Forrrige gang beskrev jeg den planlagte skyskraperen på Ground Zero i New York, som skal bli «motstandsdyktig overfor angrep, særlig fra bilbomber» med de vindusløse tyve nederste etasjene støpt i solid betong, utropt til «det tryggeste høyhuset i verden» (begge sitater fra New York Times). Man ser altså hvordan USAs krig mot terror gjenspeiles i arkitekturen ved å bygge ugjennomtrengelige bunkere, slik Akershus festning i Christiania i sin tid skulle verne borgerne i Kvadraturen.Men dette er ikke et amerikansk fenomen, vi kan observere liknende defensive tiltak i norske byer, og mye tyder på at arkitektstanden her på berget vil få stadig nye direktiver signert Forsvarsdepartementet og dets allierte.Først ute i Oslo var USAs ambassade på Drammensveien, som fikk tillatelse til å bygge en mur rundt bygningen og deretter – for å føle seg enda mer beskyttet – kanskje skal flytte til det perifere villastrøket ved Huseby. En kollega forteller meg at da hans arkitektkontor skulle fornye Youngstorget, og ville anlegge et underjordisk parkeringshus ved å bruke et utrangert tilfluktsrom som strakk seg under Møllergata 19, sa myndighetene nei til prosjektet fordi «ingen skal kunne kjøre en lastebil full av sprengstoff inn under regjeringsbygningene».I Bergen fortviler byplanleggerne som lenge har ønsket å utvide fotgjengernes tilgjengelighet til sjøfronten. Nå er det satt opp jerngjerder for å beskytte cruisebåtene mot attentater – og 13. juli kunngjorde Kystverket at halvparten av «norske havner som tar imot internasjonal trafikk, følger ikke de nye sikkerhetsreglene mot terror». To dager tidligere hadde redaktør Abdel-Bari Atwan i den arabiske avisen A-Quds Al Arabi i London hevdet at «Norge står i fare for å bli et terrormål» på grunn av vår rolle i krigen i Irak.En såkalt terrorekspert, intervjuet i Dagbladet 9. juli, definerte offentlig kommunikasjon og kjøpesentre og festivaler som potensielle skyteskiver. Kort sagt: Byen med det åpne ansikt, drømmen om det inkluderende og mangfoldige «livet mellom husene» (tittel på den kjente boken til den danske arkitekten Jan Gehl), er i ferd med å påføres forskjellige visirer som – hvis tendensen fortsetter – vil tømme gatene og plassene for aktiviteter. Hvem våger å drive virksomheter i førsteetasjene der en selvmordsbomber lett kan sprenge lokalene i luften?Eller er dette en urbanistisk blindvei, en byplanideologisk cul-de-sac skapt av et terrorhysteri som lukker øynene for attentatenes røtter? Må vi ikke finne hevnens samfunnsmessige årsaker, mens vi fortsetter å bygge den pluralistiske by?Et leserbrev i Aftenposten 4. juli påpekte det oppmuntrende paradoks at i Berlin oppføres i dag USAs ambassade midt i «storbyens sentrum, i et kvartal med andre bygninger vegg i vegg og pulserende gatetrafikk tett inntil». Hvis det stemmer, er det håp for arkitekturen.Skyskraperen på WTC-tomten skal få navnet Freedom Tower. Men uansett hvor befestet bygningen blir, vil den ikke bidra til å gjøre verden friere og mer rettferdig for folk som lider under det nyimperialistiske åket. Så lenge utbyttingen og undertrykkingen består, vil terroristene overvinne arkitekturens forsvarsevne.

Forrrige gang beskrev jeg den planlagte skyskraperen på Ground Zero i New York, som skal bli «motstandsdyktig overfor angrep, særlig fra bilbomber» med de vindusløse tyve nederste etasjene støpt i solid betong, utropt til «det tryggeste høyhuset i verden» (begge sitater fra New York Times). Man ser altså hvordan USAs krig mot terror gjenspeiles i arkitekturen ved å bygge ugjennomtrengelige bunkere, slik Akershus festning i Christiania i sin tid skulle verne borgerne i Kvadraturen.Men dette er ikke et amerikansk fenomen, vi kan observere liknende defensive tiltak i norske byer, og mye tyder på at arkitektstanden her på berget vil få stadig nye direktiver signert Forsvarsdepartementet og dets allierte.Først ute i Oslo var USAs ambassade på Drammensveien, som fikk tillatelse til å bygge en mur rundt bygningen og deretter – for å føle seg enda mer beskyttet – kanskje skal flytte til det perifere villastrøket ved Huseby. En kollega forteller meg at da hans arkitektkontor skulle fornye Youngstorget, og ville anlegge et underjordisk parkeringshus ved å bruke et utrangert tilfluktsrom som strakk seg under Møllergata 19, sa myndighetene nei til prosjektet fordi «ingen skal kunne kjøre en lastebil full av sprengstoff inn under regjeringsbygningene».I Bergen fortviler byplanleggerne som lenge har ønsket å utvide fotgjengernes tilgjengelighet til sjøfronten. Nå er det satt opp jerngjerder for å beskytte cruisebåtene mot attentater – og 13. juli kunngjorde Kystverket at halvparten av «norske havner som tar imot internasjonal trafikk, følger ikke de nye sikkerhetsreglene mot terror». To dager tidligere hadde redaktør Abdel-Bari Atwan i den arabiske avisen A-Quds Al Arabi i London hevdet at «Norge står i fare for å bli et terrormål» på grunn av vår rolle i krigen i Irak.En såkalt terrorekspert, intervjuet i Dagbladet 9. juli, definerte offentlig kommunikasjon og kjøpesentre og festivaler som potensielle skyteskiver. Kort sagt: Byen med det åpne ansikt, drømmen om det inkluderende og mangfoldige «livet mellom husene» (tittel på den kjente boken til den danske arkitekten Jan Gehl), er i ferd med å påføres forskjellige visirer som – hvis tendensen fortsetter – vil tømme gatene og plassene for aktiviteter. Hvem våger å drive virksomheter i førsteetasjene der en selvmordsbomber lett kan sprenge lokalene i luften?Eller er dette en urbanistisk blindvei, en byplanideologisk cul-de-sac skapt av et terrorhysteri som lukker øynene for attentatenes røtter? Må vi ikke finne hevnens samfunnsmessige årsaker, mens vi fortsetter å bygge den pluralistiske by?Et leserbrev i Aftenposten 4. juli påpekte det oppmuntrende paradoks at i Berlin oppføres i dag USAs ambassade midt i «storbyens sentrum, i et kvartal med andre bygninger vegg i vegg og pulserende gatetrafikk tett inntil». Hvis det stemmer, er det håp for arkitekturen.Skyskraperen på WTC-tomten skal få navnet Freedom Tower. Men uansett hvor befestet bygningen blir, vil den ikke bidra til å gjøre verden friere og mer rettferdig for folk som lider under det nyimperialistiske åket. Så lenge utbyttingen og undertrykkingen består, vil terroristene overvinne arkitekturens forsvarsevne.