Tirsdag 17. september 2013
Langer ut mot «de lydige»
Dagens ungdomsgenerasjon mangler et felles politisk prosjekt som kan utfordre det bestående, hevder sosiolog Gunnar C. Aakvaag.

- De unge i dag er en konform generasjon med lite intellektuelt trøkk, sier Gunnar C. Aakvaag, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.


Aakvaag mener det han kaller «Generasjon lydig», de som er født på 1980- og 90-tallet, står i fare for å bli den første etterkrigsgenerasjonen uten å et kollektivt prosjekt som utfordrer makta.


I kveld er det duket for debatt om temaet på Blindern i Oslo, hjemmebanen til generasjonen Aakvaag har lagt seg ut med. Tittelen: «Generasjon lydig versus Generasjon opplysning» .


- Jeg tror den yngre generasjonen i dag har lite å slåss for. Den har det rett og slett for godt, sier Aakvaag, som i kveld sitter i panelet.


Kollektivt prosjekt


Dermed står «Generasjon lydig» i kontrast til tidligere generasjoner, ifølge Aakvaag.


- Nye generasjoner er formet av spesifikke erfaringer som de gjerne reagerer på i form av kollektive prosjekter som utfordrer og vitaliserer det etablerte samfunnet. I Norge har vi lang tradisjon for dette.


Han trekker fram Gerhardsen-generasjonens kamp for å samle og gjenoppbygge landet og 68-ernes antiautoritære ungdomsopprør som eksempler på kollektive politiske prosjekter.


- Dagens unge har kommet til dekket bord, samtidig har de store utfordringer, både når det gjelder klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Og det er en veldig mangfoldig generasjon som er veldig flink, sier Aakvaag, som har møtt mange av dem som mangeårig lærer ved Universitetet i Oslo.


- Men de mangler de et kollektivt politisk prosjekt for å møte disse utfordringene. De opptrer snarere som enkeltpersoner.


Ironi og politikk


Tidligere denne måneden la Aakvaag fram sine synspunkter i en kronikk i Aftenposten.


Der framhevet han også kontrasten mellom dagens unge og ironigenerasjonen, som han selv er et ektefødt barn av.


- Hadde ironigenerasjonen et felles politisk prosjekt?


- Ja, jeg mener det. Vi hadde en klar opplevelse av et felles prosjekt. Det ble blant annet personifisert gjennom komiker Harald Eia, bøkene til forfatter Erlend Loe, grønsjmusikken og avisene Morgenbladet og Natt og Dag, for å nevne noe.


- Hvilke samfunnsutfordringer var det dere svarte på?


- Vi var for eksempel med på å bryte ned skillet mellom høykultur og lavkultur, noe som har hatt stor betydning. I tillegg mener jeg ironigenerasjonen har vært med på å skape en aksept for annerledeshet i hverdagen. Men dette er nok også en arv det er lettere å se i ettertid.


- Er ikke det et sentralt poeng at det er for tidlig å se hva som er prosjektet til dagens unge?


- Helt opplagt. Samtidig hadde vi i ironigenerasjonen allerede da vi var unge og i våre glansdager på 1990-tallet, en ny og utfordrende agenda. Vi hadde et intellektuelt system, fransk postmodernisme, som lå under og begrunnet den. I tillegg hadde vi en felles væremåte og sjargong, vi brukte ironi og kunne tulle og tøyse med alt, sier Aakvaag og legger til:


- Noe av grunnen til at jeg kommer med dette utspillet er at jeg ønsker å bedre ettermæle til ironigenerasjonen.


Noe å bryne seg på


Aakvaag mener det er viktig at også at hans egen generasjon trenger noe å bryne seg på, og trekker fram argumentene til statsviteren Aksel Braanen Sterri, som han også møter i kveldens paneldebatt.


- Aksel Braanen Sterri sier de er en generasjon som går for den harde vitenskapen, men det har ingen allmenn oppslutning. Det er for eksempel ingen forfattere som har gjort seg til talsmann for dette perspektivet. Dette er et typisk flinkisprosjekt. Det er for lite subversivt og for lite radikalt, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Fredag 17. august 2018
Flere forskere mener pressen har spekulert for mye i Sandberg-saken. – Spekulasjoner hører hjemme i private samtaler, sier Elisabeth Eide.
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk