Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
LEKSER OPP: USA vil straffe Ecuador om president Rafael Correa hjelper varsleren Edward Snowden. Ecuadorianerne svarer med å tilby USA millioner av dollar for å lære Barack Obama om menneskerettigheter.

Verdens mektigste stat, USA, vil straffe lille Ecuador økonomisk om landet innvilger politisk asyl til NSA-varsleren Edward Snowden. Amerikanerne har truet med å kansellere gunstige handelsbetingelser Ecuador har med USA.


Men tida da USA uten motstand kunne valse over suvereniteten til land i den latinamerikanske «bakgården» er forbi. Istedenfor å krype for USA sier Ecuadors røde president Rafael Correa isteden «ensidig og ugjenkallelig» opp handelsfortrinnene med USA, siden slike fortrinn blir brukt til «utpressing».


I samme slengen kunngjør Ecuador at de vil gi USA 23 millioner dollar til opplæring i menneskerettigheter. Pengene skal gå til tiltak for å bekjempe tortur, ulovlige henrettelser og angrep på folks privatliv.


Aksepterer ikke trusler


Edward Snowden sitter foreløpig fast på flyplassen i Moskva uten gyldig pass, men håper etter asylsøknaden å dømme å ta seg til Ecuadort på Sør-Amerikas Stillehavskyst. Ifølge Ecuadors myndigheter kan ikke asylsøknaden behandles før Snowden er på ecuadoriansk jord.


Correa har likevel uttrykt støtte til Snowden, som presidenten mener har avslørt «et forferdelig tilfelle av massiv spionasje, både nasjonalt og internasjonalt som truer retten til privatliv og staters suverenitet».


Han har flere ganger gjentatt at Ecuador ikke vil basere sin Snowden-avgjørelse på ønskene til Barack Obama.


- Ecuador aksepterer ikke press eller trusler fra noen. Vi gir heller ikke opp prinsipper på bekostning av handelsinteresser, uansett hvor viktige de måtte være, sa kommunikasjonsminister Fernando Alvarado torsdag.


- Ta en valium


Den demokratiske senatoren Robert Menedez i USA sa denne uka at om Ecuador innvilger Snowden asyl, så vil han «personlig lede innsatsen for å hindre fornyelsen av Ecuadors» handelsavtaler med USA, som The Andean Trade Preference Act (ATPDEA).


Avtalen gir Ecuadors varer gunstig tilgang til amerikanske markeder. Ecuador er det siste landet som er del av samarbeidet som tidligere inkluderte også Bolivia, Colombia og Peru. ATPDEA utløper i slutten av juli og mye har ifølge amerikanske analytikere tydet på at den uansett ikke ville fornyes uansett, uavhengig av Snowden-saken.


Varene som vil rammes hardest om handelsfortrinnene forsvinner er brokkoli og blomster. Ifølge Correa vil selskaper som rammes kompenseres av regjeringen gjennom skattegodtgjørelser.


- Til de sektorene som er så nervøse sier jeg, ta en valium. Jeg er ikke det minste bekymret, sa Correa.


Correa seiler opp som den fremste USA-kritikeren i Latin-Amerika etter Hugo Chávez sin død. Den venstreorienterte presidenten er økonomiutdannet i Illinois. Siden han ble valgt for første gang i 2006 har han gjennomført populære sosiale og økonomiske programmer som har redusert fattigdommen i Ecuador.


Frykter ikke hevn


Correa har med sine radikale anslag lenge vært upopulær i USA. I 2010 ble Correa utsatt for et kuppforsøk fra deler av hæren og landets politistyrke. Det foreligger ingen direkte bevis for at USA var involvert i kuppet. Mange i Ecuadors regjering tror likevel Washington hadde en finger med i spillet. Politistyrken som deltok i kuppet skal ha hatt lange bånd til representanter for amerikanske myndigheter.


«Dette ville være det første kuppforsøket på 60 år mot en venstreorientert regjering i Latin-Amerika som Washington ikke hadde noe med å gjøre», skriver Mark Weisbrot ved Center for Economic and Policy Research i Washington.


Han mener at om Snowden får asyl i Ecuador vil det være enda et bevis på at land i Sør-Amerika ikke lenger frykter USAs hevn.


- Siden Snowden gjorde offentligheten en stor tjeneste ved å avsløre regjeringens overtramp, er dette nok et eksempel på hvordan amerikanske borgere, i motsetning til det våre medier forteller oss hver dag, faktisk tjener på utviklingen av en mer multipolar verden, skriver Weisbrot.


Onsdag 20. august 2014
TERROR: IS truer med blodige terror­aksjoner i USA etter massive bombeangrep mot islamistene de siste dagene.
Tirsdag 19. august 2014
BRÅK: Maral Malka og Mahmoud Mansour ville feire kjærligheten. Høyreekstreme raser mot ekteskapet.
Mandag 18. august 2014
NØYTRALITET: Jack Matlock var amerikansk ambassadør til Moskva på slutten av den kalde krigen. Han mener den eneste løsningen på krisa i Ukraina er at landet lover å aldri bli med i Nato.
Lørdag 16. august 2014
VENDEPUNKT: I går ba guvernøren i Anbar-provinsen USA om å bombe IS. – Vi har sett hvor brutale IS er. De har overgått all annen ondskap, sier irakisk motstandsmann.
Fredag 15. august 2014
TABBE: EUs sanksjoner styrker Vladimir Putin. Vesten burde heller integrere Russland i EU, sier den russisk analytikeren Anton Barbashin.
Torsdag 14. august 2014
KRIGSPOLITI: Ungdommer i den amerikanske småbyen Ferguson blir møtt av maskert opprørspoliti med automatrifler med kikkertsikter. – Politiet er tyngre bevæpnet enn vi var i krigssoner, sier amerikansk Afghanistan-veteran.
Onsdag 13. august 2014
LANGVARIG: President Barack Obama avviser at han tar USA inn i en ny krig i Irak, men varsler at luftangrepene mot IS kan ta «flere måneder».
Tirsdag 12. august 2014
FERDIG: Iraks sittende statsminister Nouri al-Maliki plasserte i går militære spesialstyrker i Bagdad, samtidig Iraks president ba sjia-politikeren Haider al-Abadi ta over som ny statsminister.
Mandag 11. august 2014
STORMVARSEL: Ukraina får grønt lys av USA til å begynne sluttoffensiven i Donbass. Amerikanerne advarer samtidig Russland mot «humanitær intervensjon».
Lørdag 9. august 2014
INTERVENSJON: USA griper inn i krigen i Irak. – Vi har muligheten til å unngå en massakre, og da kan vi ikke snu ryggen til, sier USAs president Barack Obama.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­