Fredag 22. juli 2005
Hevnaksjon?
Ved utnevning av seks av sju nye styrerepresentanter ved Universitetet i Tromsø har statsråd Kristin Clemet valgt å ikke lytte til universitetets råd. Rolf Reikvam (SV) spør seg om Clemet er ute på hevntokt.

Mens Universitetet i Trondheim (NTNU) har fått viljen sin med alle eksterne representanter i sitt nye styre, opplever Universitetet i Tromsø (UiT) at elleve av de tolv navnene de har innstilt er blitt forkastet av Utdannings- og forskningdepartementet (UFD). Statsråd Kristin Clemet (H) har i stedet for å gå inn for et styre bestående av blant annet fylkesordfører Helga Pedersen (Ap) i Finnmark trukket seks navn ut av egen hatt. Blant annet høyrepolitiker Siri Frost Sterri.

En annen forskjell på de to Universitetene er at Trondheim har valgt den styringsmodellen Clemet ønsket å innføre for alle universiteter, men som til slutt ble valgfri: En rektor som ansettes av styret, med en styreleder oppnevnt av departementet. Tromsø har derimot valgt å beholde en modell hvor rektor velges av personalet og studentene. Rolf Reikvam (SV) i utdanningskomiteen spør seg nå om Tromsø straffes for dette.

- Jeg får følelse av at noe ligger bak. Jeg vil ikke påstå noe, men stiller spørsmål ved om dette kan være en hevnaksjon, et spark på leggen til de som ikke gjør som Clemet vil. Det er i så fall fryktelig smålig, sier han til Klassekampen.

Klassekampen skrev onsdag denne uka at departementet hadde utnevnt reformator Anders Ryssdal som første vara ved det reformkritiske Universitetet i Bergen (UiB). UFD så dermed bort fra universitetets egne anbefalte kandidat. UiB har i likhet med UiT valgt å fortsatte å velge sin rektor.

Sentralisme

I avisa Nordlys har det de siste ukene pågått en debatt om nyutnevnelsene, etter at fylkesråd Roger Ingebrigtsen i Troms rykket ut med kritikk av departementets beslutning. Historieprofessor og avtroppende universitetsstyrerepresentant Einar Niemi var med å stemme fram UiTs eget forslag, og er svært skuffet over departementet.

- Vi la mye arbeid bak nomineringen, og tenkte både regionalt og internasjonalt, med blant annet rektor ved Umeå og Luleå som henholdsvis representant og vara. UiT har også en regional forpliktelse, som vi har forsøkt å ivareta i vår foreslåtte sammensetning, noe departementet har ignorert. Personlig synes jeg det er svært skuffende at fylkesordfører Helga Pedersen i Finnmark ikke kom med, sier Niemi.

Han er kritisk til den sterke viljen til styring fra departementets side, som dette vitner om.

- Dette er jo på tvers av hva regjeringen har hevdet å ville oppnå: stor grad av autonomi til institusjonene, sier Niemi.

Som Dagbladet skrev i går har også Norges Handelshøyskole fått en høyrepolitiker inn i styret, til tross for eget ønske om profilerte sosialdemokrater.

Reikvam vil ikke kritisere Clemet for å velge seg høyrefolk, men er kritisk til at departementet setter til side lokale råd.

- Det er dumt å ignorere lokale ønsker. Dette viser mangel på respekt for grunnarbeidet, sier SV-eren.

- Valgkamppolemikk

Statssekretær Bjørn Haugstad i UFD hadde dessverre ikke anledning til å svare på all kritikken i går, men fikk likevel overbrakt følgende uttalelse:

- Siden Rolf Reikvam for lengst har latt valgkamppolemikk ta over for saklighet, er det ikke så interessant hva han ytrer om dette. For øvrig: Hadde noe så umodent som hevn vært motivet, så ville vi hatt mer effektive midler.

Reikvam sier det ikke er aktuelt å fra SV sin side å ta dette opp i utdanningskomiteen, da det ikke er Stortingets oppgave.

Mens Universitetet i Trondheim (NTNU) har fått viljen sin med alle eksterne representanter i sitt nye styre, opplever Universitetet i Tromsø (UiT) at elleve av de tolv navnene de har innstilt er blitt forkastet av Utdannings- og forskningdepartementet (UFD). Statsråd Kristin Clemet (H) har i stedet for å gå inn for et styre bestående av blant annet fylkesordfører Helga Pedersen (Ap) i Finnmark trukket seks navn ut av egen hatt. Blant annet høyrepolitiker Siri Frost Sterri.

En annen forskjell på de to Universitetene er at Trondheim har valgt den styringsmodellen Clemet ønsket å innføre for alle universiteter, men som til slutt ble valgfri: En rektor som ansettes av styret, med en styreleder oppnevnt av departementet. Tromsø har derimot valgt å beholde en modell hvor rektor velges av personalet og studentene. Rolf Reikvam (SV) i utdanningskomiteen spør seg nå om Tromsø straffes for dette.

- Jeg får følelse av at noe ligger bak. Jeg vil ikke påstå noe, men stiller spørsmål ved om dette kan være en hevnaksjon, et spark på leggen til de som ikke gjør som Clemet vil. Det er i så fall fryktelig smålig, sier han til Klassekampen.

Klassekampen skrev onsdag denne uka at departementet hadde utnevnt reformator Anders Ryssdal som første vara ved det reformkritiske Universitetet i Bergen (UiB). UFD så dermed bort fra universitetets egne anbefalte kandidat. UiB har i likhet med UiT valgt å fortsatte å velge sin rektor.

Sentralisme
I avisa Nordlys har det de siste ukene pågått en debatt om nyutnevnelsene, etter at fylkesråd Roger Ingebrigtsen i Troms rykket ut med kritikk av departementets beslutning. Historieprofessor og avtroppende universitetsstyrerepresentant Einar Niemi var med å stemme fram UiTs eget forslag, og er svært skuffet over departementet.

- Vi la mye arbeid bak nomineringen, og tenkte både regionalt og internasjonalt, med blant annet rektor ved Umeå og Luleå som henholdsvis representant og vara. UiT har også en regional forpliktelse, som vi har forsøkt å ivareta i vår foreslåtte sammensetning, noe departementet har ignorert. Personlig synes jeg det er svært skuffende at fylkesordfører Helga Pedersen i Finnmark ikke kom med, sier Niemi.

Han er kritisk til den sterke viljen til styring fra departementets side, som dette vitner om.

- Dette er jo på tvers av hva regjeringen har hevdet å ville oppnå: stor grad av autonomi til institusjonene, sier Niemi.

Som Dagbladet skrev i går har også Norges Handelshøyskole fått en høyrepolitiker inn i styret, til tross for eget ønske om profilerte sosialdemokrater.

Reikvam vil ikke kritisere Clemet for å velge seg høyrefolk, men er kritisk til at departementet setter til side lokale råd.

- Det er dumt å ignorere lokale ønsker. Dette viser mangel på respekt for grunnarbeidet, sier SV-eren.

- Valgkamppolemikk
Statssekretær Bjørn Haugstad i UFD hadde dessverre ikke anledning til å svare på all kritikken i går, men fikk likevel overbrakt følgende uttalelse:

- Siden Rolf Reikvam for lengst har latt valgkamppolemikk ta over for saklighet, er det ikke så interessant hva han ytrer om dette. For øvrig: Hadde noe så umodent som hevn vært motivet, så ville vi hatt mer effektive midler.

Reikvam sier det ikke er aktuelt å fra SV sin side å ta dette opp i utdanningskomiteen, da det ikke er Stortingets oppgave.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.25
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.
Lørdag 4. august 2018
Regjeringen vil gi radiokanaler lov til å snakke om produkter mot betaling. Men bransjen er uenig i om produktplassering på radio er en god idé.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk