Fredag 14. juni 2013
Une: Flere asylbarn får bli
IKKE NOK: Utlendingsnemndas egne redegjørelse viser at andelen barnefamilier som har fått omgjort sine saker er økt fra 30 til 45 prosent. Det er langt fra bra nok for SV.

Klassekampen har fått tilgang til et hemmelig, internt notat der Une redegjør for hvordan praksis i saker med lengeværende barn har vært det siste året. Redegjørelsen vil inngå i en rapport som legges fram mandag. Rapporten gjør opp status ett år etter at regjeringen la fram sin stortingsmelding «Barn på flukt».


Regjeringen påla Une å komme med en slik redegjørelse da stortingsmeldingen kom, for å kontrollere om signalene om en oppmykning som ble gitt i «Barn på flukt» er blitt fulgt opp av forvaltningen.


Har ikke sikre tall


Une konkluderer i sin redegjørelse med at dagens praksis i saker med lengeværende barn synes å være i tråd med hva som ble forutsatt gjennom klargjøringen av regelverket i stortingsmeldingen.


Une tar samtidig forbehold om at de ikke har direkte sammenliknbare tall: «Omgjøringsprosenten i de innrapporterte sakene synes likevel å være noe høyere enn før framleggelsen av meldingen» skriver Une i det interne notatet.


Helt konkret dreier det seg om et utvalg på 66 familier, hvor minst ett barn har hatt 4,5 års oppholdstid og ett års skolegang. 45 prosent av dette utvalget har fått opphold. Dette sammenlikner Une med 40 nemndmøter de gjennomførte i 2010/2011 for å avklare praksis i asylbarnsaker. Da var innvilgelsesprosenten 30. Men tallene er vanskelige å sammenlikne, fordi avgjørelsen som ble truffet før meldingen ikke alltid var like tydelige på hvilke hensyn som lot seg gjeldende.


Une mener også at regjeringens klargjøring av regelverket i det vesentligste samsvarer med Unes praksis også før meldingen ble framlagt. Dermed sår de tvil om regjeringens påstand om at deres praksis har utviklet seg i en strengere retning medfører riktighet.


Det er knyttet stor politisk prestisje til Unes redegjørelse. Blant annet vedtok Arbeiderpartiets landsmøte at de i etterkant av redegjørelsen ville se på om Unes praksis ivaretar barns beste etter intensjonen, eller om en justering i regelverket er nødvendig for å ivareta dette.


Statssekretær i Justisdepartementet Pål Lønseth har ved flere anledninger det siste halvåret framstilt Unes praksis i et positivt lys. Seinest i Dagsavisen i går:


- Rapportering fra Une viser at 40 prosent av dem som begjærer omgjøringer på grunn av hensynet til barnets beste, får medhold i dette, sa han som respons på all kritikken som har kommet etter at Neda Ibrahim (12) og hennes familie ble tvangssendt til Jordan etter ti år i Norge.


SV vurderer å kreve amnesti


I SV har Unes redegjørelse vakt til dels sterke reaksjoner. Mange mener endringen i praksis er altfor liten og vil jobbe for at regjeringen endrer politikk i form av en forskriftsendring.


Et av tiltakene SV diskuterer er å innføre amnesti for de lengeventende barna i påvente av en forskriftsendring.


- Et amnesti vil være en innrømmelse av en systemsvikt. Det må følges av en presisering av regelverket. Vi kan ikke få en situasjon hvor man etter fem år blir nødt til å innføre et nytt amnesti igjen, sier en sentralt plassert SV-kilde til Klassekampen.


Flere i SV og på venstresida i Arbeiderpartiet framhever også at Høyesterett etterlyste en presisering av regelverket da de behandlet sakene til de to asylbarna Verona Delic og Mehdi Shabazi i fjor.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Mandag 20. november 2017
OMKAMP: Regjeringspartia, KrF og Venstre oppretta gigantfylket Viken på Aust­landet. No vurderer KrF å snu om ­millionregionen rundt Oslo.
Lørdag 18. november 2017
UKVALIFISERT: Bent Arne Aasli har jobbet med vann og avløp siden han var 16 år. Nå mener regjeringen han ikke er kvalifisert til å gjøre jobben sin fordi han ikke har nok studiepoeng.
Fredag 17. november 2017
HASTER: Landet rundt må det nå kuttes ved syke­husene. Årsaken er krav om stadig effektivisering. Strikken strekkes for langt, mener Legeforeningen.
Torsdag 16. november 2017
REGNSKAP: Det er forskjeller i hvor mye ulike innvandrergrupper står for av skatteinntekter. Mens iranere i snitt betaler 94.300 kroner, står polakker for 70.800 skattekroner per hode.
Onsdag 15. november 2017
SJAU: Fjellstrand verft vil ikkje nytte permitterte arbeidarar til nye oppdrag. LO fryktar at verksemda vil kvitte seg med alle fast tilsette.
Tirsdag 14. november 2017
URO: I en fersk rapport varsler Nav om økende kløfter mellom fattig og rik. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige opp fra 7,7 til 9,3 prosent.
Mandag 13. november 2017
GÅR AV: Allerede i mars var Finans­departementet bekymret for omorganiseringen i SSB. Men Christine Meyer mener hun hadde mandat til å avskilte forskere. Nå fratrer hun stillingen.
Lørdag 11. november 2017
AU: Aldri før har KrF vore målt så lågt på Klassekampens barometer. Hareide håpar ny politikk skal ta KrF ut av skugganes dal.
Fredag 10. november 2017
VIL SNU: Sp-nestleder Anne Beathe Tvinnereim vil trosse asylforliket, myke opp asylpolitikken og finne en «praktisk løsning» for å hjelpe oktoberbarna.
Torsdag 9. november 2017
FISJONSKRAFT: To av tre finnmarkingar seier nei til tvangssamanslåinga med Troms fylke, men reforma stoppar ikkje. – Sp må få kink i nakken av å sjå seg så mykje bakover, seier Sanner.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk