Presidentinnsettelsen i Burundi fredag markerer slutten på en tolv år lang borgerkrig, og høydepunktet på en fem år lang fredsprosess. Den nyvalgte presidenten Pierre Nkurunziza kommer selv fra en av opprørsgruppene, Forces pour la défense de la démocratie (FDD), som har kjempet mot en kuppregjering fra 1993 og dens etterfølgere.– Innsettelsen av presidenten i Burundi er et vendepunkt for Burundi, sier Vasu Gounden, som deltok ved innsettelsen fredag, på telefon fra Nairobi. Gounden er leder for African Centre for the Constructive Resolution of Disputes (ACCORD) basert i Sør-Afrika, et senter som har vært sentral i fredsprosessen i Burundi. Sør-Afrika har bidratt aktivt til fredsprosessen med blant andre tidligere president Nelson Mandela og sørafrikanske fredsbevarende styrker.– Det har vært en høy valgdeltakelse og et overbevisende flertall på 58 prosent, sier Gounden om presidentvalget. – Jeg er svært optimistisk for fredsprosessen.Gounden har jobbet tett med den nye presidenten og hans nærmeste medarbeidere som en del av fredsprosessen, og han er klart optimistisk.– Jeg har stor respekt for den nyinnsatte presidenten og den kommende regjeringen; deres disiplin og store vilje til fred, sier Gounden.Fortsatt angrep– Jeg forplikter meg til å bekjempe alle former for ideologi eller handlinger forbundet med folkemord, til å hedre og forsvare individuelle og kollektive rettigheter og friheter for personer og medborgere, uttalte Pierre Nkurunziza ved innsettelsesseremonien fredag.Men den nye presidenten får ingen lett jobb. Det er fortsatt en opprørsgruppe, Forces de Défense Nationale (FNL), som ikke har lagt ned våpnene og senest på valgdagen sendte granater mot hovedstaden Bujumbura. Men ifølge Gounden er også denne gruppen nå i diskusjoner med de nye myndighetene. Den nye presidenten har lovet å lage en inkluderende regjering.Den lange og blodige konflikten i Burundi har tross sitt omfang ofte havnet i skyggen av konflikten i nabolandene Rwanda og Kongo. Men det er ikke mulig å skille konfliktene i regionen fra hverandre. Befolkningen i Burundi gjenspeiler den i nabolandet Rwanda med en blanding av tutsier og hutuer. Tutsiene har lenge dominert regjeringen og hæren i Burundi, mens hutuene har ledet opprørsgruppene som har kjempet mot regjeringen siden 1993. I 1993 ble Burundis første Hutu-president, Melchior Ndadaye, drept. Det førte til massiv vold og hevn mot sivile tutsier, før opprøret ble slått ned av den tutsi-dominerte hæren. I 1994 ble dessuten Burundis daværende president drept da flyet som fraktet presidentene for Rwanda og Burundi ble skutt ned. Attentatet var begynnelsen på det mer kjente folkemordet i Rwanda, hvor rundt 800.000 ble drept. Mens Rwanda opplevde ett stort folkemord i 1994, har Burundi hatt en sammenhengende lang konflikt med rundt 300.000 drepte de siste 12 årene. Flere hundre tusen er flyktninger, enten internt i Burundi eller i nabolandene.Gounden benekter likevel at konflikten i hovedsak kan kalles en etnisk konflikt mellom hutu og tutsi.– Dette er i virkeligheten en konflikt om begrensede ressurser i et land som er svært overbefolket. Burundi har den samme befolkningen som mange mindre europeiske land, sju millioner, men på et svært lite landområde. Bruttonasjonalprodukt er ekstremt lavt, og økonomien er marginal, sentrert rundt noen få basisprodukter.Svak stat– I tillegg må man huske på at de statlige institusjonene er veldig svake, og at de stadig skiftende regjeringene ikke har styrket dette. Som et resultat har Burundi hatt en langvarig, sammenhengende krise, hvorav den siste har sitt utspring i kuppet i 1993, sier Gounden.– Situasjonen i Burundi vil ikke endre seg over natta, men Nkurunziza har forpliktet seg til å danne en ny regjering hvor han tar med representanter fra flere grupperinger. Deretter gjenstår det et stort og tungt arbeid for å bygge tillitt og styrke alle nivåer av myndighetene.– De må være kreative hvis de skal klare å samle og bygge landet, slår Gounden fast.Fred i regionen?Borgerkrigen i Burundi er sammenvevd med konflikten i resten av regionen, også kalt «Great Lakes» eller de store sjøene.– Great Lakes er ett sammenhengende konfliktsystem, sier Gounden.