Fredag 22. juli 2005
Hevnaksjon?
Ved utnevning av seks av sju nye styrerepresentanter ved Universitetet i Tromsø har statsråd Kristin Clemet valgt å ikke lytte til universitetets råd. Rolf Reikvam (SV) spør seg om Clemet er ute på hevntokt.

Mens Universitetet i Trondheim (NTNU) har fått viljen sin med alle eksterne representanter i sitt nye styre, opplever Universitetet i Tromsø (UiT) at elleve av de tolv navnene de har innstilt er blitt forkastet av Utdannings- og forskningdepartementet (UFD). Statsråd Kristin Clemet (H) har i stedet for å gå inn for et styre bestående av blant annet fylkesordfører Helga Pedersen (Ap) i Finnmark trukket seks navn ut av egen hatt. Blant annet høyrepolitiker Siri Frost Sterri.

En annen forskjell på de to Universitetene er at Trondheim har valgt den styringsmodellen Clemet ønsket å innføre for alle universiteter, men som til slutt ble valgfri: En rektor som ansettes av styret, med en styreleder oppnevnt av departementet. Tromsø har derimot valgt å beholde en modell hvor rektor velges av personalet og studentene. Rolf Reikvam (SV) i utdanningskomiteen spør seg nå om Tromsø straffes for dette.

- Jeg får følelse av at noe ligger bak. Jeg vil ikke påstå noe, men stiller spørsmål ved om dette kan være en hevnaksjon, et spark på leggen til de som ikke gjør som Clemet vil. Det er i så fall fryktelig smålig, sier han til Klassekampen.

Klassekampen skrev onsdag denne uka at departementet hadde utnevnt reformator Anders Ryssdal som første vara ved det reformkritiske Universitetet i Bergen (UiB). UFD så dermed bort fra universitetets egne anbefalte kandidat. UiB har i likhet med UiT valgt å fortsatte å velge sin rektor.

Sentralisme

I avisa Nordlys har det de siste ukene pågått en debatt om nyutnevnelsene, etter at fylkesråd Roger Ingebrigtsen i Troms rykket ut med kritikk av departementets beslutning. Historieprofessor og avtroppende universitetsstyrerepresentant Einar Niemi var med å stemme fram UiTs eget forslag, og er svært skuffet over departementet.

- Vi la mye arbeid bak nomineringen, og tenkte både regionalt og internasjonalt, med blant annet rektor ved Umeå og Luleå som henholdsvis representant og vara. UiT har også en regional forpliktelse, som vi har forsøkt å ivareta i vår foreslåtte sammensetning, noe departementet har ignorert. Personlig synes jeg det er svært skuffende at fylkesordfører Helga Pedersen i Finnmark ikke kom med, sier Niemi.

Han er kritisk til den sterke viljen til styring fra departementets side, som dette vitner om.

- Dette er jo på tvers av hva regjeringen har hevdet å ville oppnå: stor grad av autonomi til institusjonene, sier Niemi.

Som Dagbladet skrev i går har også Norges Handelshøyskole fått en høyrepolitiker inn i styret, til tross for eget ønske om profilerte sosialdemokrater.

Reikvam vil ikke kritisere Clemet for å velge seg høyrefolk, men er kritisk til at departementet setter til side lokale råd.

- Det er dumt å ignorere lokale ønsker. Dette viser mangel på respekt for grunnarbeidet, sier SV-eren.

- Valgkamppolemikk

Statssekretær Bjørn Haugstad i UFD hadde dessverre ikke anledning til å svare på all kritikken i går, men fikk likevel overbrakt følgende uttalelse:

- Siden Rolf Reikvam for lengst har latt valgkamppolemikk ta over for saklighet, er det ikke så interessant hva han ytrer om dette. For øvrig: Hadde noe så umodent som hevn vært motivet, så ville vi hatt mer effektive midler.

Reikvam sier det ikke er aktuelt å fra SV sin side å ta dette opp i utdanningskomiteen, da det ikke er Stortingets oppgave.

Mens Universitetet i Trondheim (NTNU) har fått viljen sin med alle eksterne representanter i sitt nye styre, opplever Universitetet i Tromsø (UiT) at elleve av de tolv navnene de har innstilt er blitt forkastet av Utdannings- og forskningdepartementet (UFD). Statsråd Kristin Clemet (H) har i stedet for å gå inn for et styre bestående av blant annet fylkesordfører Helga Pedersen (Ap) i Finnmark trukket seks navn ut av egen hatt. Blant annet høyrepolitiker Siri Frost Sterri.

En annen forskjell på de to Universitetene er at Trondheim har valgt den styringsmodellen Clemet ønsket å innføre for alle universiteter, men som til slutt ble valgfri: En rektor som ansettes av styret, med en styreleder oppnevnt av departementet. Tromsø har derimot valgt å beholde en modell hvor rektor velges av personalet og studentene. Rolf Reikvam (SV) i utdanningskomiteen spør seg nå om Tromsø straffes for dette.

- Jeg får følelse av at noe ligger bak. Jeg vil ikke påstå noe, men stiller spørsmål ved om dette kan være en hevnaksjon, et spark på leggen til de som ikke gjør som Clemet vil. Det er i så fall fryktelig smålig, sier han til Klassekampen.

Klassekampen skrev onsdag denne uka at departementet hadde utnevnt reformator Anders Ryssdal som første vara ved det reformkritiske Universitetet i Bergen (UiB). UFD så dermed bort fra universitetets egne anbefalte kandidat. UiB har i likhet med UiT valgt å fortsatte å velge sin rektor.

Sentralisme
I avisa Nordlys har det de siste ukene pågått en debatt om nyutnevnelsene, etter at fylkesråd Roger Ingebrigtsen i Troms rykket ut med kritikk av departementets beslutning. Historieprofessor og avtroppende universitetsstyrerepresentant Einar Niemi var med å stemme fram UiTs eget forslag, og er svært skuffet over departementet.

- Vi la mye arbeid bak nomineringen, og tenkte både regionalt og internasjonalt, med blant annet rektor ved Umeå og Luleå som henholdsvis representant og vara. UiT har også en regional forpliktelse, som vi har forsøkt å ivareta i vår foreslåtte sammensetning, noe departementet har ignorert. Personlig synes jeg det er svært skuffende at fylkesordfører Helga Pedersen i Finnmark ikke kom med, sier Niemi.

Han er kritisk til den sterke viljen til styring fra departementets side, som dette vitner om.

- Dette er jo på tvers av hva regjeringen har hevdet å ville oppnå: stor grad av autonomi til institusjonene, sier Niemi.

Som Dagbladet skrev i går har også Norges Handelshøyskole fått en høyrepolitiker inn i styret, til tross for eget ønske om profilerte sosialdemokrater.

Reikvam vil ikke kritisere Clemet for å velge seg høyrefolk, men er kritisk til at departementet setter til side lokale råd.

- Det er dumt å ignorere lokale ønsker. Dette viser mangel på respekt for grunnarbeidet, sier SV-eren.

- Valgkamppolemikk
Statssekretær Bjørn Haugstad i UFD hadde dessverre ikke anledning til å svare på all kritikken i går, men fikk likevel overbrakt følgende uttalelse:

- Siden Rolf Reikvam for lengst har latt valgkamppolemikk ta over for saklighet, er det ikke så interessant hva han ytrer om dette. For øvrig: Hadde noe så umodent som hevn vært motivet, så ville vi hatt mer effektive midler.

Reikvam sier det ikke er aktuelt å fra SV sin side å ta dette opp i utdanningskomiteen, da det ikke er Stortingets oppgave.

Artikkelen er oppdatert: 22. november 2007 kl. 19.25
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.
Tirsdag 12. juni 2018
Ark bruker nettbokhandelen sin til å profilere feelgood-satsingen Lesetid fra eierforlaget Gyldendal. Nok et tegn på at bokhandlene flytter grensene for skikk og bruk, mener bransjefolk.
Mandag 11. juni 2018
Tv-seriene får lengre og lengre episoder. Det risikerer å spenne bein for serienes suksess.
Lørdag 9. juni 2018
Folk er villige til å betale 125 kroner for å se ferske filmer på nett, viser Nettkinos første tester. Men de store kinokjedene nekter å bli med.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk