Atter en konge

Den gamle mannen ble altså gravlagt i går i utkanten av den saudiarabiske hovedstaden Riyadh, på en gravplass uten minnemerker.Den strenge wahabittiske tradisjonen – som naturligvis også den langt mer berømte saudiaraberen Osama bin Laden tilhører – krever ingen statuer, ingen gravstøtter, ingen plater. Fahd skulle altså bli lagt i ørkensanden, med hodet i kontakt med jorda, dekket over og etterlatt til livet etter døden. Ikke en eneste stein kommer til å markere graven hans. Hva om noen av våre egne store ledere lot seg underlegge en slik ydmykhet – om enn på et mindre prangende vis – ved sin død.OmtåketKong Fahd av Saudi-Arabia døde etter 22 år på tronen. Hans etterfølger, kronprins Abdullah, overtar formelt plassen hans i dag. Men den gamle kongen døde egentlig i 1995, da han ble rammet av et hjerneslag som lammet kroppen, paralyserte sinnet og gjorde sansene hans omtåket. Den 84 år gamle Vokteren av de to hellige steder ba ofte sine tjenere om å servere kaffe til muslimske gjester under ramadan – da det er forbudt å drikke og spise mens det er dagslys.Derfor har halvbroren, kronprins Abdullah, i praksis vært «konge» siden, og slik det heter i klisjeen «klamrer han seg til makten» i en alder av 81. En annen halvbror – og alle disse halvbrødrene gjenspeiler det saudiske monarkiets beduinske bakgrunn – prins Sultan Abdul Aziz, blir ny kronprins. Han er allerede 77.NekrokratiDe som hevder at den saudiske kongefamilien blir ledet av inntørkede gamle menn har et poeng – men kanskje går de ikke langt nok. Akkurat som den enorme muslimske oljenasjonen i nord, Iran, har Saudi-Arabia blitt et nekrokrati: Styrt av, med og for de døde.I årevis har vi sagt at Fahd ville dø – i sitt massive familiepalass i Andalusia (han visste, naturligvis, at dette engang hadde tilhørt et flott arabisk imperium), eller på et av sine praktfulle, gyselige jetfly, med interiøret designet som arabiske telt, eller bare i det motbydelig berømte svømmebassenget. Han led av lungebetennelse og høy feber, insisterte embetsmenn. Alt annet var bare «ondsinnet spekulasjon» – noe som betydde at det hele var sant.«Prins» bin LadenFahd var mannen som finansierte arabiske legionærer mot Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979, da – som vi vet – bin Laden tok rollen som «prins» fordi Fahds virkelige prinser, inkludert 7000 offisielle og uoffisielle, foretrakk barene i Monaco eller horene i Paris – framfor å trekke sverdet for religionen hvis største helligdommer Mekka og Medina lå i deres hjemland.Og det var denne samme Fahd som slapp bin Ladens og al-Qa'idas vrede løs over golfen – og senere over amerikanerne – da han ba USA sende soldater for å beskytte profetens land etter Saddam Husseins invasjon av Kuwait. Skjebnen hans kunne ha vært å bli drept i et attentat tidligere, men det er vanskelig å myrde en mann som allerede er død.Støttet SaddamDette var kongen som hadde helt sitt enorme pengeskrin over i Saddam Husseins krigskasse under krigen mot Iran, mens han høflig nok ikke sa noe om gassingen av opp mot 60.000 iranske soldater og sivile under den konflikten, i håp om at beistet i Bagdad (det trengs vel ikke å nevnes at han var vår venn på den tiden) skulle styrte det langt verre beistet – den revolusjonære ayatollah Ruhollah Khomeini.Da Saddam ankom Kuwait, skrev Fahd et brev til ham der han minner om hvor mye saudiaraberne hadde bidratt med til hans brutale krig mot Iran. «O, Iraks hersker», skrev Fahd, «Kongeriket strakte ut 25,734469885 dollar og 50 cent til ditt land». Mens jeg analyserte denne summen regnet jeg ut at tallet som Fahds hoff oppga, ikke stemte med en dollar og en cent. Til sammenligning beregnet Fahds bankmenn at de hadde brukt 25,5 milliarder dollar for å betale for USAs frigjøring av Kuwait – ørlite grann mer enn de hadde betalt Saddam.Væpnet TalibanDet var Fahd og pakistanerne som hadde, på vegne av USA, bidratt med å væpne militsene i Afghanistan mot Sovjetunionen, og – med vemmelse over seierherrenes feider – støttet Mullah Omars egenrettferdige bondegeistlige, Taliban.Under Fahd strømmet kongeriket millioner inn til madrassaene (religiøse