Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
LEKSER OPP: USA vil straffe Ecuador om president Rafael Correa hjelper varsleren Edward Snowden. Ecuadorianerne svarer med å tilby USA millioner av dollar for å lære Barack Obama om menneskerettigheter.

Verdens mektigste stat, USA, vil straffe lille Ecuador økonomisk om landet innvilger politisk asyl til NSA-varsleren Edward Snowden. Amerikanerne har truet med å kansellere gunstige handelsbetingelser Ecuador har med USA.


Men tida da USA uten motstand kunne valse over suvereniteten til land i den latinamerikanske «bakgården» er forbi. Istedenfor å krype for USA sier Ecuadors røde president Rafael Correa isteden «ensidig og ugjenkallelig» opp handelsfortrinnene med USA, siden slike fortrinn blir brukt til «utpressing».


I samme slengen kunngjør Ecuador at de vil gi USA 23 millioner dollar til opplæring i menneskerettigheter. Pengene skal gå til tiltak for å bekjempe tortur, ulovlige henrettelser og angrep på folks privatliv.


Aksepterer ikke trusler


Edward Snowden sitter foreløpig fast på flyplassen i Moskva uten gyldig pass, men håper etter asylsøknaden å dømme å ta seg til Ecuadort på Sør-Amerikas Stillehavskyst. Ifølge Ecuadors myndigheter kan ikke asylsøknaden behandles før Snowden er på ecuadoriansk jord.


Correa har likevel uttrykt støtte til Snowden, som presidenten mener har avslørt «et forferdelig tilfelle av massiv spionasje, både nasjonalt og internasjonalt som truer retten til privatliv og staters suverenitet».


Han har flere ganger gjentatt at Ecuador ikke vil basere sin Snowden-avgjørelse på ønskene til Barack Obama.


- Ecuador aksepterer ikke press eller trusler fra noen. Vi gir heller ikke opp prinsipper på bekostning av handelsinteresser, uansett hvor viktige de måtte være, sa kommunikasjonsminister Fernando Alvarado torsdag.


- Ta en valium


Den demokratiske senatoren Robert Menedez i USA sa denne uka at om Ecuador innvilger Snowden asyl, så vil han «personlig lede innsatsen for å hindre fornyelsen av Ecuadors» handelsavtaler med USA, som The Andean Trade Preference Act (ATPDEA).


Avtalen gir Ecuadors varer gunstig tilgang til amerikanske markeder. Ecuador er det siste landet som er del av samarbeidet som tidligere inkluderte også Bolivia, Colombia og Peru. ATPDEA utløper i slutten av juli og mye har ifølge amerikanske analytikere tydet på at den uansett ikke ville fornyes uansett, uavhengig av Snowden-saken.


Varene som vil rammes hardest om handelsfortrinnene forsvinner er brokkoli og blomster. Ifølge Correa vil selskaper som rammes kompenseres av regjeringen gjennom skattegodtgjørelser.


- Til de sektorene som er så nervøse sier jeg, ta en valium. Jeg er ikke det minste bekymret, sa Correa.


Correa seiler opp som den fremste USA-kritikeren i Latin-Amerika etter Hugo Chávez sin død. Den venstreorienterte presidenten er økonomiutdannet i Illinois. Siden han ble valgt for første gang i 2006 har han gjennomført populære sosiale og økonomiske programmer som har redusert fattigdommen i Ecuador.


Frykter ikke hevn


Correa har med sine radikale anslag lenge vært upopulær i USA. I 2010 ble Correa utsatt for et kuppforsøk fra deler av hæren og landets politistyrke. Det foreligger ingen direkte bevis for at USA var involvert i kuppet. Mange i Ecuadors regjering tror likevel Washington hadde en finger med i spillet. Politistyrken som deltok i kuppet skal ha hatt lange bånd til representanter for amerikanske myndigheter.


«Dette ville være det første kuppforsøket på 60 år mot en venstreorientert regjering i Latin-Amerika som Washington ikke hadde noe med å gjøre», skriver Mark Weisbrot ved Center for Economic and Policy Research i Washington.


Han mener at om Snowden får asyl i Ecuador vil det være enda et bevis på at land i Sør-Amerika ikke lenger frykter USAs hevn.


- Siden Snowden gjorde offentligheten en stor tjeneste ved å avsløre regjeringens overtramp, er dette nok et eksempel på hvordan amerikanske borgere, i motsetning til det våre medier forteller oss hver dag, faktisk tjener på utviklingen av en mer multipolar verden, skriver Weisbrot.


Fredag 25. juli 2014
PÅ FLUKT: – Naboene våre var livredde for hva som ville skje med oss. De advarte oss om at Isil var på vei for å ta oss, og ba oss flykte, sier kristne Iman Sabeh Bashir (43).
Torsdag 24. juli 2014
Svarteper: USA presser på for hardere sanksjoner mot Russland etter flystyrten i Ukraina. I EU krangler statslederne om hvem som skal ta regninga.
Onsdag 23. juli 2014
SENSUR: Israels utenriksminister Avigdor Lieberman sammenlikner den arabiske tv-kanalen med nazipropaganda, og vil kaste den ut av Israel.
Tirsdag 22. juli 2014
I DØDEN: – Vi holdes fengslet og vi drepes på løpende bånd. Men vi gir oss ikke, sier Abdallah Nakhala til Klassekampen fra Gaza.
Mandag 21. juli 2014
GAZA BY: – Livet mitt er ødelagt, sier palestineren Ramez Rassas, som ble tvangssendt fra Norge til Gaza i slutten av mars.
Lørdag 19. juli 2014
INVASJON: Natt til fredag invaderte israelske bakkestyrker Gazastripen fra nord. Gaza ble angrepet fra hav, land og luft.
Fredag 18. juli 2014
PENGER: Journalist og forfatter Max Blumenthal sier at Israel er helt avhengig av støtten fra Washington. Men på grasrota i USA ulmer det.
Torsdag 17. juli 2014
UKLART: Det ble ingen våpenhvile tirsdag. Israel skylder på Hamas.
Onsdag 16. juli 2014
BOMBER: Håpet om en våpenhvile på Gazastripen sprakk i går like før Klassekampen gikk i trykken.
Tirsdag 15. juli 2014
DØD: Siden krigen startet tirsdag forrige uke har 168 palestinerne blitt drept, 133 av dem var sivile, slår FN fast.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­