Tirsdag 15. oktober 2013
Møteplass: De tre kameratene Thanes Moyodhin (forgrunnen, f.v.), Mohamed Wardi Ismail og Ismail Muhammad Saleem har møttes på Tøyen bibliotek i flere år. Nå er filialen av Deichmanske bibliotek foreslått nedlagt.
Fire bibliotekfilialer må legges ned hvis Oslo skal klare de planlagte kulturkuttene, mener Kulturetaten:
Mister biblioteker i øst
Heidi Marie Kriznik
Bare måneder etter at politikerne lanserte sitt løft for Tøyen, vil Kulturetaten legge ned bydelens bibliotek. – Ufattelig, sier forfatter og Tøyen-patriot Heidi Marie Kriznik.

Kultur

De møtes her flere ganger i uka, finner bøker og snakker sammen. Nå må kameratene på Tøyen snart finne et nytt møtested.

– Det er ikke riktig å legge ned biblioteket. For oss er det et viktig sted å møtes, sier Thanes Moyodhin, Mohamed Wardi Ismail og Ismail Muhammad Saleem til Klassekampen.

Avdelingen på Tøyen er én av fire filialer av Deichmanske bibliotek som kan bli avviklet. I sitt budsjettforslag for 2014 slår Kulturetaten fast at en «ikke kan unngå» nedleggelser. De kommende fire årene skal etaten gjøre nedskjæringer på 11 millioner kroner.

– Skal vi klare å gjøre så kraftfulle kutt, må vi allerede nå ta store grep for å komme i mål, sier Hilde Barstad, direktør for Kulturetaten.

Fakta

Kutter i bibliotekene:

• Oslo skal kutte 11 millioner kroner av utgiftene til kultur de kommende fire årene. 2,8 millioner allerede i 2014.

• For å klare kuttene, foreslår Kulturetaten å legge ned fire bibliotekfilialer: Gamle Oslo (Tøyen), Nordtvet, Bjerke og Smestad.

• Bystyret skal fatte det endelige vedtaket om budsjettet og kuttene.

• Ved å love et løft for Tøyen, fikk de borgerlige byrådspartiene SV med på å stemme for å flytte Munch-museet til Bjørvika.

Kutter i øst

Også filialene Nordtvet, Bjerke og Smestad foreslås nedlagt – i tillegg til biblioteket på Tøyen.

– Jeg kan ikke tro det. At en så utsatt bydel skal rammes på denne måten, er ufattelig. Jeg er bestyrtet, sier forfatter og Tøyen-beboer Heidi Marie Kriznik.

Hun er en av ildsjelene i Tøyeninitiativet, som har krevd en bedring av bo- og oppvekstforholdene i bydelen. I juni fikk beboerne tilsynelatende en seier. De borgerlige byrådspartiene lovet et løft for Tøyen – mot at SV gikk med på å flytte Munch-museet til Bjørvika. Nå mistenker Kriznik at de store ordene om utvikling på Tøyen var bløff.

– Man kan ikke si at det skal satses på Tøyen – og samtidig legge ned biblioteket. Dette er å vise fingeren til hele Tøyen-løftet, sier hun.

Kulturdirektør Barstad mener at tøffe prioriteringer må til.

– Alle bibliotekene våre er viktige for sitt lokalmiljø. Når vi må gjøre kutt, må vi verne om det som gir størst mulig uttelling for brukeren. Da er det viktig at vi har biblioteker med kvalifiserte folk og gode åpningstider.

– Men hvorfor er det akkurat østkantfilialer dere først og fremst vil legge ned?

– Det henger sammen med hvor de fleste filialene befinner seg, sier hun.

Lærer norsk

Avdelingsleder ved filialen på Tøyen, Anita Harby, mener det vil være et stort tap for bydelen å miste nærbiblioteket.

– Det er veldig trist. Vi står for et kjempeviktig tilbud i et slitent område. Det er ikke bare et bibliotek, men en møteplass for barn og unge fra hele bydelen.

Biblioteket er spesielt viktig for innbyggere med utenlandsk bakgrunn, mener Harby.

– Vi har for eksempel språkkafé hver onsdag, der vi snakker norsk med våre nye landsmenn. For barn har vi tospråklige eventyrstunder, forklarer hun.

At et slikt lavterskeltilbud forsvinner, er en ulykke for Tøyen, mener forfatter Kriznik.

– Skal man introduseres for norsk kultur og språk, er litteraturen helt avgjørende. På biblioteket på Tøyen har de ansatte nettopp vært flinke til å tenke slik, blant annet ved å rette seg mot den store andelen barn med somaliske foreldre. Skolen og barnehagene i bydelen bruker også biblioteket mye.

Ansatte informert

De som jobber ved bibliotekene i Oslo, ble informert om Kulturetatens kuttforslag før helgen. Styret i Bibliotekarforbundet ser seg nå nødt til å støtte nedleggelser, dersom det foreslåtte budsjettet blir vedtatt. Dette av hensyn til medlemmenes arbeidsvilkår.

– Situasjonen er i dag den at mange filialer ikke kan holde åpent uten midlertidige ansatte. Flere budsjetter – for bøker, medier og arrangementer – er ikke justert på 20–30 år. Tjenestetilbudet styres av budsjettet og ikke hvilke aktiviteter vi er pålagt å utføre, og det finnes ikke noe overskudd noe sted i organisasjonen, sier hovedtillitsvalgt Anne Karine Sandberg.

Det er de folkevalgte i Oslo som skal vedta det endelige budsjettet i vinter. Kulturetatens forslag om nedleggelser ikke er altså ikke banket gjennom ennå. Men tøffe tak blir det åkke som, sier kulturdirektør Barstad.

– Det blir svært krevende å komme i mål med disse reduksjonene, sier hun.

Det er ikke umulig at Oslo-politikerne heller vil redusere Oslo-bibliotekers åpningstider og antall ansatte – for å slippe upopulære nedleggelser. Men det kan være vel så ille som umiddelbare avviklinger av filialer, tror avdelingsleder Anita Harby.

– Hvis tilbudet gradvis blir dårligere i filialene, vil biblioteket miste oppslutning i befolkningen. Da blir motstanden mindre om man seinere vil legge ned filialer, sier hun.

Viktig møteplass

En nedleggelse på Tøyen vil merkes. Filialen har 125.000 besøkende i året og er en viktig møteplass for flere enn de minste barna. Det bekrefter vennegjengen Klassekampen møter på biblioteket. Guttene går på ulike videregående skoler og har bakgrunn fra ulike land. Men når de møtes på biblioteket, snakker de norsk og planlegger felles prosjekter.

– Vi leser norske bøker og bruker mye faglitteratur her. Siden ikke alle har pc, er det bra å komme hit og skrive og printe ut ting også, forklarer de.

Å miste biblioteket er akkurat det Tøyen ikke trenger nå, understreker Heidi Marie Kriznik:

– Det er omtrent det eneste kulturtilbudet som finnes her.

haakon.flemmen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 21. november 2013 kl. 13.00
Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk