Tirsdag 17. september 2013
Langer ut mot «de lydige»
Dagens ungdomsgenerasjon mangler et felles politisk prosjekt som kan utfordre det bestående, hevder sosiolog Gunnar C. Aakvaag.

- De unge i dag er en konform generasjon med lite intellektuelt trøkk, sier Gunnar C. Aakvaag, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.


Aakvaag mener det han kaller «Generasjon lydig», de som er født på 1980- og 90-tallet, står i fare for å bli den første etterkrigsgenerasjonen uten å et kollektivt prosjekt som utfordrer makta.


I kveld er det duket for debatt om temaet på Blindern i Oslo, hjemmebanen til generasjonen Aakvaag har lagt seg ut med. Tittelen: «Generasjon lydig versus Generasjon opplysning» .


- Jeg tror den yngre generasjonen i dag har lite å slåss for. Den har det rett og slett for godt, sier Aakvaag, som i kveld sitter i panelet.


Kollektivt prosjekt


Dermed står «Generasjon lydig» i kontrast til tidligere generasjoner, ifølge Aakvaag.


- Nye generasjoner er formet av spesifikke erfaringer som de gjerne reagerer på i form av kollektive prosjekter som utfordrer og vitaliserer det etablerte samfunnet. I Norge har vi lang tradisjon for dette.


Han trekker fram Gerhardsen-generasjonens kamp for å samle og gjenoppbygge landet og 68-ernes antiautoritære ungdomsopprør som eksempler på kollektive politiske prosjekter.


- Dagens unge har kommet til dekket bord, samtidig har de store utfordringer, både når det gjelder klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Og det er en veldig mangfoldig generasjon som er veldig flink, sier Aakvaag, som har møtt mange av dem som mangeårig lærer ved Universitetet i Oslo.


- Men de mangler de et kollektivt politisk prosjekt for å møte disse utfordringene. De opptrer snarere som enkeltpersoner.


Ironi og politikk


Tidligere denne måneden la Aakvaag fram sine synspunkter i en kronikk i Aftenposten.


Der framhevet han også kontrasten mellom dagens unge og ironigenerasjonen, som han selv er et ektefødt barn av.


- Hadde ironigenerasjonen et felles politisk prosjekt?


- Ja, jeg mener det. Vi hadde en klar opplevelse av et felles prosjekt. Det ble blant annet personifisert gjennom komiker Harald Eia, bøkene til forfatter Erlend Loe, grønsjmusikken og avisene Morgenbladet og Natt og Dag, for å nevne noe.


- Hvilke samfunnsutfordringer var det dere svarte på?


- Vi var for eksempel med på å bryte ned skillet mellom høykultur og lavkultur, noe som har hatt stor betydning. I tillegg mener jeg ironigenerasjonen har vært med på å skape en aksept for annerledeshet i hverdagen. Men dette er nok også en arv det er lettere å se i ettertid.


- Er ikke det et sentralt poeng at det er for tidlig å se hva som er prosjektet til dagens unge?


- Helt opplagt. Samtidig hadde vi i ironigenerasjonen allerede da vi var unge og i våre glansdager på 1990-tallet, en ny og utfordrende agenda. Vi hadde et intellektuelt system, fransk postmodernisme, som lå under og begrunnet den. I tillegg hadde vi en felles væremåte og sjargong, vi brukte ironi og kunne tulle og tøyse med alt, sier Aakvaag og legger til:


- Noe av grunnen til at jeg kommer med dette utspillet er at jeg ønsker å bedre ettermæle til ironigenerasjonen.


Noe å bryne seg på


Aakvaag mener det er viktig at også at hans egen generasjon trenger noe å bryne seg på, og trekker fram argumentene til statsviteren Aksel Braanen Sterri, som han også møter i kveldens paneldebatt.


- Aksel Braanen Sterri sier de er en generasjon som går for den harde vitenskapen, men det har ingen allmenn oppslutning. Det er for eksempel ingen forfattere som har gjort seg til talsmann for dette perspektivet. Dette er et typisk flinkisprosjekt. Det er for lite subversivt og for lite radikalt, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Lørdag 21. april 2018
Mens Oslo bruker milliarder på nye museer, opplever kunstnere at høye leiepriser og mangel på atelierer presser dem ut av hovedstaden.
Fredag 20. april 2018
I Danmark har universitetene vært selvstyrte siden 2003. Det har vært en katastrofe for den akademiske friheten, mener professor Heine Andersen.
Torsdag 19. april 2018
Valgkomiteen vil kaste hele det sittende styret i Mentor Medier. Klokt, mener tidligere Vårt Land-direktør Magne Lerø.
Onsdag 18. april 2018
Mentor Medier-sjef Per Magne Tveiten får kritikk fra flere i sitt eget styre for håndteringen av Vårt Land-konflikten. ­– Vi ble ikke godt nok informert om konflikten i konsernet, sier Jens Barland.
Tirsdag 17. april 2018
Når etablerte media blir stengde eller kjøpte av statslojale eigarar, er digitale reportarnettverk eit svar.
Mandag 16. april 2018
Svein Tindberg makter å gjøre fire unge menneskers personlige livshistorier til objektivt og gripende teater.
Mandag 16. april 2018
Jon Michelet er død etter lang sjukdom. Dei siste åra skreiv han livsverket sitt, «En sjøens helt».
Lørdag 14. april 2018
Krisa i Svenska Akademien når et nytt klimaks. Torsdag meddelte Sara Danius at hun trer av. Det samme gjør Katarina Frostenson.
Fredag 13. april 2018
De yngre blir skremt vekk fra å delta i nettdebatter, viser ny undersøkelse. Hver femte ungdom har opplevd hets på sosiale medier.
Torsdag 12. april 2018
Før Lars Sørgard tiltrådte som konkurransedirektør, gikk han langt i å forsvare storforlagene som nå er ilagt bøter for ulovlig boikott av Interpress.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk