Noen ganger hender det at man som skribent glemmer å sjekke en kilde. Du finner en artikkel i en avis, og siterer ordrett fra teksten, det skjer i et hurtig journalistisk tempo, og i farten tar du opplysningen for god fisk.I en av mine epistler om terrorfryktens arkitektur, i forbindelse med den forskansede USA-ambassaden i Oslo, skrev jeg – med henvisning til et oppslag i Aftenposten – at USAs ambassade i Berlin paradoksalt nok skal oppføres midt i «storbyens sentrum, i et kvartal med andre bygninger vegg i vegg og pulserende gatetrafikk tett inntil». Dette stemmer ikke, ifølge en årvåken arkitektkollega som har bodd mange år i den tyske hovedstaden og nå arbeider i Oslo. I en e-post forteller han at store deler av Berlin-ambassadens fasade «er trukket tilbake fra fluktlinjen for å gi plass til en sikkerhetsstripe med høyt gjerde – som rundt trekantbygget ved Drammensveien (det er vanskelig å se på tegningene, men likevel sant)». Langs gatene er det også, får jeg vite, «fartssperrer på fortauene på begge sider», og som et kompromiss mellom amerikanske og tyske myndigheter ble det vedtatt at «kjørefeltene skal ha minst 25 meter avstand fra ambassaden. To gater – Behrensstrasse og Ebertstrasse – måtte faktisk legges om for å oppfylle kravet. På nordsida mot Pariser Platz har kjørefeltet fra før mer enn nok avstand fra bygget og er for øvrig stengt for normal trafikk».«Etter denne logikken med 25 meters minsteavstand,» fortsetter min kollega, «måtte vel Drammensveien legges gjennom Slottsparken, mens Løkkeveien og Hansteensgate måtte totalsperres for biltrafikk, hvis man ville unngå å rive nabokvartalene. Oslo kan faktisk være glad for at USA ikke krevde de samme tiltak som i Berlin. Tiltakene virker mindre alvorlig i Berlin fordi byen har breiere gater, ikke fordi USA her er mer imøtekommende enn i Oslo. Det er derfor ikke så lett å oppfatte for norsk turister.» Til slutt informeres jeg om at ytterligere data kan klikkes fram på www.us-botschaft.de/germany-ger/neue_botschaft.html.Med andre ord inngår Berlin-ambassaden i den vestlige Terrorfryktens Defensive Arkitektur, med dramatiske konsekvenser for framtidens bybilde. Og mye tyder på at forsvarsverket omkring ambassaden i Oslo kun er midlertidig, snart flytter den trangbodde institusjonen vestover til tryggere farvann i villastrøket Huseby. Lederen for Aksjon Vern Husebyskogen, Margrethe Geelmuyden, skrev i en artikkel i Verdens Gang (28. juli) kalt «Lokaldemokrati uten sjanse?» om hvordan «en alliert supermakt med terrortrussel som begrunnelse vil beslaglegge 40 mål friområde i hovedstaden». Flere politikere tar det for gitt at en statlig regulering vil komme, hevdet Geelmuyden, avgjørelsen er tatt i regjeringen, hva Husebys befolkning mener spiller ingen rolle. Hun siterte i denne forbindelse fra et brev Oslos ordfører sendte UD hvor det het at på grunn av terrorsituasjonen og amerikanske sikkerhetskrav opereres det med «graderte opplysninger som ikke vil bli offentliggjort og følgelig ikke kan vurderes av kommunale myndigheter».«Hvis vi aksepterer avtalt spill eller hemmelige motargumenter,» avsluttet Margrethe Geelmuyden, «så aksepterer vi at terrorismen styrer demokratiet vårt. Det er det skrekkeligste scenario.»

Noen ganger hender det at man som skribent glemmer å sjekke en kilde. Du finner en artikkel i en avis, og siterer ordrett fra teksten, det skjer i et hurtig journalistisk tempo, og i farten tar du opplysningen for god fisk.I en av mine epistler om terrorfryktens arkitektur, i forbindelse med den forskansede USA-ambassaden i Oslo, skrev jeg – med henvisning til et oppslag i Aftenposten – at USAs ambassade i Berlin paradoksalt nok skal oppføres midt i «storbyens sentrum, i et kvartal med andre bygninger vegg i vegg og pulserende gatetrafikk tett inntil». Dette stemmer ikke, ifølge en årvåken arkitektkollega som har bodd mange år i den tyske hovedstaden og nå arbeider i Oslo. I en e-post forteller han at store deler av Berlin-ambassadens fasade «er trukket tilbake fra fluktlinjen for å gi plass til en sikkerhetsstripe med høyt gjerde – som rundt trekantbygget ved Drammensveien (det er vanskelig å se på tegningene, men likevel sant)». Langs gatene er det også, får jeg vite, «fartssperrer på fortauene på begge sider», og som et kompromiss mellom amerikanske og tyske myndigheter ble det vedtatt at «kjørefeltene skal ha minst 25 meter avstand fra ambassaden. To gater – Behrensstrasse og Ebertstrasse – måtte faktisk legges om for å oppfylle kravet. På nordsida mot Pariser Platz har kjørefeltet fra før mer enn nok avstand fra bygget og er for øvrig stengt for normal trafikk».«Etter denne logikken med 25 meters minsteavstand,» fortsetter min kollega, «måtte vel Drammensveien legges gjennom Slottsparken, mens Løkkeveien og Hansteensgate måtte totalsperres for biltrafikk, hvis man ville unngå å rive nabokvartalene. Oslo kan faktisk være glad for at USA ikke krevde de samme tiltak som i Berlin. Tiltakene virker mindre alvorlig i Berlin fordi byen har breiere gater, ikke fordi USA her er mer imøtekommende enn i Oslo. Det er derfor ikke så lett å oppfatte for norsk turister.» Til slutt informeres jeg om at ytterligere data kan klikkes fram på www.us-botschaft.de/germany-ger/neue_botschaft.html.Med andre ord inngår Berlin-ambassaden i den vestlige Terrorfryktens Defensive Arkitektur, med dramatiske konsekvenser for framtidens bybilde. Og mye tyder på at forsvarsverket omkring ambassaden i Oslo kun er midlertidig, snart flytter den trangbodde institusjonen vestover til tryggere farvann i villastrøket Huseby. Lederen for Aksjon Vern Husebyskogen, Margrethe Geelmuyden, skrev i en artikkel i Verdens Gang (28. juli) kalt «Lokaldemokrati uten sjanse?» om hvordan «en alliert supermakt med terrortrussel som begrunnelse vil beslaglegge 40 mål friområde i hovedstaden». Flere politikere tar det for gitt at en statlig regulering vil komme, hevdet Geelmuyden, avgjørelsen er tatt i regjeringen, hva Husebys befolkning mener spiller ingen rolle. Hun siterte i denne forbindelse fra et brev Oslos ordfører sendte UD hvor det het at på grunn av terrorsituasjonen og amerikanske sikkerhetskrav opereres det med «graderte opplysninger som ikke vil bli offentliggjort og følgelig ikke kan vurderes av kommunale myndigheter».«Hvis vi aksepterer avtalt spill eller hemmelige motargumenter,» avsluttet Margrethe Geelmuyden, «så aksepterer vi at terrorismen styrer demokratiet vårt. Det er det skrekkeligste scenario.»