Han ville nødig klage, forlagssjef Per Nordanger, da han i går presenterte høstlista til forlaget Spartacus i Oslo i går. Likevel ble framleggelsen hans like mye en tilstandsrapport for vilkårene for sakprosaen Spartacus har spesialisert seg på. For: Mens den smale litteraturen har fete støtteordninger, har den mer generelle litteraturen fått det vanskeligere enn før, mener Nordanger:– Vi gir ut «mainstreamlitteratur», men det finnes prosjekter vi tidligere kunne gjennomføre, som vi ikke kan gjøre i dag. Og mer konkret:– Vi har en følelse av at vi må være litt mer forsiktige med hva vi gir ut, blant annet når det gjelder essays. Hittil i år har forlaget meldt på fem bøker til innkjøpsordningen for sakprosa, forteller Nordanger, og regner med å melde på flere utover høstens påmeldingsetapper. Han mener likevel at innkjøpsordningen ikke er nok i dagens situasjon:– Bokhandlerne får for stor del av kaka, sier Nordanger. Ukjent historieLikevel mener forlaget de klarer seg bra, og satser derfor på både essays og kulturhistorie. Historiker Karl Jakob Skarstein har skrevet «Krigen mot siouxene – Nordmenn mot indianere 1862-1863», som tar for seg nordmenn i Minnesota, som enten ble angrepet av, eller selv angrep, indianerne i bosetter-området. Mange av kildene har tidligere ikke vært brukt, verken av amerikanere eller nordmenn, kunne Skarstein love.Mer kjent stoff står litteraturprofessor Arne Melberg for, som i fjor lanserte forslaget om å bruke «prosa» som en mer presis term for å beskrive litteratur, framfor skillet «skjønnlitteratur» og «sakprosa». Etter å ha skapt overskrifter som «Sjokk på Blindern» i Dagbladet, kommer han nå med essaysamling på Spartacus. Der tar han for seg reiselitteratur, fra klassikerne til Ari Behn og Åsne Seirstad.Kjente debatter«Hei til EU»-forfatter Frank Rossavik har på sin side forsøkt å verken si ja eller nei til EU, og den tidligere Bergens Tidende-korrespondenten vil fokusere på endringene i Europa: – Det må gå an å snakke om EU uten å krangle om norsk medlemskap. I forkant av EU-avstemningene var det en uforsonlig stemning, hvor man til sist nærmest fant fram balltreet. Problemet i Norge er at vi har det sånn hele tiden. Vi bør snakke om prosessene som foregår i Europa, sier Rossavik. Og forlaget sender i høst ut den omstridte politiske analysen i «Imperiet» av Michael Hardt og Antonio Negri, som omsider blir oversatt til norsk etter å ha blitt oversatt til over 20 språk. Den kommer utstyrt med et etterord av litteraturprofessor i Bergen, Arild Linneberg, og er klar om en måneds tid. Et annet betent debattant-område får også sin utgivelse: Knut Kolnar beskriver mannlig seksualitet i film i «Mannedyret», og mener mennene i filmer som «Fight Club», «Nattsvermeren» og «Psycho» terroriseres av sitt begjær. Kolnar fortalte pressekorpset at mannlig seksualitet er et «metaforfattig område», noe lesere må gå til boka for å få en forklaring på.

Han ville nødig klage, forlagssjef Per Nordanger, da han i går presenterte høstlista til forlaget Spartacus i Oslo i går. Likevel ble framleggelsen hans like mye en tilstandsrapport for vilkårene for sakprosaen Spartacus har spesialisert seg på. For: Mens den smale litteraturen har fete støtteordninger, har den mer generelle litteraturen fått det vanskeligere enn før, mener Nordanger:– Vi gir ut «mainstreamlitteratur», men det finnes prosjekter vi tidligere kunne gjennomføre, som vi ikke kan gjøre i dag. Og mer konkret:– Vi har en følelse av at vi må være litt mer forsiktige med hva vi gir ut, blant annet når det gjelder essays. Hittil i år har forlaget meldt på fem bøker til innkjøpsordningen for sakprosa, forteller Nordanger, og regner med å melde på flere utover høstens påmeldingsetapper. Han mener likevel at innkjøpsordningen ikke er nok i dagens situasjon:– Bokhandlerne får for stor del av kaka, sier Nordanger. Ukjent historieLikevel mener forlaget de klarer seg bra, og satser derfor på både essays og kulturhistorie. Historiker Karl Jakob Skarstein har skrevet «Krigen mot siouxene – Nordmenn mot indianere 1862-1863», som tar for seg nordmenn i Minnesota, som enten ble angrepet av, eller selv angrep, indianerne i bosetter-området. Mange av kildene har tidligere ikke vært brukt, verken av amerikanere eller nordmenn, kunne Skarstein love.Mer kjent stoff står litteraturprofessor Arne Melberg for, som i fjor lanserte forslaget om å bruke «prosa» som en mer presis term for å beskrive litteratur, framfor skillet «skjønnlitteratur» og «sakprosa». Etter å ha skapt overskrifter som «Sjokk på Blindern» i Dagbladet, kommer han nå med essaysamling på Spartacus. Der tar han for seg reiselitteratur, fra klassikerne til Ari Behn og Åsne Seirstad. Kjente debatter«Hei til EU»-forfatter Frank Rossavik har på sin side forsøkt å verken si ja eller nei til EU, og den tidligere Bergens Tidende-korrespondenten vil fokusere på endringene i Europa: – Det må gå an å snakke om EU uten å krangle om norsk medlemskap. I forkant av EU-avstemningene var det en uforsonlig stemning, hvor man til sist nærmest fant fram balltreet. Problemet i Norge er at vi har det sånn hele tiden. Vi bør snakke om prosessene som foregår i Europa, sier Rossavik. Og forlaget sender i høst ut den omstridte politiske analysen i «Imperiet» av Michael Hardt og Antonio Negri, som omsider blir oversatt til norsk etter å ha blitt oversatt til over 20 språk. Den kommer utstyrt med et etterord av litteraturprofessor i Bergen, Arild Linneberg, og er klar om en måneds tid. Et annet betent debattant-område får også sin utgivelse: Knut Kolnar beskriver mannlig seksualitet i film i «Mannedyret», og mener mennene i filmer som «Fight Club», «Nattsvermeren» og «Psycho» terroriseres av sitt begjær. Kolnar fortalte pressekorpset at mannlig seksualitet er et «metaforfattig område», noe lesere må gå til boka for å få en forklaring på.