Voldtekt, tenkte jeg.Skal vi finne oss i dette overgrep mot byens offentlige rom?Det var søndag 14. august, under en vandring oppover Bogstadveien i hovedstaden, jeg så det første reklametårnet. Drøyt fire meter høyt. Allerede forsynt med glorete plakater.Jeg visste jo at de skulle komme, men likevel veltet ubehaget opp i meg, etterfulgt av sinne – og deretter frustrasjon. Adbuster-aktivistene har lenge advart oss og protestert, men åpenbart til ingen nytte.Plutselig hadde reklamebyrået JCDecaux – i løpet av helgen – satt opp førti tårn rundt omkring i byens gater, der Oslo Lysverkers uskyldige nedstigningstårn tidligere befant seg, og ytterligere fjorten slike kommersielle søyler vil være på plass innen utgangen av oktober. Kontrakten varer foreløpig i tyve år. Millioninntektene fordeles mellom JCDecaux og Hafslund Energi, tillatelsen ble ifølge Aftenposten Aften gitt av byrådet som unnlot å spørre bystyret der et politikerflertall – viste det seg senere – ville ha stemt nei til dette reklametyrrani i våre felles omgivelser. (Byråd Horntvedt dementerte påstanden samme sted 22.08, saken var ikke innom Rådhuset i det hele tatt, hvilket bekrefter rikets tilstand.) «Plasseringen av tårnene avhenger av hvor mange som går forbi dem», uttalte JCD-direktør Øyvind Markussen pinlig forutsigbart til nevnte avis 15.08. (Selskapet ønsket seg omlag hundre tårn innenfor Ring 2, men måtte holdes i skinnet..) «Jo flere som går forbi, jo mer attraktiv er plassen.» Og like banalt var tankekorset til Per-Arne-Horne, enhetsleder i den kommunale Plan- og bygningsetaten (PBE), da han erklærte: «Vi måtte se på plasseringen i forhold til omgivelsene, og måtte si nei til flere reklametårn fordi de ikke var tilpasset omgivelsene.»Tok PBE virkelig hensyn til de urbane omgivelser og byens innbyggerne, Oslos brukere, folk som forlengst har fått kapitalismens grådige markedsføring langt ned i halsen? (Deep throat-metaforen er nærliggende her.) Hvorfor protesterte ikke fagetaten PBE? Og hva med arkitektstandens holdning, når skal Norske Arkitekters Landsforbund si sin mening om disse invaderende falloser? Tettest står tårnene selvsagt innenfor Ring 1, territoriet der fotgjengerflertallet ferdes. «Stopp JCDecaux & Clear Channel!» het en artikkel Åse Brandvold skrev i tidsskriftet Vreng 1/04 utgitt av norske Adbusters. Hun oppfordret til aksjoner mot den profittkåte utendørsreklamen, og bladet fikk påpakning for det, men jeg skjønner hennes harme. Vi anklager ikke horene, men vil tilintetgjøre hallikene – hvordan gjør vi det i dette tilfellet? Myndighetene og politikerne har solgt byrommene til Den Kommersielle Reklamens mafia. Det er en skam og vi kan ikke la denne mishandling få utvikle seg. I første omgang oppfordrer jeg Klassekampens lesere til å klikke seg inn på www.adbusters.no, kjøpe magasinet Vreng (hos Narvesen eller Tronsmo) og følge med i – og støtte – dette aksjonsbaserte nettverk for «mentalt miljøvern». Har du synspunkter og ideer kan du henvende deg til nett@adbusters.no eller magasinet@adbusters.no. Hvis dette er tekstreklame sprer jeg den i ytringsfrihetens navn og håper Klassekampen-redaksjonen lar meg få spalteplass for mitt nødskrik.

Voldtekt, tenkte jeg.Skal vi finne oss i dette overgrep mot byens offentlige rom?Det var søndag 14. august, under en vandring oppover Bogstadveien i hovedstaden, jeg så det første reklametårnet. Drøyt fire meter høyt. Allerede forsynt med glorete plakater.Jeg visste jo at de skulle komme, men likevel veltet ubehaget opp i meg, etterfulgt av sinne – og deretter frustrasjon. Adbuster-aktivistene har lenge advart oss og protestert, men åpenbart til ingen nytte.Plutselig hadde reklamebyrået JCDecaux – i løpet av helgen – satt opp førti tårn rundt omkring i byens gater, der Oslo Lysverkers uskyldige nedstigningstårn tidligere befant seg, og ytterligere fjorten slike kommersielle søyler vil være på plass innen utgangen av oktober. Kontrakten varer foreløpig i tyve år. Millioninntektene fordeles mellom JCDecaux og Hafslund Energi, tillatelsen ble ifølge Aftenposten Aften gitt av byrådet som unnlot å spørre bystyret der et politikerflertall – viste det seg senere – ville ha stemt nei til dette reklametyrrani i våre felles omgivelser. (Byråd Horntvedt dementerte påstanden samme sted 22.08, saken var ikke innom Rådhuset i det hele tatt, hvilket bekrefter rikets tilstand.) «Plasseringen av tårnene avhenger av hvor mange som går forbi dem», uttalte JCD-direktør Øyvind Markussen pinlig forutsigbart til nevnte avis 15.08. (Selskapet ønsket seg omlag hundre tårn innenfor Ring 2, men måtte holdes i skinnet..) «Jo flere som går forbi, jo mer attraktiv er plassen.» Og like banalt var tankekorset til Per-Arne-Horne, enhetsleder i den kommunale Plan- og bygningsetaten (PBE), da han erklærte: «Vi måtte se på plasseringen i forhold til omgivelsene, og måtte si nei til flere reklametårn fordi de ikke var tilpasset omgivelsene.»Tok PBE virkelig hensyn til de urbane omgivelser og byens innbyggerne, Oslos brukere, folk som forlengst har fått kapitalismens grådige markedsføring langt ned i halsen? (Deep throat-metaforen er nærliggende her.) Hvorfor protesterte ikke fagetaten PBE? Og hva med arkitektstandens holdning, når skal Norske Arkitekters Landsforbund si sin mening om disse invaderende falloser? Tettest står tårnene selvsagt innenfor Ring 1, territoriet der fotgjengerflertallet ferdes. «Stopp JCDecaux & Clear Channel!» het en artikkel Åse Brandvold skrev i tidsskriftet Vreng 1/04 utgitt av norske Adbusters. Hun oppfordret til aksjoner mot den profittkåte utendørsreklamen, og bladet fikk påpakning for det, men jeg skjønner hennes harme. Vi anklager ikke horene, men vil tilintetgjøre hallikene – hvordan gjør vi det i dette tilfellet? Myndighetene og politikerne har solgt byrommene til Den Kommersielle Reklamens mafia. Det er en skam og vi kan ikke la denne mishandling få utvikle seg. I første omgang oppfordrer jeg Klassekampens lesere til å klikke seg inn på www.adbusters.no, kjøpe magasinet Vreng (hos Narvesen eller Tronsmo) og følge med i – og støtte – dette aksjonsbaserte nettverk for «mentalt miljøvern». Har du synspunkter og ideer kan du henvende deg til nett@adbusters.no eller magasinet@adbusters.no. Hvis dette er tekstreklame sprer jeg den i ytringsfrihetens navn og håper Klassekampen-redaksjonen lar meg få spalteplass for mitt nødskrik.