skoler, red. anm.) i Pakistan, som nå igjen har nådd nyhetene etter 7. juli. Taliban (som noen av selvmordsbomberne i London) var et autentisk produkt av wahabismen, den strenge, pseudoreformistiske islamistiske statsreligionen i Saudi-Arabia som ble grunnlagt av den geistlige Mohamed Ibn Abdul-Wahab fra 1700-tallet.Sauds ironiJournalister liker å hevde at wahabismen er «obskuranistisk» (kulturfiendtlig, red.anm.), men det stemmer ikke. Abdul-Wahab var ingen stor tenker eller filosof, men for hans tilhengere var han nesten en helgen. Å gå til krig mot andre muslimer som hadde trådd feil var en obligatorisk del av filosofien hans, enten de var «avvikende» sjiamuslimer av Basra – eller arabere som ikke fulgte hans eksklusive tolkning av muslimsk enhet.Men han tok også til orde for opprør mot herskerne. Ortodoksien hans truet det moderne tids Sauds Hus på grunn av korrupsjonen, samtidig som det beskyttet dets framtid ved å forby revolusjon. Den herskende saudiske familien – kong Fahd befant seg i sentrum av denne ironien på 1900-tallet – omfavnet derfor den troen som både kunne beskytte og ødelegge dem.Derfor er alt snakket i det moderne Saudi-Arabia om å «slå ned på terror», beskytte kvinners rettigheter, svekke det religiøse politiets makt – bare vås.Wahabismens naturSaudi-Arabias rolle – under Fahds symbolske lederskap – i forbrytelsene mot menneskeheten den 11. september 2001 har ennå ikke blitt utforsket i sin helhet. Mens eldre medlemmer av kongefamilien, særlig den daværende kronprins Abdullah – som aldri har vært like overbevist som Fahd når det gjelder klokskapen av USAs utenrikspolitikk i Midtøsten – uttrykte på obligatorisk vis sjokk og gru slik det ble forventet av dem, ble det ikke gjort noe forsøk på å granske wahabismens natur og dens innebygde forakt for all representasjon av menneskelig aktivitet eller døden.Talibans tilintetgjøring av de to store Buddha-statuene i Bamian i 2000 – sammen med vandalismen i museet i Kabul, passer perfekt inn i den teokratiske visdom. Det, kan det argumenteres, gjør også tvillingtårnene til World Trade Center.Fahds bulldosereI 1820 ble de høyt tilbedte statuene av Dhu Khalasa, fra tilbake på 1100-tallet, tilintetgjort av wahabittene. Bare uker etter at den libanesiske professoren Kamal Salibi hevdet sent på 1990-tallet at tidligere jødiske landsbyer i det som i dag er Saudi-Arabia kan ha utgjort stedet for Bibelens handling, sendte Fahd bulldosere for å ødelegge de eldgamle bygningene på disse stedene.Saudiarabiske religiøse myndigheter har ødelagt hundrevis av historiske konstruksjoner i religionens navn i Mekka og Medina, og tidligere FN-tjenestemenn har fordømt nedjevningen av ottomanske bygninger i Bosnia av et saudiarabisk bistandsbyrå støttet av Fahds regjering, som hevdet at de var «avgudsdyrkende».Ikke moderneSå alt dette snakket om «urolige» prinser, om potensiell rivalisering mellom halvbrødrene nå som Fahd er død har en slags pseudoviktighet ved seg. Det saudiarabiske samfunnet er ikke – og kan ikke bli – et «moderne» samfunn i vår betydning av ordet så lenge wahabismen beholder sin makt. Men slik må det altså være – for å beskytte kongen. Og ettersom det i økende grad blir et fattig land, blir de wahabittiske myndighetene og det religiøse politiet sterkere.I det vi i mer enn noensinne blir avhengige av at saudiaraberne pumper olje, blir vi mer tause enn noen gang om det som er galt i kongeriket. Vår politikk overfor Saudi-Arabia er nå akkurat det den var overfor Iran, før sjaens fall i 1979.Fangen FahdIfølge den briljante amerikanske journalisten Seymour Hersh, ble prins Sultan – mens han var guvernør i Riyadh – overhørt i en telefonsamtale snappet opp av amerikanerne, der han sier at kong Fahd ikke forsto noe om det som foregikk under en internasjonal flytur. «Han er en fange av flyet», påpekte han. «Akkurat som hele den saudiarabiske kongefamilien».Independent@sitat:«Bin Laden tok rollen som 'prins' fordi Fahds virkelige prinser foretrakk barene i Monaco eller horene i Paris»@@sitat:«Den herskende saudiske familien omfavnet den troen som både kunne beskytte og ødelegge dem»@

Den gamle mannen ble altså gravlagt i går i utkanten av den saudiarabiske hovedstaden Riyadh, på en gravplass uten minnemerker.Den strenge wahabittiske tradisjonen – som naturligvis også den langt mer berømte saudiaraberen Osama bin Laden tilhører – krever ingen statuer, ingen gravstøtter, ingen plater. Fahd skulle altså bli lagt i ørkensanden, med hodet i kontakt med jorda, dekket over og etterlatt til livet etter døden. Ikke en eneste stein kommer til å markere graven hans. Hva om noen av våre egne store ledere lot seg underlegge en slik ydmykhet – om enn på et mindre prangende vis – ved sin død. OmtåketKong Fahd av Saudi-Arabia døde etter 22 år på tronen. Hans etterfølger, kronprins Abdullah, overtar formelt plassen hans i dag. Men den gamle kongen døde egentlig i 1995, da han ble rammet av et hjerneslag som lammet kroppen, paralyserte sinnet og gjorde sansene hans omtåket. Den 84 år gamle Vokteren av de to hellige steder ba ofte sine tjenere om å servere kaffe til muslimske gjester under ramadan – da det er forbudt å drikke og spise mens det er dagslys.Derfor har halvbroren, kronprins Abdullah, i praksis vært «konge» siden, og slik det heter i klisjeen «klamrer han seg til makten» i en alder av 81. En annen halvbror – og alle disse halvbrødrene gjenspeiler det saudiske monarkiets beduinske bakgrunn – prins Sultan Abdul Aziz, blir ny kronprins. Han er allerede 77. NekrokratiDe som hevder at den saudiske kongefamilien blir ledet av inntørkede gamle menn har et poeng – men kanskje går de ikke langt nok. Akkurat som den enorme muslimske oljenasjonen i nord, Iran, har Saudi-Arabia blitt et nekrokrati: Styrt av, med og for de døde.I årevis har vi sagt at Fahd ville dø – i sitt massive familiepalass i Andalusia (han visste, naturligvis, at dette engang hadde tilhørt et flott arabisk imperium), eller på et av sine praktfulle, gyselige jetfly, med interiøret designet som arabiske telt, eller bare i det motbydelig berømte svømmebassenget. Han led av lungebetennelse og høy feber, insisterte embetsmenn. Alt annet var bare «ondsinnet spekulasjon» – noe som betydde at det hele var sant. «Prins» bin LadenFahd var mannen som finansierte arabiske legionærer mot Sovjets invasjon av Afghanistan i 1979, da – som vi vet – bin Laden tok rollen som «prins» fordi Fahds virkelige prinser, inkludert 7000 offisielle og uoffisielle, foretrakk barene i Monaco eller horene i Paris – framfor å trekke sverdet for religionen hvis største helligdommer Mekka og Medina lå i deres hjemland.Og det var denne samme Fahd som slapp bin Ladens og al-Qa'idas vrede løs over golfen – og senere over amerikanerne – da han ba USA sende soldater for å beskytte profetens land etter Saddam Husseins invasjon av Kuwait. Skjebnen hans kunne ha vært å bli drept i et attentat tidligere, men det er vanskelig å myrde en mann som allerede er død. Støttet SaddamDette var kongen som hadde helt sitt enorme pengeskrin over i Saddam Husseins krigskasse under krigen mot Iran, mens han høflig nok ikke sa noe om gassingen av opp mot 60.000 iranske soldater og sivile under den konflikten, i håp om at beistet i Bagdad (det trengs vel ikke å nevnes at han var vår venn på den tiden) skulle styrte det langt verre beistet – den revolusjonære ayatollah Ruhollah Khomeini.Da Saddam ankom Kuwait, skrev Fahd et brev til ham der han minner om hvor mye saudiaraberne hadde bidratt med til hans brutale krig mot Iran. «O, Iraks hersker», skrev Fahd, «Kongeriket strakte ut 25,734469885 dollar og 50 cent til ditt land». Mens jeg analyserte denne summen regnet jeg ut at tallet som Fahds hoff oppga, ikke stemte med en dollar og en cent. Til sammenligning beregnet Fahds bankmenn at de hadde brukt 25,5 milliarder dollar for å betale for USAs frigjøring av Kuwait – ørlite grann mer enn de hadde betalt Saddam. Væpnet TalibanDet var Fahd og pakistanerne som hadde, på vegne av USA, bidratt med å væpne militsene i Afghanistan mot Sovjetunionen, og – med vemmelse over seierherrenes feider – støttet Mullah Omars egenrettferdige bondegeistlige, Taliban.Under Fahd strømmet kongeriket millioner inn til madrassaene (religiøse skoler, red. anm.) i Pakistan, som nå igjen har nådd nyhetene etter 7. juli. Taliban (som noen av selvmordsbomberne i London) var et autentisk produkt av wahabismen, den strenge, pseudoreformistiske islamistiske statsreligionen i Saudi-Arabia som ble grunnlagt av den geistlige Mohamed Ibn Abdul-Wahab fra 1700-tallet. Sauds ironiJournalister liker å hevde at wahabismen er «obskuranistisk» (kulturfiendtlig, red.anm.), men det stemmer ikke. Abdul-Wahab var ingen stor tenker eller filosof, men for hans tilhengere var han nesten en helgen. Å gå til krig mot andre muslimer som hadde trådd feil var en obligatorisk del av filosofien hans, enten de var «avvikende» sjiamuslimer av Basra – eller arabere som ikke fulgte hans eksklusive tolkning av muslimsk enhet.Men han tok også til orde for opprør mot herskerne. Ortodoksien hans truet det moderne tids Sauds Hus på grunn av korrupsjonen, samtidig som det beskyttet dets framtid ved å forby revolusjon. Den herskende saudiske familien – kong Fahd befant seg i sentrum av denne ironien på 1900-tallet – omfavnet derfor den troen som både kunne beskytte og ødelegge dem.Derfor er alt snakket i det moderne Saudi-Arabia om å «slå ned på terror», beskytte kvinners rettigheter, svekke det religiøse politiets makt – bare vås. Wahabismens naturSaudi-Arabias rolle – under Fahds symbolske lederskap – i forbrytelsene mot menneskeheten den 11. september 2001 har ennå ikke blitt utforsket i sin helhet. Mens eldre medlemmer av kongefamilien, særlig den daværende kronprins Abdullah – som aldri har vært like overbevist som Fahd når det gjelder klokskapen av USAs utenrikspolitikk i Midtøsten – uttrykte på obligatorisk vis sjokk og gru slik det ble forventet av dem, ble det ikke gjort noe forsøk på å granske wahabismens natur og dens innebygde forakt for all representasjon av menneskelig aktivitet eller døden.Talibans tilintetgjøring av de to store Buddha-statuene i Bamian i 2000 – sammen med vandalismen i museet i Kabul, passer perfekt inn i den teokratiske visdom. Det, kan det argumenteres, gjør også tvillingtårnene til World Trade Center. Fahds bulldosereI 1820 ble de høyt tilbedte statuene av Dhu Khalasa, fra tilbake på 1100-tallet, tilintetgjort av wahabittene. Bare uker etter at den libanesiske professoren Kamal Salibi hevdet sent på 1990-tallet at tidligere jødiske landsbyer i det som i dag er Saudi-Arabia kan ha utgjort stedet for Bibelens handling, sendte Fahd bulldosere for å ødelegge de eldgamle bygningene på disse stedene.Saudiarabiske religiøse myndigheter har ødelagt hundrevis av historiske konstruksjoner i religionens navn i Mekka og Medina, og tidligere FN-tjenestemenn har fordømt nedjevningen av ottomanske bygninger i Bosnia av et saudiarabisk bistandsbyrå støttet av Fahds regjering, som hevdet at de var «avgudsdyrkende». Ikke moderneSå alt dette snakket om «urolige» prinser, om potensiell rivalisering mellom halvbrødrene nå som Fahd er død har en slags pseudoviktighet ved seg. Det saudiarabiske samfunnet er ikke – og kan ikke bli – et «moderne» samfunn i vår betydning av ordet så lenge wahabismen beholder sin makt. Men slik må det altså være – for å beskytte kongen. Og ettersom det i økende grad blir et fattig land, blir de wahabittiske myndighetene og det religiøse politiet sterkere.I det vi i mer enn noensinne blir avhengige av at saudiaraberne pumper olje, blir vi mer tause enn noen gang om det som er galt i kongeriket. Vår politikk overfor Saudi-Arabia er nå akkurat det den var overfor Iran, før sjaens fall i 1979. Fangen FahdIfølge den briljante amerikanske journalisten Seymour Hersh, ble prins Sultan – mens han var guvernør i Riyadh – overhørt i en telefonsamtale snappet opp av amerikanerne, der han sier at kong Fahd ikke forsto noe om det som foregikk under en internasjonal flytur. «Han er en fange av flyet», påpekte han. «Akkurat som hele den saudiarabiske kongefamilien».Independent@sitat:«Bin Laden tok rollen som 'prins' fordi Fahds virkelige prinser foretrakk barene i Monaco eller horene i Paris»@@sitat:«Den herskende saudiske familien omfavnet den troen som både kunne beskytte og ødelegge dem»@

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg