Jubelår! Vital Forsikring feirar enno 2004 på nettsida si. Vital profilerer seg som «Norges største privateide selskap innen livs- og pensjonsforsikring», og rapporterer om «rekordsalg» i personmarknaden. – Pensjonsreforma hjelpte oss enormt, opplyser marknadsdirektør Snorre Johansen. Enno det er fem år til pensjonsreforma blir realitet i 2010. Vital forklarer: «Pensjonskommisjonens innstilling i januar i fjor gjorde folk oppmerksom på at folketrygden neppe strakk til, og at hver enkelt måtte ta mer ansvar for sin egen pensjonssparing. Personmarkedet i livsforsikring tok helt av». Forslaget frå Pensjonskommisjonen og regjeringa er ei kraftig nedskalering av ytingane i folketrygda. Dette fordi det oppstår det kommisjonen kallar «innstrammingsbehov» i norsk økonomi når eldrebølgja medfører stadig større utgifter til alderspensjon. Men i Vital Forsikring er det ingen som snakkar om innstramming. Der ser ein for seg vekst og atter vekst. Sterk aukeWenche Seljeseth er Utviklingsdirektør i Vital Forsikring ASA. Ho nøler ikkje med å omtala forslaget frå Pensjonskommisjonen som ei «privatiseringsreform».– Pensjonsreforma kan gje oss større marknadspotensial. Volumet i den private marknaden vil gå opp. Ein del av pensjonssparinga i samfunnet blir privatisert, seier Seljeseth til Klassekampen. Alt tyder på at folk sitt ynskje om ein økonomisk trygg alderdom ikkje minkar proporsjonalt med komande kutt i folketrygda. Tvert imot: Når folketrygda går ned, finn vi andre måtar å trygga oss på. – Og dette skjer både gjennom meir tenestepensjon og ved auka privat pensjonssparing, presiserer Vital-direktøren. Både tenestepensjonane i arbeidslivet og individuelle pensjonsforsikringar blir forvalta av dei private pensjonsselskapa. Og dei har merka den auka pågangen forlengst.– Vi ser alt no at det er veldig sterk auke i etterspørselen etter privat sparing. Tilliten til folketrygda er nok redusert for mange sitt vedkomande, meiner Seljeseth. Privat erstatningKor stor er denne privatiseringa? Alle prognosar viser at realinntekta til innbyggjarane vil gå opp i tiåra fram mot 2050. Det er liten grunn til å tru at vi ikkje vil sikra oss mot eit kraftig standardfall ved pensjonsalder. Klassekampen føreset derfor at private løysingar erstattar nedskjeringa i folketrygda. I 2030 tilseier forslaget frå Pensjonskommisjonen eit kutt i dei offentlege alderspensjonsforpliktingane på 1301 milliardar 2003-kroner. Anno 2050, som er horisonten for Pensjonskommisjonen, fører nedskjeringane til at den offentlege pensjonsforpliktinga er 2648 milliardar kroner lågare enn kva som blir tilfellet om dagens folketrygd blir ført vidare. I pensjonsordningar forvalta av private selskap må alle forpliktingane vera fonderte, pengane må vera skotne inn «på bok». 2648 milliardar kroner (2003-verdi) er summen dei private forsikringsselskapa må forvalta for å kompensera Pensjonskommisjonen si nedskalering av folketrygda anno 2050. – Å senda Statoil på børs er berre småtteri i samanlikning, påstår RV-leiar Torstein Dahle. Verdien av Statoil-privatiseringa ligg rundt 70 milliardar kroner (sjå figur). Største i historienDahle går hardt ut mot SV- og LO-toppane som har gått inn for «innsparing» i pensjonssystemet. – SV-leiinga og LO-leiar Gerd-Liv Valla prøver å få igjennom den største privatiseringa i norsk historie, meiner Dahle. Kristin Halvorsen og fleirtalet i SVs sentralstyre har innstilt på at SV kan «være del av et bredt pensjonsforlik» dersom fordelinga mellom ulike inntektsgrupper blir betre enn i innstillinga frå Pensjonskommisjonen. Sentralstyret avviste eit mindretalsforslag som sa at SV «går mot nedskjæringer i folketrygden».Vital-direktør Wenche Seljeseth opplyser at selskapet fylgjer nøye med på den politiske innspurten fram mot prinsippvedtak om pensjonsreform, som kan koma i mai. Og Vital er veldig interessert i forslaget om å lovfesta eit obligatorisk minstekrav til tenestepensjonar i arbeidslivet. – Då kan tenestepensjonane setjast ut til dei private. Dette vil opna ein viktig marknad for livselskapa, seier ho. Sosialøkonom Jan Mønnesland i Utdanningsforbundet omtaler det som eit paradoks for regjeringa at ho argumenterer for «innstrammingsbehov» i ein del av pensjonssystemet, og samtidig vil innføra nye kostnader i store delar av arbeidslivet. – Vi ser av Pensjonsmeldinga at regjeringa meiner det er heilt kurant å bruka lovverket til å innføra tvungen innbetaling til private pensjonskasser. Samtidig er det heilt uaktuelt å auka avgiftene til den offentlege folketrygda. Regjeringa meiner vi har råd til ei avgiftsfinansiert og storstilt utviding av pensjonssystemet, så lenge den auka pensjonssparinga skjer i privat regi, kommenterer Mønnesland. @sitat:«Vi ser alt no at det er veldig sterk auke i etterspørselen etter privat sparing»wenche seljeseth, vitalo forsikring@@sitat:«SV-leiinga og Gerd-Liv Valla prøver å få igjennom den største privatiseringa i norsk historie»torstein dahle, rv-leiar@

