Mandag 2. september 2013
Mener Nerdrum må gå fri
Odd Nerdrum er ingen skattesnyter, hevder kunstsosiolog Dag Solhjell. I en ny bok legger han fram beviser for at norske skattemyndigheter har begått flere grove feil i saken mot kunstneren.

- Kunstnere har generelt lav anseelse hos skattemyndighetene, og jeg hadde en mistanke om at Odd Nerdrums negative posisjon i kunstfeltet kunne smitte over på norsk rettsvesen og skattemyndigheter, sier Dag Solhjell.


Kunstsosiologen er aktuell med boka «Staten mot kunstneren», som må karakteriseres som et forsvarsskrift for maleren Odd Nerdrum i forbindelse med hans skattesak.


I Borgarting lagmannsrett ble den omstridte kunstneren i fjor dømt til to år og ti måneder i fengsel for grovt skattesvik. En dom som seinere ble opphevet av Høyesterett. Den skulle ha vært behandlet på ny i forrige uke, men ny behandling er nå berammet til mai neste år.


Har finlest sakspapirer


Solhjell, som også er siviløkonom, har gjennomgått skattesaken i detalj og finlest sakspapirer og økonomiske dokumenter.


Nå slår han fast at de norske skattemyndighetenes gransking av Odd Nerdrum er preget av alvorlige feil.


- Et av de groveste eksemplene på feil er at skattemyndighetene har ført opp et millionbeløp som inntekt i Odd Nerdrums regnskap, mens det i realiteten var en utgift, sier Solhjell.


Dermed fikk de ikke regnskapene til å stemme.


- Da slår de fast at det er rot i Nerdrums regnskaper, og at regnskapene ikke er til å stole på, og at de derfor kan utøve et fritt skjønn på hans inntekter.


Sigende malerier


Videre er skattemyndighetenes konklusjoner blitt tatt for god fisk av rettsvesenet, mener Solhjell.


- Det er særlig graverende at denne feilen også er blitt oversett av alle de rettsinstansene som har behandlet saken. Jeg har også påvist en rekke andre feil i bokettersynet, sier han


Et sentralt tema i boka er en rekke Nerdrum-malerier fra 1980-tallet. Det viste seg at malingen hadde begynt å sige på over 30 av disse bildene.


Nerdrum sto i fare for at han måtte ut med 25-30 millioner kroner i erstatning til eierne. Derfor holdt hans galleri i New York tilbake Nerdrums andel av salget av nye malerier. Det ble gjort som sikkerhet for at Nerdrum kunne betale erstatninger.


900.000 dollar av de tilbakeholdte midlene ble oppbevart i en bankboks i Østerrike.


- Nerdrum hadde imidlertid malt nye versjoner for å kunne tilby dem som erstatning. Siden mange eiere aksepterte det, ble Nerdrums erstatningsansvar mindre, sier Solhjell.


Dermed kunne midlene i bankboksen føres tilbake til galleriet.


- Først da fikk Nerdrum utbetalt midlene som oppgjør for salget. Disse utbetalingene ble så innberettet som skattbare inntekter.


Penger i bankboks


Skattemyndighetene kjøpte ikke denne forklaringen. De syntes det var mistenkelig at pengene var deponert i en bankboks og mente Nerdrum forsøkte å unndra seg beskatning.


- De mente han måtte ha solgt mange flere malerier enn de 27 han oppga. Dermed forutsetter skattemyndighetene også at Nerdrum har solgt en del av kunstverkene mot svart betaling, og han blir dobbelt beskattet for summen på 900.000 dollar som hadde gått inn i bankboksen. De benektet også at han hadde innberettet dem da de ble utbetalt, sier Solhjell.


Seinere har blant annet avisa Dagbladet kunnet legge fram dokumentasjon på at Nerdrum har innberettet alt han har solgt i de årene skattesaken gjelder.


- Det gikk lang tid før Nerdrum fortalte om bankboksen i Østerrike. Det har vel ikke styrket hans troverdighet?


- Nei, og i boka legger jeg ikke skjul på at også Nerdrum har begått feil. Han snakket ikke sannferdig om bankboksen til å begynne med, og han ventet for lenge med å fortelle om den. Dette har helt klart vært med på å svekke Nerdrums sak. Samtidig mener jeg skattemyndighetene har begått feil som overskygger det Nerdrum har gjort.


Dag Solhjell mener skattesaken er symptomatisk for myndighetenes holdning til Nerdrum.


- Det er påfallende hvordan tvilen aldri kommer tiltalte til gode i denne saken. Bevisbyrden er snudd på viktige punkter, som at han må bevise at han ikke har solgt mer enn 27 malerier, i stedet for at påtalemyndigheten må bevise at har solgt mange flere. Samtidig reagerer domstolene på at Nerdrum til stadighet legger fram nye bevis og bruker det mot ham.


Folkelig kunstner


Ifølge Solhjell har Odd Nerdrum aldri vært godtatt i kunstfeltet, men derimot har han vært svært populær blant det breie publikum. Han mener dette forholdet også har gjort seg gjeldende under rettssaken.


- Jeg begynte å granske saken fordi jeg hadde en mistanke om at dette synet på Nerdrum kunne redusere hans rettssikkerhet, sier Solhjell.


Etter å ha ferdigstilt boka, mener han at hypotesen står sterkere nå enn før han begynte å se på saken.


- Dette perspektivet drøfter jeg ikke i boka, men jeg vil komme tilbake til det når saken er ferdigbehandlet i rettsvesenet.


- Hva håper du skal komme ut av denne boka?


- Mye av det jeg presenterer har ikke vært kjent tidligere fordi dokumentene i slike saker ikke er offentlige. Nå får allmennheten for første gang kjennskap til de feilene som er blitt begått av skattemyndighetene. Og jeg håper at journalister og andre nå kan stille bedre forberedt når skattesaken mot Nerdrum kommer opp på ny til våren og kan vurdere den mer kritisk.


- Hvorfor har du vært så engasjert i denne saken?


- Først og fremst fordi jeg mener det er begått en stor urett mot Nerdrum. Men det ligger også et visst kunstideologisk engasjement til grunn fra min side. Av norske billedkunstnere er det vel bare Edvard Munch som har nådd så langt ut i befolkningen som det Odd Nerdrum har gjort.


Solhjell mener dette skyldes at Nerdrum maler bilder som alle kan se hva forestiller og fordi han taler ekspertene i kunstlivet midt imot.


- Derfor er boka også et slags forsvar for den folkelige kunstsmak, sier Solhjell.

Artikkelen er oppdatert: 31. oktober 2013 kl. 16.32
Torsdag 22. juni 2017
For første gang synker annonse­inntektene til norske­ aviser på nett. Nå sår en ny undersøkelse tvil om digitale brukerinntekter kan redde mediebransjen.
Onsdag 21. juni 2017
Nasjonal sikkerhetsmyndighet advarer om hackerangrep mot kontoene til de politiske partiene under årets valgkamp. På Stortinget er partiene satt i alarm­beredskap.
Tirsdag 20. juni 2017
Facebook henter inn 150 terroreksperter og bruker kunstig intelligens i sin nye offensiv mot terror. Forskere strides om hvorvidt tiltakene er nyttige eller negative.
Mandag 19. juni 2017
Senterpartiet vil stoppe omstillingene i Arkivverket. Prosessen gjør at de regionale statsarkivene blir svekket, mener Kjersti Toppe (Sp).
Lørdag 17. juni 2017
Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) håper en ny regjering kan stanse planene om å samle departementene i et nytt regjeringskvartal. – Jeg frykter det kan bli en monolittisk steinørken.
Fredag 16. juni 2017
Flere arkitekter og byplanleggere krever at regjeringskvartalet blir tegnet på nytt. – Jeg tror planene blir reversert hvis vi får ny regjering, sier Peter ­Butenschøn.
Torsdag 15. juni 2017
Nettsteder som er kritiske til islam og innvandring har blitt en etablert del av den svenske offentligheten. – Normaliseringsprosessen har gått ekstremt fort, sier kulturredaktør i Aftonbladet Åsa Linderborg.
Onsdag 14. juni 2017
I går var Facebook på Stortinget for å selge inn sine tjenester. Medieforsker Gunn Enli mener de største partiene stiller sterkest i kampen om oppmerksomhet på sosiale medier.
Tirsdag 13. juni 2017
Kulturdepartementets nye forslag til endring i pensjonen ved Operaen i Oslo får hard medfart av solistene. – Det departementet foreslår, er kort og godt å stjele pengene våre, sier tillitsvalgt Henrik Engelsviken.
Mandag 12. juni 2017
Regjeringens forslag til ny straffeprosesslov kan føre til at kilder ikke tør kontakte journalister med viktig informasjon, advarer Anine Kierulf ved Nasjonal ­institusjon for menneskerettigheter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk