Mandag 17. juni 2013
Slik livet var langs elva
Akerselva er ikke bare utesteder og arkitektkontorer. I dag åpner et nytt museum som forteller områdets stolte arbeiderhistorie.

- Dette skal være et museum til ettertanke.


Det sier Gro Røde, prosjektleder for Oslo Museums nye satsing Arbeidermuseet, som i dag kan invitere til høytidelig åpning og snorklipping ved arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap). Museet har fått adresse Sagveien 28, i hjertet av det flere kilometer lange tidligere industriområdet langs Akerselva i Oslo.


Hjula og Graahs


Den gamle apotekergården, hvor museet holder hus, ligger strategisk plassert mellom de to hjørnesteinsbedriftene Hjula Veveri og Graahs Spinneri på Sagene. Sammen forteller de to bedriftene en historie som geografisk strekker seg langt ut over Norges grenser, og som i tid går fra den industrielle revolusjonens spede begynnelse og helt fram til i dag.


- Men det er historien om menneskene museet ønsker å formidle, og det er menneskene man forsøker å nå, sier Røde, før hun gir oss en omvisning i museets aller første utstilling, som har fått tittelen «Fabrikkjenter og industriherrer». Den forteller historien til fire mennesker, som alle opplevde ulike sider ved fabrikklivet.


En av disse var Knud Graah, en ung og velstående industriherren som tidlig i livet hadde vært i England og Manchester - og som derfra var en av dem som tok den industrielle revolusjonen til Norge. Han mente det var helt unødvendig å importere tøy til Norge så lenge vi både hadde rikelig med energi, og nok av villig og billig arbeidskraft. Det var utgangspunktet for en storstilt satsing på tekstilindustri, som skulle leve helt fram til 1956.


Selv om Røde mener det ikke er noen grunn til å idealisere Graahs holdninger verken til arbeidsfolket eller kapitalen, understreker hun hvor viktig det er å ta seg råd til å gå inn i det eventyret han vitterlig la ut på. Fra Oslo tok han veien både til USA, India og en rekke andre land for å sikre tilgang til tilstrekkelig gode råvarer.


HMS-regler


Det skapte en arbeidsplass for blant andre ungjenta Harriet Kristine Hansen, som jobbet ved Graahs Spinneri i årene før hun giftet seg. Hennes fortelling både om dagene på fabrikken og, fra hun giftet seg, tilværelsen som husmor, gir et innblikk både i tidas forventninger til kvinner, og i deres levekår, mener Røde.


På samme fabrikk jobbet også Dorthea Biseth, kjent som Jomfru Biseth. Etter å ha gått gjennom fabrikkens regnskaper fant Røde og hennes kolleger ut at dette var en kvinne som sannsynligvis var en slags arbeidsleder, og tjente mer de andre arbeiderne - også de mannlige. At kvinner kunne være i såpass høye stillinger mot slutten av 1800-tallet, var ukjent også for Røde.


Den fjerde personen utstillingen presenterer, er Waldemar Carlsen, agitator, kommunist og fagforeningsmann. Her får de besøkende se fabrikklivets harde realiteter, med tolv timers arbeidsdager for både menn og kvinner, barn som enten var overlatt til seg selv eller måtte bidra til å forsørge familien - og ikke minst arbeidet selv, som gikk på liv og helse løs. Og etter å ha pustet ut av tanken på at HMS-regler for lengst er implementert i norsk arbeidsliv, får en den ubehagelige påminnelsen om at de dårlige arbeidsforholdene kanskje bare er eksportert til et annet sted i verden.


Mølla og Månefisken


Mot slutten av 1960-tallet var allerede de fleste av industriarbeidsplassene langs elva lagt ned. Siden da har utestedene, arkitektkontorene og kunstneratelierers dukket fram en etter en, og det eneste som minner om fordums spinnerier og spikerfabrikker, er enkelte bygninger og fabrikkpiper som tross alt - og heldigvis - er blitt bevart.


Røde sier det er nokså unikt for Oslo at så mange av byggene har blitt stående.


- Mange steder i verden har de gamle industribyggene blitt revet, men sånn er det ikke her. Området rundt Akerselva var jo også helt dødt i mange år etter at fabrikkene ble lagt ned, men på 1980-tallet begynte det å bli liv igjen. I dag vet alle om Mølla og Månefisken, men veveriet er det færre som vet om, sier hun.


Røde innrømmer glatt at også hennes kunnskaper hadde store mangler før hun startet arbeidet med museet. Nå håper hun å treffe de unge.


- Klarer man å nå ut til de oppvakte 12-åringene, er sjansen stor for at man treffer også de voksne, er hennes filosofi.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Torsdag 18. oktober 2018
Nasjonalmuseet burde heller kjøpt Marianne Heskes «Gjerdeløa» enn russisk konseptkunst, mener kunstner og kunstkritiker.
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk