Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Den internasjonale situasjon og 1905

Jon Hustad6. august 2005

Hvorfor ble ikke prins Waldemar norsk konge i 1905 når både keiser Wilhelm og tsar Nikolai ønsket det? – l´Entente Cordiale, sier Hans Fredrik Dahl.

– Det er en gammel interesse fra da jeg studerte historie mellomfag – hvorfor oppstod l´Entente Cordiale – den såkalte hjertelige forståelse mellom Paris og London? svarer medie- og historieprofessor Hans Fredrik Dahl på hvorfor en forfatter av Norsk idéhistorie plutselig har begynt å skrive snever internasjonal diplomatisk historie. I neste nummer av Norsk statsvitenskaplig tidsskrift publiserer nemlig deltidsbonden fra Høland artikkelen «Norge i Verden: 1905 i globalt perspektiv». Mot slutten av 1890-tallet nådde endelig jernbanelinjen østover fra Moskva sitt sluttpunkt – Vladivostok. Øyeblikkelig anla tsaren en flåtestasjon. Men fristelsen ble for stor, Kina var meget svakt. Russland presser Beijing til å gi dem konsesjon til å legge den transsibirske jernbane videre ned gjennom Manchuria og videre fram til tuppen av Liao-tung-nesset. Der, i Port Arthur, anla Russland en ny og svært omfattende flåtestasjon. Alt som stod mellom den nye industrielle stormakten Japan og den russiske flåte var dermed Korea. Japan kunne ikke leve med et så sterkt russisk militært nærvær i sitt eget «back water». I februar 1904 går de til lynangrep, torpederer den russiske flåte sønder og sammen og hærtar Korea. Og med det får Japan den ulykksalig lærdom at forkjøpskrig lønner seg. Mange år senere skal det lede til Pearl Harbor.

Fanden vil ha flere

Bente Thoresen6. august 2005

Ingen gidder å plukke bær lenger, men vi er på bærtur så det holder.

Hytta i skjærgården hadde terrasse ut mot sjøen, vakker utsikt og kveldsol. Men racerbåtene kjørte som gale ute på fjorden, det bråkte mer enn byggestøyen hjemme på Grønland. En ble sittende og fundere over hva som har skjedd med Ola Nordmann; tålte han ikke å få penger mellom hendene? Tenåringene hadde gjerne hver sin båt, slik at de nesten kunne kollidere i sundet, akkompagnert av hyl og hvin.

Hiroshima 1945

Espen Løkeland-Stai6. august 2005

«I Hiroshima, 30 dager etter at den første atombomben ødela byen og rystet en hel verden, dør folk fortsatt på mystisk og grusomt vis. Folk som overlevde syndfloden, dør av noe ukjent jeg bare kan beskrive som atompesten. Hiroshima ser ikke ut som en bombet by. Den ser ut som om et monster av en dampveivals har rullet over den og mast den i stykker til den opphørte å eksistere. Jeg skriver ned disse tingene så avbalansert som mulig i håp om at de kan bli en advarsel til verden. På stedet som er blitt det første offer for forsøk med atombomben har jeg sett den frykteligste og mest skremmende maltraktering gjennom fire års krig. Den får de blitz-bombede øyene i Stillehavet til å ligne Edens Hage.» Sitatet ovenfor er hentet fra en av journalistikkens mest legendariske reportasjer. Over 200.000 mennesker var døde i Hiroshima og Nagasaki etter at USA hadde sluppet helvete løs med sine to atombomber. USA gjorde alt for å hindre journalister fra å være vitner til resultatene av bombene. Men der de vestlige journalistene flokket seg sammen på kysten av Japan for å dekke den japanske kapitulasjonen, reiste den australske journalisten Wilfred Burchett til Hiroshima for å se med sine egne øyne hvilke ufattelige ødeleggelser atombomben hadde skapt. Burchetts «advarsel til verden» sjokkerte en hel verden da den kom på trykk i London Daily Express 5. september 1945. På tross av iherdige forsøk fra Washington på å benekte konsekvensene av bombene, framsto atombombingen av Hiroshima og Nagasaki som meningsløs for mange av dem som hadde støttet de alliertes kamp mot fascismen. I dag er det 60 år siden bombingen av Hiroshima. Selv om atommakten USA er det eneste landet som har brukt atomvåpen i krig, påberoper landet seg den største legitimitet i arbeidet for å hindre at nye land utvikler atomvåpen. Men USAs atomarsenal er en av flere grunner til å hente fram igjen Burchetts advarsel til oss alle, samtidig som vi lytter til budskapet fra de gjenlevende i Hiroshima: Dette må aldri skje igjen.