Ikke mange kvinner får barn etter fylte 45 år. Men noen gjør dette, og tilsynelatende uten problemer. Det viser seg at disse kvinnene har helt spesielle gener, som også kan vise oss nøkkelen til hvordan og hvorfor vi blir gamle.Kvinner som får barn på naturlig vis etter fylte 45 år er relativt sjeldne. Dette skyldes både nedsatt fruktbarhet, og større risiko for helseskader på mor og barn. Men slike «post 45»-mødre finnes, og nå har en israelsk studie vist at disse har helt andre gener enn vanlige mødre. Studien kan ikke bare gjøre det lettere for kvinner å planlegge sine svangerskap («hvor lenge kan jeg vente?»). Den kan også gi hint om hvordan genene styrer aldringsprosessene, og kanskje på sikt vise oss måter vi kan manipulere disse prosessene på.Samfunnsutviklingen har gått i retning av at kvinner gjerne utsetter svangerskap. Michael de Swiet fra Queen Charlotte-hospitalet i London kunne på en reproduktiv kongress nylig fortelle at mens kun tre prosent av britiske kvinner hadde sitt første svangerskap etter fylte 35 i årene 1988 til 1990, var prosenten steget til ti i perioden 2000 til 2002. Men dette skjer ikke uten problemer: Etter fylte 42 år ender over halvparten av alle svangerskap i ufrivillig abort. Risikoen for misdannelser øker tilsvarende. Også dødsrisikoen for mødrene øker betydelig: Kvinner over 40 har 3,5 ganger så stor risiko som gjennomsnittet for å dø under svangerskapet eller i fødselen, og ti ganger så stor risiko som kvinner tidlig i tyveårene.Men dette gjelder et gjennomsnitt. Det finnes også kvinner som føder helt problemfritt etter 45, og Neri Laufer ved Hadassah universitetssykehus i Jerusalem bestemte seg for å undersøke om det var noe spesielt med genene til disse «supermammaene». Han analyserte genene til åtte slike kvinner, og sammenliknet dem med genene til «normale» mødre. Og fant store forskjeller, i så mange som 716 gener!Laufer (som de Swiet) la fram resultatene på den årlige europeiske kongressen for menneskelig reproduksjon og embryologi i København nå i juni. Ifølge Laufer har de sent fødende også andre karakteristikker som skiller dem ut fra sine medsøstre: De får flere og friskere barn, og de har færre aborter. Hvilke genetiske forskjeller er det så som ligger bak disse forskjellene?De viktigste forskjellene, ifølge Laufer, lå i gener som koder for DNA-reparasjon og programmert celledød, apoptose. Begge disse prosessene er sentrale for kroppens «vedlikehold». Hver gang en celle deler seg, og nye celler skapes, kopieres DNA-et, og da skjer det ofte kopieringsfeil, mutasjoner. Dersom disse ikke hadde blitt reparert av cellenes egne «reparatører», ville kroppen raskt få vanskeligheter, fordi feil i DNA-et fører til feil i proteinproduksjonen og andre problemer. Og den programmerte celledøden er helt nødvendig for at cellefornyelsen skal foregå uten problemer som kreft. Hos Laufers «supermammaer» var det særlig genene for DNA-vedlikehold i eggstokkene som var annerledes enn hos de «normale». Det er ofte i eggstokkene at årsakene til ufruktbarhet hos kvinner ligger. Laufer hadde hentet sine testmammaer fra én spesiell folkegruppe – ortodokse jøder av østeuropeisk opprinnelse. Disse Ashkenazi-jødene er kjent for sine spesielle gener (som ifølge en aktuell studie fører både til spesielle genetiske sykdommer og høy intelligens - se artikkel i KK for et par helger siden). Men ifølge Laufer er det ikke som spiller inn her: Foreløpige studier av beduinkvinner viser samme tendens. Grunnen til at han valgte ortodokse Ashkenazi-jøder til den første studien var rett og slett at disse ikke bruker prevensjon, og at deres fertilitetsmønster derfor er mer «naturlig» enn hos mer moderne israelere.Laufers forskning kan gjøre det mulig for kvinner å planlegge sin reproduktive karriere på en bedre måte. Genprøver kan fortelle hvilke kvinner som uten større risiko kan vente med å få barn, og hvem som bør være ute i god tid for å være sikker. For mange vil nemlig risikoen øke alt etter fylte 35 år, eller til og med før dette. Men denne forskningen har også andre interessante perspektiver:Fordi genene det her er snakk om, er slike som påvirker aldringsprosesser, er det naturlig å stille seg spørsmålet om kvinner (og menn) med slike genvarianter også lever lenger enn folk med «vanlige» gener. Dette kan ikke Laufer svare på nå, men han har tenkt å følge disse kvinnene for å se om de virkelig blir eldre enn andre. Av forståelige grunner må vi dessverre vente noen år før vi får svar på dette.

Ikke mange kvinner får barn etter fylte 45 år. Men noen gjør dette, og tilsynelatende uten problemer. Det viser seg at disse kvinnene har helt spesielle gener, som også kan vise oss nøkkelen til hvordan og hvorfor vi blir gamle.Kvinner som får barn på naturlig vis etter fylte 45 år er relativt sjeldne. Dette skyldes både nedsatt fruktbarhet, og større risiko for helseskader på mor og barn. Men slike «post 45»-mødre finnes, og nå har en israelsk studie vist at disse har helt andre gener enn vanlige mødre. Studien kan ikke bare gjøre det lettere for kvinner å planlegge sine svangerskap («hvor lenge kan jeg vente?»). Den kan også gi hint om hvordan genene styrer aldringsprosessene, og kanskje på sikt vise oss måter vi kan manipulere disse prosessene på.Samfunnsutviklingen har gått i retning av at kvinner gjerne utsetter svangerskap. Michael de Swiet fra Queen Charlotte-hospitalet i London kunne på en reproduktiv kongress nylig fortelle at mens kun tre prosent av britiske kvinner hadde sitt første svangerskap etter fylte 35 i årene 1988 til 1990, var prosenten steget til ti i perioden 2000 til 2002. Men dette skjer ikke uten problemer: Etter fylte 42 år ender over halvparten av alle svangerskap i ufrivillig abort. Risikoen for misdannelser øker tilsvarende. Også dødsrisikoen for mødrene øker betydelig: Kvinner over 40 har 3,5 ganger så stor risiko som gjennomsnittet for å dø under svangerskapet eller i fødselen, og ti ganger så stor risiko som kvinner tidlig i tyveårene.Men dette gjelder et gjennomsnitt. Det finnes også kvinner som føder helt problemfritt etter 45, og Neri Laufer ved Hadassah universitetssykehus i Jerusalem bestemte seg for å undersøke om det var noe spesielt med genene til disse «supermammaene». Han analyserte genene til åtte slike kvinner, og sammenliknet dem med genene til «normale» mødre. Og fant store forskjeller, i så mange som 716 gener!Laufer (som de Swiet) la fram resultatene på den årlige europeiske kongressen for menneskelig reproduksjon og embryologi i København nå i juni. Ifølge Laufer har de sent fødende også andre karakteristikker som skiller dem ut fra sine medsøstre: De får flere og friskere barn, og de har færre aborter. Hvilke genetiske forskjeller er det så som ligger bak disse forskjellene?De viktigste forskjellene, ifølge Laufer, lå i gener som koder for DNA-reparasjon og programmert celledød, apoptose. Begge disse prosessene er sentrale for kroppens «vedlikehold». Hver gang en celle deler seg, og nye celler skapes, kopieres DNA-et, og da skjer det ofte kopieringsfeil, mutasjoner. Dersom disse ikke hadde blitt reparert av cellenes egne «reparatører», ville kroppen raskt få vanskeligheter, fordi feil i DNA-et fører til feil i proteinproduksjonen og andre problemer. Og den programmerte celledøden er helt nødvendig for at cellefornyelsen skal foregå uten problemer som kreft. Hos Laufers «supermammaer» var det særlig genene for DNA-vedlikehold i eggstokkene som var annerledes enn hos de «normale». Det er ofte i eggstokkene at årsakene til ufruktbarhet hos kvinner ligger. Laufer hadde hentet sine testmammaer fra én spesiell folkegruppe – ortodokse jøder av østeuropeisk opprinnelse. Disse Ashkenazi-jødene er kjent for sine spesielle gener (som ifølge en aktuell studie fører både til spesielle genetiske sykdommer og høy intelligens - se artikkel i KK for et par helger siden). Men ifølge Laufer er det ikke som spiller inn her: Foreløpige studier av beduinkvinner viser samme tendens. Grunnen til at han valgte ortodokse Ashkenazi-jøder til den første studien var rett og slett at disse ikke bruker prevensjon, og at deres fertilitetsmønster derfor er mer «naturlig» enn hos mer moderne israelere.Laufers forskning kan gjøre det mulig for kvinner å planlegge sin reproduktive karriere på en bedre måte. Genprøver kan fortelle hvilke kvinner som uten større risiko kan vente med å få barn, og hvem som bør være ute i god tid for å være sikker. For mange vil nemlig risikoen øke alt etter fylte 35 år, eller til og med før dette. Men denne forskningen har også andre interessante perspektiver:Fordi genene det her er snakk om, er slike som påvirker aldringsprosesser, er det naturlig å stille seg spørsmålet om kvinner (og menn) med slike genvarianter også lever lenger enn folk med «vanlige» gener. Dette kan ikke Laufer svare på nå, men han har tenkt å følge disse kvinnene for å se om de virkelig blir eldre enn andre. Av forståelige grunner må vi dessverre vente noen år før vi får svar på dette.