Tirsdag 17. september 2013
Langer ut mot «de lydige»
Dagens ungdomsgenerasjon mangler et felles politisk prosjekt som kan utfordre det bestående, hevder sosiolog Gunnar C. Aakvaag.

- De unge i dag er en konform generasjon med lite intellektuelt trøkk, sier Gunnar C. Aakvaag, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo.


Aakvaag mener det han kaller «Generasjon lydig», de som er født på 1980- og 90-tallet, står i fare for å bli den første etterkrigsgenerasjonen uten å et kollektivt prosjekt som utfordrer makta.


I kveld er det duket for debatt om temaet på Blindern i Oslo, hjemmebanen til generasjonen Aakvaag har lagt seg ut med. Tittelen: «Generasjon lydig versus Generasjon opplysning» .


- Jeg tror den yngre generasjonen i dag har lite å slåss for. Den har det rett og slett for godt, sier Aakvaag, som i kveld sitter i panelet.


Kollektivt prosjekt


Dermed står «Generasjon lydig» i kontrast til tidligere generasjoner, ifølge Aakvaag.


- Nye generasjoner er formet av spesifikke erfaringer som de gjerne reagerer på i form av kollektive prosjekter som utfordrer og vitaliserer det etablerte samfunnet. I Norge har vi lang tradisjon for dette.


Han trekker fram Gerhardsen-generasjonens kamp for å samle og gjenoppbygge landet og 68-ernes antiautoritære ungdomsopprør som eksempler på kollektive politiske prosjekter.


- Dagens unge har kommet til dekket bord, samtidig har de store utfordringer, både når det gjelder klimaendringer og velferdsstatens bærekraft. Og det er en veldig mangfoldig generasjon som er veldig flink, sier Aakvaag, som har møtt mange av dem som mangeårig lærer ved Universitetet i Oslo.


- Men de mangler de et kollektivt politisk prosjekt for å møte disse utfordringene. De opptrer snarere som enkeltpersoner.


Ironi og politikk


Tidligere denne måneden la Aakvaag fram sine synspunkter i en kronikk i Aftenposten.


Der framhevet han også kontrasten mellom dagens unge og ironigenerasjonen, som han selv er et ektefødt barn av.


- Hadde ironigenerasjonen et felles politisk prosjekt?


- Ja, jeg mener det. Vi hadde en klar opplevelse av et felles prosjekt. Det ble blant annet personifisert gjennom komiker Harald Eia, bøkene til forfatter Erlend Loe, grønsjmusikken og avisene Morgenbladet og Natt og Dag, for å nevne noe.


- Hvilke samfunnsutfordringer var det dere svarte på?


- Vi var for eksempel med på å bryte ned skillet mellom høykultur og lavkultur, noe som har hatt stor betydning. I tillegg mener jeg ironigenerasjonen har vært med på å skape en aksept for annerledeshet i hverdagen. Men dette er nok også en arv det er lettere å se i ettertid.


- Er ikke det et sentralt poeng at det er for tidlig å se hva som er prosjektet til dagens unge?


- Helt opplagt. Samtidig hadde vi i ironigenerasjonen allerede da vi var unge og i våre glansdager på 1990-tallet, en ny og utfordrende agenda. Vi hadde et intellektuelt system, fransk postmodernisme, som lå under og begrunnet den. I tillegg hadde vi en felles væremåte og sjargong, vi brukte ironi og kunne tulle og tøyse med alt, sier Aakvaag og legger til:


- Noe av grunnen til at jeg kommer med dette utspillet er at jeg ønsker å bedre ettermæle til ironigenerasjonen.


Noe å bryne seg på


Aakvaag mener det er viktig at også at hans egen generasjon trenger noe å bryne seg på, og trekker fram argumentene til statsviteren Aksel Braanen Sterri, som han også møter i kveldens paneldebatt.


- Aksel Braanen Sterri sier de er en generasjon som går for den harde vitenskapen, men det har ingen allmenn oppslutning. Det er for eksempel ingen forfattere som har gjort seg til talsmann for dette perspektivet. Dette er et typisk flinkisprosjekt. Det er for lite subversivt og for lite radikalt, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.33
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk