Lørdag 1. juni 2013
Det uferdiges kunst
260 Munch-bilder utstilles nå på Nationalgalleriet og Munch-museet, i den mest omfattende Munch-utstillingen som hittil er blitt vist.

- Mange av Munchs prosjekter ble etterlatt uferdige. Noen ganger rett og slett fordi ting kom i veien. Han ble avbrutt, men ofte også fordi det uferdige var intendert fra Munchs side. Han ønsket vel å overlate til oss som betraktere å sette strek, sier Mai Britt Guleng.


Guleng har jobbet siden 2006 med å få den utstillingen som nå åpner i Oslo på beina. Vi møter henne på en busstur mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet, midt under den hektiske pressedagen, der et tresifret antall journalister har møtt fram for å dekke begivenheten.


Våget å la ting stå


Jubileumsutstillingen «Munch 150», som i tillegg til Guleng er kuratert av Nils Ohlsen, Jon-Ove Steihaug og Ingebjørg Ydstie, er et samarbeid mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet og tar sikte på å gi det store overblikket av Edvard Munch.


Mer eller mindre kronologisk organisert, strukturert gjennom en rekke tematiske nedslagsfelt, med sugende landskaper, fargesterke portretter og situasjoner, gis det mest komplette bildet av kunstnerskapet som hittil er blitt vist i Norge.


Og kuratorene har stått overfor mange valg underveis. Munch varierte og eksperimenterte med motivene og kunne male det samme motivet en rekke ganger etter hverandre. Ørsmå forskyvninger drev ham framover og nærmere målet, men helt ferdige ble maleriene hans sjelden.


- Munch tør å la ting stå, han våger å ikke utarbeide det maleriske. Tvert imot kunne han ha en ganske slumsete omgang med bildene. Han kunne utsette bildene for «hestekurer» der han lot bildene stå ute i dagevis og utsette dem for vær og vind. Etter hvert ble det en bevisst strategi, sier kunsthistoriker Øystein Ustvedt.


Toner ned det biografiske


Tuberkulose og sykdom, nervesammenbrudd, utallige kvinnehistorier, sjalusi og destruktivt begjær. Det spares ikke på dramatikken når Edvard Munchs kunst og sjeleliv omtales om hverandre. Vi griper raskt og gjerne til Munchs livsfortelling i omtalen av malerens verker og til de mange mytene om ham.


Guleng er skeptisk til en slik inngang til maleriene.


- Man skal ikke alltid tro at man får tilgang til Munch selv gjennom å betrakte maleriene hans. Munch var definitivt opptatt av sitt eget sjelsliv, men han brukte seg selv først og fremst som en modell, som kilde til å si noe generelt om følelser og om hva det vil si å være menneske.


Derfor har kuratorene vært nøye med hvordan de har organisert bildene, for ikke å bygge opp under mytene.


Den berømte sommeren i 1908, da Edvard Munch fikk nervesammenbrudd og ble innlagt i København, er et eksempel. Den nevnes ofte som et vendepunkt i kunsten hans - men i utstillingen har kuratorene unngått referansen til dette årstallet. Studerer man Munchs kunst, er det vanskelig å forsvare en slik fortelling om utviklingen maleren gjennomgikk, mener Guleng.


- Vi ville absolutt ikke velge år 1908 som skille mellom den første delen av kunstnerskapet på Nationalgalleriet og den andre delen av utstillingen på Munchmuseet. Vi hadde ikke lyst til å støtte opp under mytene rundt Munchs tragiske sider på den måten. Så da ble det år 1904 - et nokså tilfeldig valgt år, men et som viste seg å passe fint.


28 offentlige og private samlere bidrar til innlånet av Munchs kunst i utstillingen. Et av de mest spektakulære rommene er blitt gjenskapningen av et tidlig utkast til Munchs uferdige livsfriseprosjekt.


Frisen «Studie til en serie ‘Kjærligheten’», som ble vist i Berlin i 1902, som består av en rekke sentrale hovedverk, deriblant «Livets dans» og «Madonna», vises nøyaktig slik den ble vist for 101 år siden.


- Det har ikke latt seg gjøre før, ettersom frisen består av så mange hovedverk, sier Guleng.


Edvard Munch ble kritisert for å være for litterær, men den typen kritikk bare prellet av ham, mener Guleng.


- Han dokumenterer ikke landskaper, han bruker dem. Han var ganske klar i sin kritikk av modernismen og dens tanke om at kunst bare handler om form. For Munch var kunst innhold, ikke på den måten at det ligger en ikonografisk gåte man skal løse i bildene. Det handler om selve måten å male på, penselstrøkene, den rennende malingen.


- Hvor var for uttrykk i egen samtid var egentlig Munch?


- Han var nok veldig reseptiv og fikk sett mye, men i maleriene er han flink til å skjule sine spor. Det var et poeng å ikke være for åpen, han strakte seg etter å gjøre noe nytt og å legge forløperne bak seg. Han kunne kommentere samtidige malere som malte frukt i boller og slike ting, og si at de ikke sto for noe «livssyn». Munch ønsket å bety noe for det enkelte individ.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Mandag 29. august 2016
Innen ti år vil Facebook og andre nettgiganter årlig kunne forsyne seg med 30 prosent av de digitale inntektene i den britiske mediebransjen, ifølge ny rapport.
Lørdag 27. august 2016
Øystein Øygarden, redaktør i Vest-Telemark Blad, holder pusten før den store omleggingen av distribusjonen på lørdager. I verste fall kan lørdagsavisa bli lagt ned.
Fredag 26. august 2016
Den norske mediebransjen går nå gjennom dramatiske og radikale endringer, sier Knut Olav Åmås i Mediemangfoldsutvalget.
Torsdag 25. august 2016
Skuespillere får betalt for en film i en mye kortere periode enn manusforfattere. Dette må endres, fastslår ny doktorgrad.
Onsdag 24. august 2016
Prislappen for å bevare Nasjonalgalleriet blir ikke nødvendigvis høyere enn å overlate bygget til Kulturhistorisk museum, bekrefter Statsbygg.
Tirsdag 23. august 2016
Titusenvis av abonnenter over hele landet risikerer å miste lørdagsavisa når Kvikkas overtar som distributør 1. november. Nationens sjefredaktør Irene Halvorsen er dypt bekymret.
Mandag 22. august 2016
Det svenske medie­konsernet Mitt­media vurderer å gå over til gratis­aviser og å kutte tre av fire journaliststillingar. Sveriges kulturminister fryktar at lokalmedium står på kanten av eit stup.
Lørdag 20. august 2016
På Stortinget er det nå flertall for å bevare Nasjonalgalleriet under Nasjonalmuseets vinger. Også Arbeiderpartiet og KrF føyer seg til rekken av galleriets venner.
Fredag 19. august 2016
En ny undersøkelse avdekker nedslående oppfatninger om ytringsfriheten blant offentlig ansatte.
Torsdag 18. august 2016
I løpet av høsten blir det fritt fram for å bare kjøpe internett og ikke kabel-tv fra Get og Canal Digital. Om noen år vil kabel-tv forsvinne helt, spår eksperter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk