Hvorfor greide ikke verdenssamfunnet i årene rundt 2005 å foreta seg noe i forhold til den trusselen man fikk stadig tydeligere varsler om at ville komme? Dette vil kanskje bli det store spørsmålet for framtidas historikere.Jeg snakker ikke om terrorismen, som man ikke synes å ha noen problemer med å mobilisere mot, og er villige til å ofre hardt tilkjempede demokratiske friheter for. Jeg snakker om en muligens mye større trussel, som i løpet av få uker kan ta livet av store deler av jordas befolkning og fullstendig lamme den globale økonomien.Etter at H5N1-viruset, også kjent som fugleinfluensaen, krevde sine første kjente menneskelige ofre i Hong Kong i 1997, har helseeksperter advart mot at en ny alvorlig pandemi, en verdensomspennende epidemi, før eller senere ville bryte ut. I 1997 greidde man å kvele den i starten, ved å slakte ned hele Hong Kongs kyllingbestand, og innføre strenge reiserestriksjoner. Dette førte til en – midlertidig – stans i sykdommens utbredelse. Dersom man ikke hadde lyktes med dette, kunne følgene blitt mer katastrofale enn ved den såkalte spanskesyken etter Første Verdenskrig, som tok livet av 50 millioner mennesker i løpet av 18 måneder. H5N1-viruset var nemlig langt mer dødelig for mennesker enn spanskesykeviruset. Mens spanskesyken hadde en dødelighet på mindre enn én prosent, har dødeligheten for H5N1-viruset vært beregnet til 54 prosent. I dag er dessuten spredningstakten langt hurtigere, fordi folk reiser mye mer og raskere enn før.Det som berget oss i 1997, var at H5N1-viruset ikke så ut til å kunne smitte fra menneske til menneske, kun fra fugler til mennesker. Det var derfor nok å eliminere alle kyllinger i Hong Kong. De menneskene som den gang var smittet, kunne ikke føre smitten videre.Men influensavirus har en helt spesiell evne til å mutere over i nye former. Det er slik vi er blitt smittet tidligere. Nye influensavirus begynner som regel i ville fuglebestander, før de muterer over til former som tamme fugler eller andre dyr kan smitte hverandre med. I Kina skjer dette stadig vekk, på grunn av den tette sameksistensen mellom fugler, svin og mennesker. Store deler av det kinesiske landbruket er basert på denne sameksistensen, og de fleste nye influensavirus kommer derfor herfra (spanskesyken vet man ennå ikke opprinnelsen til).Det store marerittet har vært at H5N1-viruset, med sin eksepsjonelt høye dødelighet, skulle mutere videre til en form som kan smitte mellom mennesker. Hvis dette skjer (og mange mener dette før eller senere er nødt til å skje), står vi trolig overfor den største sykdomskatastrofen i historien. Store deler av befolkningen, av alle kategorier, ville bli ofre, helsevesenet ville bryte sammen, og internasjonal handel likeså. Vi ville stå overfor et totalt sammenbrudd i verdensøkonomien.Stilt overfor en slik trussel, som mange helseeksperter har advart mot, og kjente tidsskrifter som Nature (26/5-05) og Foreign Affairs (juli/august 2005) har hatt som hovedtema, skulle man tro at verdenssamfunnet ville reagert. I andre sammenhenger (som kampen mot terrorisme) har det jo vist seg mulig å sette i gang både kriger og drastiske innskrenkinger av demokratiske friheter. Det er også gått noen år siden 1997.Men faktum er at nesten ingenting har skjedd. Det man kunne ha gjort, er ikke blitt gjort: Man har ikke fått på plass et effektivt system for produksjon av vaksine (influensavaksine kan ikke produseres en gang for alle, men må lages på nytt for hver ny variant). Man har heller ikke fått i gang tilstrekkelig produksjon av noen medisin mot influensa. Per i dag finnes det kun ett middel, Tamiflu, som muligens vil kunne hjelpe mot en menneskelig H5N1-epidemi. Og dette produseres kun på en fabrikk, hos sveitsiske Roche. Mengden av både vaksine og medisin vil være fullstendig utilstrekkelige dersom en pandemi skulle bryte ut. Det ville knapt nok bli mulig å forsyne små grupper av mennesker med vaksine eller medisin, og det sier seg selv at konkurransen om disse preparatene ville blitt brutal. De land som ikke produserer vaksine eller medisin selv, vil ikke kunne regne med å få noe ekstra i en krisesituasjon.Noe av grunnen til denne situasjonen er at produksjon av influensavaksine er komplisert og ikke spesielt attraktiv for medisinprodusentene. Og utvikling og produksjon av nye influensamedisiner er også kostbart og tidkrevende. Det er derfor ikke nok å stole på markedskreftene i denne saken, det må tas initiativer på politisk hold. Men dette er ikke blitt gjort. Kanskje fordi man ikke makter å tenke på annet enn terrorister, kanskje fordi dette hittil har vært et problem kun i fattige land i Sørøst-Asia. USA har dessuten dårlige erfaringer fra 1976, da det ble mobilisert mot en svineinfluensaepidemi, som ikke kom. Men ingen av disse unnskyldningene burde være holdbare, i forhold til hva som kan skje. Og vi får stadig nye varsler: Rapporter kommer stadig om at H5N1-viruset kan ha flyttet til andre dyr (hunder, svin), noe som gjør sannsynligheten for at det også kan få en menneskelig form, større. Og nylig fikk vi melding fra Indonesia om at det kan ha skjedd overføring av smitte innen en familie. Hvor lenge tør vi å vente? Og hvorfor må vi bare sitte der og vente?Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes skriver om ny viten i Klassekampen hver onsdag@sitat:«Store deler av befolkningen, av alle kategorier, ville bli ofre, helsevesenet ville bryte sammen, og internasjonal handel likeså»@

Hvorfor greide ikke verdenssamfunnet i årene rundt 2005 å foreta seg noe i forhold til den trusselen man fikk stadig tydeligere varsler om at ville komme? Dette vil kanskje bli det store spørsmålet for framtidas historikere.Jeg snakker ikke om terrorismen, som man ikke synes å ha noen problemer med å mobilisere mot, og er villige til å ofre hardt tilkjempede demokratiske friheter for. Jeg snakker om en muligens mye større trussel, som i løpet av få uker kan ta livet av store deler av jordas befolkning og fullstendig lamme den globale økonomien.Etter at H5N1-viruset, også kjent som fugleinfluensaen, krevde sine første kjente menneskelige ofre i Hong Kong i 1997, har helseeksperter advart mot at en ny alvorlig pandemi, en verdensomspennende epidemi, før eller senere ville bryte ut. I 1997 greidde man å kvele den i starten, ved å slakte ned hele Hong Kongs kyllingbestand, og innføre strenge reiserestriksjoner. Dette førte til en – midlertidig – stans i sykdommens utbredelse. Dersom man ikke hadde lyktes med dette, kunne følgene blitt mer katastrofale enn ved den såkalte spanskesyken etter Første Verdenskrig, som tok livet av 50 millioner mennesker i løpet av 18 måneder. H5N1-viruset var nemlig langt mer dødelig for mennesker enn spanskesykeviruset. Mens spanskesyken hadde en dødelighet på mindre enn én prosent, har dødeligheten for H5N1-viruset vært beregnet til 54 prosent. I dag er dessuten spredningstakten langt hurtigere, fordi folk reiser mye mer og raskere enn før.Det som berget oss i 1997, var at H5N1-viruset ikke så ut til å kunne smitte fra menneske til menneske, kun fra fugler til mennesker. Det var derfor nok å eliminere alle kyllinger i Hong Kong. De menneskene som den gang var smittet, kunne ikke føre smitten videre.Men influensavirus har en helt spesiell evne til