– Hvis man klarer å løse konflikten i ett av landene, så bidrar det til stabilitet i hele regionen. Utfordringen er å få en folkevalgt regjering i Den demokratiske republikken Kongo, noe som vil få positive følger for hele regionen. – Men utviklingen i Burundi er også svært positiv, og det vi trenger nå er at det internasjonale samfunn bryr seg og bidrar til å skape fred.Han oppfordrer også Norge til å gi bidrag til fredsprosessen til Kongo. Gounden var nylig på besøk i Oslo og i tillegg til å holde seminar for Nupi var han i samtaler med Utenriksdepartementet. – Jeg håper Norge kan gi økonomisk støtte, men langt viktigere er at Norge kan bidra med sin erfaring og kompetanse på samfunnsbygging, oppfordrer Gounden.Heksegryta i De store sjøeneDe store sjøene («Great Lakes», området rundt de store innsjøene i sentral-Afrika, er en heksegryte av konflikter. Konfliktene omtales ofte som etniske konflikter, og krysser landegrensene mellom Rwanda, Burundi, den østlige delen av Kongo og Uganda. Men konfliktene holdes oppe av stort befolkningspress og knapp tilgang på jord. Når det i tillegg finnes sjeldne naturressurser som koltan, diamanter og regnskogtømmer i området, holdes konfliktene i gang i årevis.Konfliktene i Great Lakes regionen blusset kraftig opp med folkemordet i Rwanda i 1994. Over 800.000 ble drept i Rwanda, og et stort antall flyktninger rømte fra Rwanda til nabolandet Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). De ekstreme hutumilitsene som fulgte med flyktningene inn i Kongo, fortsatte å angripe Rwanda, noe som førte til gjentatte rwandiske angrep inn i Kongo. Den spente situasjonen i Øst-Kongo bidro igjen til å skape borgerkrigen i Kongo som styrtet diktatoren Mobutu sese Seko i 1996, og til en kontinuerlig borgerkrig og spenning i Øst-Kongo.Øst-Kongo har de siste ti årene som følge av dette opplevd verdens verste humanitære katastrofe, hvor anslagene på antallet døde etter krig og sult varierer mellom tre og fire millioner. I mars anslo FNs Jan Egeland at over de siste seks årene hadde Øst-Kongo vært rammet av «en tsunami hvert halvår», med referanse til tsunamien i Asia i desember som tok livet av 300.000 mennesker.– I forhold til antallet drepte er dette den verste humanitære krisen i verden i dag, og det er utenfor fatteevne at verden ikke bryr seg mer, uttalte Egeland i mars, ifølge FN.Konflikten i Burundi henger igjen sammen med konflikten i både Rwanda og Øst-Kongo, og her har rundt 300.000 personer mistet livet de siste tolv årene. Også Uganda er innblandet i konfliktene, og tidligere denne måneden krysset opprørere grensa fra Kongo og utførte angrep i vestlige Uganda.

Presidentinnsettelsen i Burundi fredag markerer slutten på en tolv år lang borgerkrig, og høydepunktet på en fem år lang fredsprosess. Den nyvalgte presidenten Pierre Nkurunziza kommer selv fra en av opprørsgruppene, Forces pour la défense de la démocratie (FDD), som har kjempet mot en kuppregjering fra 1993 og dens etterfølgere.– Innsettelsen av presidenten i Burundi er et vendepunkt for Burundi, sier Vasu Gounden, som deltok ved innsettelsen fredag, på telefon fra Nairobi. Gounden er leder for African Centre for the Constructive Resolution of Disputes (ACCORD) basert i Sør-Afrika, et senter som har vært sentral i fredsprosessen i Burundi. Sør-Afrika har bidratt aktivt til fredsprosessen med blant andre tidligere president Nelson Mandela og sørafrikanske fredsbevarende styrker.– Det har vært en høy valgdeltakelse og et overbevisende flertall på 58 prosent, sier Gounden om presidentvalget. – Jeg er svært optimistisk for fredsprosessen.Gounden har jobbet tett med den nye presidenten og hans nærmeste medarbeidere som en del av fredsprosessen, og han er klart optimistisk.– Jeg har stor respekt for den nyinnsatte presidenten og den kommende regjeringen; deres disiplin og store vilje til fred, sier Gounden. Fortsatt angrep– Jeg forplikter meg til å bekjempe alle former for ideologi eller handlinger forbundet med folkemord, til å hedre og forsvare individuelle og kollektive rettigheter og friheter for personer og medborgere, uttalte Pierre Nkurunziza ved innsettelsesseremonien fredag.Men den nye presidenten får ingen lett jobb. Det er fortsatt en opprørsgruppe, Forces de Défense Nationale (FNL), som ikke har lagt ned våpnene og senest på valgdagen sendte granater mot hovedstaden Bujumbura. Men ifølge Gounden er også denne gruppen nå i diskusjoner med de nye myndighetene. Den nye presidenten har lovet å lage en inkluderende regjering.Den lange og blodige konflikten i Burundi har tross sitt omfang ofte havnet i skyggen av konflikten i nabolandene Rwanda og Kongo. Men det er ikke mulig å skille konfliktene i regionen fra hverandre. Befolkningen i Burundi gjenspeiler den i nabolandet Rwanda med en blanding av tutsier og hutuer. Tutsiene har lenge dominert regjeringen og hæren i Burundi, mens hutuene har ledet opprørsgruppene som har kjempet mot regjeringen siden 1993. I 1993 ble Burundis første Hutu-president, Melchior Ndadaye, drept. Det førte til massiv vold og hevn mot sivile tutsier, før opprøret ble slått ned av den tutsi-dominerte hæren. I 1994 ble dessuten Burundis daværende president drept da flyet som fraktet presidentene for Rwanda og Burundi ble skutt ned. Attentatet var begynnelsen på det mer kjente folkemordet i Rwanda, hvor rundt 800.000 ble drept. Mens Rwanda opplevde ett stort folkemord i 1994, har Burundi hatt en sammenhengende lang konflikt med rundt 300.000 drepte de siste 12 årene. Flere hundre tusen er flyktninger, enten internt i Burundi eller i nabolandene.Gounden benekter likevel at konflikten i hovedsak kan kalles en etnisk konflikt mellom hutu og tutsi.– Dette er i virkeligheten en konflikt om begrensede ressurser i et land som er svært overbefolket. Burundi har den samme befolkningen som mange mindre europeiske land, sju millioner, men på et svært lite landområde. Bruttonasjonalprodukt er ekstremt lavt, og økonomien er marginal, sentrert rundt noen få basisprodukter. Svak stat– I tillegg må man huske på at de statlige institusjonene er veldig svake, og at de stadig skiftende regjeringene ikke har styrket dette. Som et resultat har Burundi hatt en langvarig, sammenhengende krise, hvorav den siste har sitt utspring i kuppet i 1993, sier Gounden.– Situasjonen i Burundi vil ikke endre seg over natta, men Nkurunziza har forpliktet seg til å danne en ny regjering hvor han tar med representanter fra flere grupperinger. Deretter gjenstår det et stort og tungt arbeid for å bygge tillitt og styrke alle nivåer av myndighetene.– De må være kreative hvis de skal klare å samle og bygge landet, slår Gounden fast. Fred i regionen?Borgerkrigen i Burundi er sammenvevd med konflikten i resten av regionen, også kalt «Great Lakes» eller de store sjøene.– Great Lakes er ett sammenhengende konfliktsystem, sier Gounden.– Hvis man klarer å løse konflikten i ett av landene, så bidrar det til stabilitet i hele regionen. Utfordringen er å få en folkevalgt regjering i Den demokratiske republikken Kongo, noe som vil få positive følger for hele regionen. – Men utviklingen i Burundi er også svært positiv, og det vi trenger nå er at det internasjonale samfunn bryr seg og bidrar til å skape fred.Han oppfordrer også Norge til å gi bidrag til fredsprosessen til Kongo. Gounden var nylig på besøk i Oslo og i tillegg til å holde seminar for Nupi var han i samtaler med Utenriksdepartementet. – Jeg håper Norge kan gi økonomisk støtte, men langt viktigere er at Norge kan bidra med sin erfaring og kompetanse på samfunnsbygging, oppfordrer Gounden. Heksegryta i De store sjøeneDe store sjøene («Great Lakes», området rundt de store innsjøene i sentral-Afrika, er en heksegryte av konflikter. Konfliktene omtales ofte som etniske konflikter, og krysser landegrensene mellom Rwanda, Burundi, den østlige delen av Kongo og Uganda. Men konfliktene holdes oppe av stort befolkningspress og knapp tilgang på jord. Når det i tillegg finnes sjeldne naturressurser som koltan, diamanter og regnskogtømmer i området, holdes konfliktene i gang i årevis.Konfliktene i Great Lakes regionen blusset kraftig opp med folkemordet i Rwanda i 1994. Over 800.000 ble drept i Rwanda, og et stort antall flyktninger rømte fra Rwanda til nabolandet Kongo (Den demokratiske republikken Kongo). De ekstreme hutumilitsene som fulgte med flyktningene inn i Kongo, fortsatte å angripe Rwanda, noe som førte til gjentatte rwandiske angrep inn i Kongo. Den spente situasjonen i Øst-Kongo bidro igjen til å skape borgerkrigen i Kongo som styrtet diktatoren Mobutu sese Seko i 1996, og til en kontinuerlig borgerkrig og spenning i Øst-Kongo.Øst-Kongo har de siste ti årene som følge av dette opplevd verdens verste humanitære katastrofe, hvor anslagene på antallet døde etter krig og sult varierer mellom tre og fire millioner. I mars anslo FNs Jan Egeland at over de siste seks årene hadde Øst-Kongo vært rammet av «en tsunami hvert halvår», med referanse til tsunamien i Asia i desember som tok livet av 300.000 mennesker.– I forhold til antallet drepte er dette den verste humanitære krisen i verden i dag, og det er utenfor fatteevne at verden ikke bryr seg mer, uttalte Egeland i mars, ifølge FN.Konflikten i Burundi henger igjen sammen med konflikten i både Rwanda og Øst-Kongo, og her har rundt 300.000 personer mistet livet de siste tolv årene. Også Uganda er innblandet i konfliktene, og tidligere denne måneden krysset opprørere grensa fra Kongo og utførte angrep i vestlige Uganda.