Jubelår! Vital Forsikring feirar enno 2004 på nettsida si. Vital profilerer seg som «Norges største privateide selskap innen livs- og pensjonsforsikring», og rapporterer om «rekordsalg» i personmarknaden. – Pensjonsreforma hjelpte oss enormt, opplyser marknadsdirektør Snorre Johansen. Enno det er fem år til pensjonsreforma blir realitet i 2010. Vital forklarer: «Pensjonskommisjonens innstilling i januar i fjor gjorde folk oppmerksom på at folketrygden neppe strakk til, og at hver enkelt måtte ta mer ansvar for sin egen pensjonssparing. Personmarkedet i livsforsikring tok helt av». Forslaget frå Pensjonskommisjonen og regjeringa er ei kraftig nedskalering av ytingane i folketrygda. Dette fordi det oppstår det kommisjonen kallar «innstrammingsbehov» i norsk økonomi når eldrebølgja medfører stadig større utgifter til alderspensjon. Men i Vital Forsikring er det ingen som snakkar om innstramming. Der ser ein for seg vekst og atter vekst. Sterk aukeWenche Seljeseth er Utviklingsdirektør i Vital Forsikring ASA. Ho nøler ikkje med å omtala forslaget frå Pensjonskommisjonen som ei «privatiseringsreform».– Pensjonsreforma kan gje oss større marknadspotensial. Volumet i den private marknaden vil gå opp. Ein del av pensjonssparinga i samfunnet blir privatisert, seier Seljeseth til Klassekampen. Alt tyder på at folk sitt ynskje om ein økonomisk trygg alderdom ikkje minkar proporsjonalt med komande kutt i folketrygda. Tvert imot: Når folketrygda går ned, finn vi andre måtar å trygga oss på. – Og dette skjer både gjennom meir tenestepensjon og ved auka privat pensjonssparing, presiserer Vital-direktøren. Både tenestepensjonane i arbeidslivet og individuelle pensjonsforsikringar blir forvalta av dei private pensjonsselskapa. Og dei har merka den auka pågangen forlengst.– Vi ser alt no at det er veldig sterk auke i etterspørselen etter privat sparing. Tilliten til folketrygda er nok redusert for mange sitt vedkomande, meiner Seljeseth. Privat erstatningKor stor er denne privatiseringa? Alle prognosar viser at realinntekta til innbyggjarane vil gå opp i tiåra fram mot 2050. Det er liten grunn til å tru at vi ikkje vil sikra oss mot eit kraftig standardfall ved pensjonsalder. Klassekampen føreset derfor at private løysingar erstattar nedskjeringa i folketrygda. I 2030 tilseier forslaget frå Pensjonskommisjonen eit kutt i dei offentlege alderspensjonsforpliktingane på 1301 milliardar 2003-kroner. Anno 2050, som er horisonten for Pensjonskommisjonen, fører nedskjeringane til at den offentlege pensjonsforpliktinga er 2648 milliardar kroner lågare enn kva som blir tilfellet om dagens folketrygd blir ført vidare. I pensjonsordningar forvalta av private selskap må alle forpliktingane vera fonderte, pengane må vera skotne inn «på bok». 2648 milliardar kroner (2003-verdi) er summen dei private forsikringsselskapa må forvalta for å kompensera Pensjonskommisjonen si nedskalering av folketrygda anno 2050. – Å senda Statoil på børs er berre småtteri i samanlikning, påstår RV-leiar Torstein Dahle. Verdien av Statoil-privatiseringa ligg rundt 70 milliardar kroner (sjå figur). Største i historienDahle går hardt ut mot SV- og LO-toppane som har gått inn for «innsparing» i pensjonssystemet. – SV-leiinga og LO-leiar Gerd-Liv Valla prøver å få igjennom den største privatiseringa i norsk historie, meiner Dahle. Kristin Halvorsen og fleirtalet i SVs sentralstyre har innstilt på at SV kan «være del av et bredt pensjonsforlik» dersom fordelinga mellom ulike inntektsgrupper blir betre enn i innstillinga frå Pensjonskommisjonen. Sentralstyret avviste eit mindretalsforslag som sa at SV «går mot nedskjæringer i folketrygden».Vital-direktør Wenche Seljeseth opplyser at selskapet fylgjer nøye med på den politiske innspurten fram mot prinsippvedtak om pensjonsreform, som kan koma i mai. Og Vital er veldig interessert i forslaget om å lovfesta eit obligatorisk minstekrav til tenestepensjonar i arbeidslivet. – Då kan tenestepensjonane setjast ut til dei private. Dette vil opna ein viktig marknad for livselskapa, seier ho. Sosialøkonom Jan Mønnesland i Utdanningsforbundet omtaler det som eit paradoks for regjeringa at ho argumenterer for «innstrammingsbehov» i ein del av pensjonssystemet, og samtidig vil innføra nye kostnader i store delar av arbeidslivet. – Vi ser av Pensjonsmeldinga at regjeringa meiner det er heilt kurant å bruka lovverket til å innføra tvungen innbetaling til private pensjonskasser. Samtidig er det heilt uaktuelt å auka avgiftene til den offentlege folketrygda. Regjeringa meiner vi har råd til ei avgiftsfinansiert og storstilt utviding av pensjonssystemet, så lenge den auka pensjonssparinga skjer i privat regi, kommenterer Mønnesland. @sitat:«Vi ser alt no at det er veldig sterk auke i etterspørselen etter privat sparing»wenche seljeseth, vitalo forsikring@@sitat:«SV-leiinga og Gerd-Liv Valla prøver å få igjennom den største privatiseringa i norsk historie»torstein dahle, rv-leiar@