å mutere over i nye former. Det er slik vi er blitt smittet tidligere. Nye influensavirus begynner som regel i ville fuglebestander, før de muterer over til former som tamme fugler eller andre dyr kan smitte hverandre med. I Kina skjer dette stadig vekk, på grunn av den tette sameksistensen mellom fugler, svin og mennesker. Store deler av det kinesiske landbruket er basert på denne sameksistensen, og de fleste nye influensavirus kommer derfor herfra (spanskesyken vet man ennå ikke opprinnelsen til).Det store marerittet har vært at H5N1-viruset, med sin eksepsjonelt høye dødelighet, skulle mutere videre til en form som kan smitte mellom mennesker. Hvis dette skjer (og mange mener dette før eller senere er nødt til å skje), står vi trolig overfor den største sykdomskatastrofen i historien. Store deler av befolkningen, av alle kategorier, ville bli ofre, helsevesenet ville bryte sammen, og internasjonal handel likeså. Vi ville stå overfor et totalt sammenbrudd i verdensøkonomien.Stilt overfor en slik trussel, som mange helseeksperter har advart mot, og kjente tidsskrifter som Nature (26/5-05) og Foreign Affairs (juli/august 2005) har hatt som hovedtema, skulle man tro at verdenssamfunnet ville reagert. I andre sammenhenger (som kampen mot terrorisme) har det jo vist seg mulig å sette i gang både kriger og drastiske innskrenkinger av demokratiske friheter. Det er også gått noen år siden 1997.Men faktum er at nesten ingenting har skjedd. Det man kunne ha gjort, er ikke blitt gjort: Man har ikke fått på plass et effektivt system for produksjon av vaksine (influensavaksine kan ikke produseres en gang for alle, men må lages på nytt for hver ny variant). Man har heller ikke fått i gang tilstrekkelig produksjon av noen medisin mot influensa. Per i dag finnes det kun ett middel, Tamiflu, som muligens vil kunne hjelpe mot en menneskelig H5N1-epidemi. Og dette produseres kun på en fabrikk, hos sveitsiske Roche. Mengden av både vaksine og medisin vil være fullstendig utilstrekkelige dersom en pandemi skulle bryte ut. Det ville knapt nok bli mulig å forsyne små grupper av mennesker med vaksine eller medisin, og det sier seg selv at konkurransen om disse preparatene ville blitt brutal. De land som ikke produserer vaksine eller medisin selv, vil ikke kunne regne med å få noe ekstra i en krisesituasjon.Noe av grunnen til denne situasjonen er at produksjon av influensavaksine er komplisert og ikke spesielt attraktiv for medisinprodusentene. Og utvikling og produksjon av nye influensamedisiner er også kostbart og tidkrevende. Det er derfor ikke nok å stole på markedskreftene i denne saken, det må tas initiativer på politisk hold. Men dette er ikke blitt gjort. Kanskje fordi man ikke makter å tenke på annet enn terrorister, kanskje fordi dette hittil har vært et problem kun i fattige land i Sørøst-Asia. USA har dessuten dårlige erfaringer fra 1976, da det ble mobilisert mot en svineinfluensaepidemi, som ikke kom. Men ingen av disse unnskyldningene burde være holdbare, i forhold til hva som kan skje. Og vi får stadig nye varsler: Rapporter kommer stadig om at H5N1-viruset kan ha flyttet til andre dyr (hunder, svin), noe som gjør sannsynligheten for at det også kan få en menneskelig form, større. Og nylig fikk vi melding fra Indonesia om at det kan ha skjedd overføring av smitte innen en familie. Hvor lenge tør vi å vente? Og hvorfor må vi bare sitte der og vente?Vitenskapsjournalisten Bjørn Vassnes skriver om ny viten i Klassekampen hver onsdag@sitat:«Store deler av befolkningen, av alle kategorier, ville bli ofre, helsevesenet ville bryte sammen, og internasjonal handel likeså»@