Da Anne Enger Lahnstein gikk av som leder for Senterpartiet i 1999 sa hun: «Trenden med økonomisk liberalisering og tilhørende sentralisering av makt på nær sagt alle områder, er dominerende.» Det stortingsflertallet som drev gjennom denne sentraliseringen og liberaliseringen besto av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. På 1990-tallet satt stort sett Ap i regjering, men de kunne alltid regne med støtte fra Høyre og Frp når EØS skulle etableres, når Posten og Televerket skulle privatiseres og når offentlig sektor skulle gjøres til en dårlig kopi av det private næringsliv.
Regjerings-løsninga tvinger Arbeiderpartiet til et avgjørende veivalg.