den tidligere statssjefen ble i 1998 kreert æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Han innrømmet her i en samtale at han ikke hadde lykkes i å forbedre hverdagen for landets urfolk. Køen av vanskelige oppgaver var så lang at systemet brøt sammen. De som kanskje har fått lide mest i ettertid, er nettopp urfolkene. Levealderen er mye lavere enn i Russland for øvrig, blant menn nede på 40-tallet.

Strider mot samarbeid
Til tross for det nyopprettede kontoret mener Anna Prakhova at urfolkenes situasjon blir neglisjert av bevilgende myndigheter.

– 2005 skal være urfolkenes år i Barentsregionen, forteller Anna Prakhova.

Men nedgangen i bevillinger til barentssamarbeidet er i strid med Barentserklæringen som ble underskrevet i Kirkenes 11. januar 1993.

Her fastslo ministrene «sin vilje til å styrke urbefolkningenes samfunn i Regionen, samt til å sikre at det samarbeid som nå er innledet, vil ta hensyn til urbefolkningenes interesser».

Anna Prakhova og andre russiske samer har båret på håpet om en annen livssituasjon. Men det vesle lyset som ble tent, står i fare for å slokne.
@sitat:Når verken Finland eller Sverige går inn med midler til Barentssekretariatet, vitner det om at de ikke forstår urfolkenes situasjon
Anna Prakhova

@

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.26
Mandag 20. november 2017
OMKAMP: Regjeringspartia, KrF og Venstre oppretta gigantfylket Viken på Aust­landet. No vurderer KrF å snu om ­millionregionen rundt Oslo.
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk