Monsunen i fare
Den indiske monsunen er livsviktig for hundrevis av millioner i land som India, Bangladesh og Pakistan. Nå slår tyske klimaforskere alarm og sier at monsunen kan bli «skrudd av» eller sterkt svekket som følge av klimatologiske endringer. Dette vil berøre bortimot en milliard mennesker, eller nesten en sjettedel av jordas befolkning.Været er noe vi helst tar for gitt, og vi tenker sjelden på muligheten av at det kunne vært helt annerledes. En årsak til denne «værblindheten» er at vi har levd lenge i en unormalt stabil periode, meteorologisk sett. Men mye tyder nå på at denne stabiliteten snart kan være historie, og at vi bør forberede oss på drastiske endringer i det globale værsystemet. Dette kan få store konsekvenser for blant annet matforsyningen.Få meteorologiske fenomener spiller en så viktig rolle som den indiske monsunen. Vi forbinder den vanligvis med det årvisse regnet som pleier å slå inn over India fra sørvest fra begynnelsen av juni, men det betegner egentlig et større værmønster (det finnes også en «nord-øst monsun», som kommer om vinteren). Ordet stammer fra arabiske sjøfolk, som brukte det for å beskrive de skiftende vindmønstrene i Det indiske hav. Vindene skifter med årstidene, omtrent på samme måte som vinden ved kysten skifter i løpet av en sommerdag. Årsaken til vinden er forskjeller i temperatur mellom hav og land. Når landarealet varmes opp og blir varmere enn havet, stiger luften over land. Det dannes lavtrykk, og luft fra havet strømmer inn for å erstatte den oppvarmede og oppadstigende luften. (Om vinteren skjer det motsatte.)I månedene april og mai varmes landområdene på den indiske halvøya kraftig opp, med temperaturer på over 40 grader. Dette fører til lavtrykk, som trekker til seg luft fra sørvest, fra Det indiske hav. Denne lufta er gjerne fuktig, og i møtet med landområdene faller mye av vannet ned som regn. Dette regnet kan være ekstremt kraftig, og kan forårsake store ødeleggelser (i år omkom 1000 mennesker bare i Mumbai som følge av regnet). Men det er også svært viktig for bøndene i India: Rundt 60 prosent av det indiske landbruket er fremdeles basert på regnvann, på tross av mange store irrigasjonsprosjekter.Noen ganger fører uvanlige klimatiske forhold – som El Nino – til at monsunen blir forsinket eller til og med uteblir. Dette har gjennom historien ført til uår og hungersnød. Noe slikt skjedde blant annet i 2002, da de fleste større avlingene ble rammet hardt. Typiske eksempler var ris, hvete og oljevekster.Monsunregnet er med andre ord ikke garantert, og endringer i de geofysiske omstendighetene kan få det til å forsvinne eller svekkes. Og en slik mulig endring er nå blitt identifisert av forskere ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland. I en artikkel i Geophysical Research Letters nylig (32.L15707, 2005) skriver Kirsten Zickfeld og kolleger om at betingelsene for monsunen kan være i ferd med å endres.Det som skjer, er at flere forhold nå gjør at det kommer mindre solvarme ned til jordoverflaten. Mer luftforurensing fra industri, fyring og motorkjøretøyer stenger for sollys. Denne indiske «smogen» er nå et så stort problem at den lett kan sees fra verdensrommet.Også endringer i arealbruken spiller inn: Når skoger blir ryddet og erstattet av dyrket mark, fører dette til at mer av sollyset blir reflektert.Samtidig stiger temperaturen i Det indiske hav, i takt med den globale oppvarmingen. Dette kan etter hvert føre til at temperaturforskjellen mellom land og hav blir endret, slik at monsunen ikke lenger blir dratt i gang. Forskerne kan allerede spore en slik utviklingen i den kinesiske monsunen, men mener konsekvensene av en mulig endring i India vil bli langt mer alvorlig, og slår derfor alarm. Utviklingen i India er imidlertid usikker, og det kan synes som om det er to motstridende tendenser som slåss mot hverandre: På den ene siden fører økt oppvarming til at det samles opp mer vann i atmosfæren, med mer ekstremt regn som følge – noe vi så eksempler på i år, ikke minst i Mumbai. Den effekten de tyske forskerne snakker om, vil imidlertid føre til mindre solvarme – men kun på land. Et sannsynlig utfall av denne konflikten kan ifølge de tyske forskerne bli at monsunene vil bli mer varierte, med kanskje mye nedbør ett år og tørke neste år. Et slikt uforutsigbart klimaregime vil gjøre det vanskelig for de indiske bøndene, som ikke kan vite hva de har i vente. India har i stor grad vært selvforsynt med mat, og landbruket er fremdeles den viktigste faktoren i den indiske økonomien. Det vil derfor være et mål for klimaforskerne å utvikle pålitelige metoder til å komme med langtidsvarsler om monsunregnet, noe som så langt har vært vanskelig. Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes skriver i Klassekampen hver onsdag.@sitat:«Vi har levd lenge i en unormalt stabil periode, meteorologisk sett»@
Den indiske monsunen er livsviktig for hundrevis av millioner i land som India, Bangladesh og Pakistan. Nå slår tyske klimaforskere alarm og sier at monsunen kan bli «skrudd av» eller sterkt svekket som følge av klimatologiske endringer. Dette vil berøre bortimot en milliard mennesker, eller nesten en sjettedel av jordas befolkning.Været er noe vi helst tar for gitt, og vi tenker sjelden på muligheten av at det kunne vært helt annerledes. En årsak til denne «værblindheten» er at vi har levd lenge i en unormalt stabil periode, meteorologisk sett. Men mye tyder nå på at denne stabiliteten snart kan være historie, og at vi bør forberede oss på drastiske endringer i det globale værsystemet. Dette kan få store konsekvenser for blant annet matforsyningen.Få meteorologiske fenomener spiller en så viktig rolle som den indiske monsunen. Vi forbinder den vanligvis med det årvisse regnet som pleier å slå inn over India fra sørvest fra begynnelsen av juni, men det betegner egentlig et større værmønster (det finnes også en «nord-øst monsun», som kommer om vinteren). Ordet stammer fra arabiske sjøfolk, som brukte det for å beskrive de skiftende vindmønstrene i Det indiske hav. Vindene skifter med årstidene, omtrent på samme måte som vinden ved kysten skifter i løpet av en sommerdag. Årsaken til vinden er forskjeller i temperatur mellom hav og land. Når landarealet varmes opp og blir varmere enn havet, stiger luften over land. Det dannes lavtrykk, og luft fra havet strømmer inn for å erstatte den oppvarmede og oppadstigende luften. (Om vinteren skjer det motsatte.)I månedene april og mai varmes landområdene på den indiske halvøya kraftig opp, med temperaturer på over 40 grader. Dette fører til lavtrykk, som trekker til seg luft fra sørvest, fra Det indiske hav. Denne lufta er gjerne fuktig, og i møtet med landområdene faller mye av vannet ned som regn. Dette regnet kan være ekstremt kraftig, og kan forårsake store ødeleggelser (i år omkom 1000 mennesker bare i Mumbai som følge av regnet). Men det er også svært viktig for bøndene i India: Rundt 60 prosent av det indiske landbruket er fremdeles basert på regnvann, på tross av mange store irrigasjonsprosjekter.Noen ganger fører uvanlige klimatiske forhold – som El Nino – til at monsunen blir forsinket eller til og med uteblir. Dette har gjennom historien ført til uår og hungersnød. Noe slikt skjedde blant annet i 2002, da de fleste større avlingene ble rammet hardt. Typiske eksempler var ris, hvete og oljevekster.Monsunregnet er med andre ord ikke garantert, og endringer i de geofysiske omstendighetene kan få det til å forsvinne eller svekkes. Og en slik mulig endring er nå blitt identifisert av forskere ved Potsdam-instituttet for klimaforskning i Tyskland. I en artikkel i Geophysical Research Letters nylig (32.L15707, 2005) skriver Kirsten Zickfeld og kolleger om at betingelsene for monsunen kan være i ferd med å endres.Det som skjer, er at flere forhold nå gjør at det kommer mindre solvarme ned til jordoverflaten. Mer luftforurensing fra industri, fyring og motorkjøretøyer stenger for sollys. Denne indiske «smogen» er nå et så stort problem at den lett kan sees fra verdensrommet.Også endringer i arealbruken spiller inn: Når skoger blir ryddet og erstattet av dyrket mark, fører dette til at mer av sollyset blir reflektert.Samtidig stiger temperaturen i Det indiske hav, i takt med den globale oppvarmingen. Dette kan etter hvert føre til at temperaturforskjellen mellom land og hav blir endret, slik at monsunen ikke lenger blir dratt i gang. Forskerne kan allerede spore en slik utviklingen i den kinesiske monsunen, men mener konsekvensene av en mulig endring i India vil bli langt mer alvorlig, og slår derfor alarm. Utviklingen i India er imidlertid usikker, og det kan synes som om det er to motstridende tendenser som slåss mot hverandre: På den ene siden fører økt oppvarming til at det samles opp mer vann i atmosfæren, med mer ekstremt regn som følge – noe vi så eksempler på i år, ikke minst i Mumbai. Den effekten de tyske forskerne snakker om, vil imidlertid føre til mindre solvarme – men kun på land. Et sannsynlig utfall av denne konflikten kan ifølge de tyske forskerne bli at monsunene vil bli mer varierte, med kanskje mye nedbør ett år og tørke neste år. Et slikt uforutsigbart klimaregime vil gjøre det vanskelig for de indiske bøndene, som ikke kan vite hva de har i vente. India har i stor grad vært selvforsynt med mat, og landbruket er fremdeles den viktigste faktoren i den indiske økonomien. Det vil derfor være et mål for klimaforskerne å utvikle pålitelige metoder til å komme med langtidsvarsler om monsunregnet, noe som så langt har vært vanskelig. Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes skriver i Klassekampen hver onsdag.@sitat:«Vi har levd lenge i en unormalt stabil periode, meteorologisk sett»@
