Lørdag 1. juni 2013
Det uferdiges kunst
260 Munch-bilder utstilles nå på Nationalgalleriet og Munch-museet, i den mest omfattende Munch-utstillingen som hittil er blitt vist.

- Mange av Munchs prosjekter ble etterlatt uferdige. Noen ganger rett og slett fordi ting kom i veien. Han ble avbrutt, men ofte også fordi det uferdige var intendert fra Munchs side. Han ønsket vel å overlate til oss som betraktere å sette strek, sier Mai Britt Guleng.


Guleng har jobbet siden 2006 med å få den utstillingen som nå åpner i Oslo på beina. Vi møter henne på en busstur mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet, midt under den hektiske pressedagen, der et tresifret antall journalister har møtt fram for å dekke begivenheten.


Våget å la ting stå


Jubileumsutstillingen «Munch 150», som i tillegg til Guleng er kuratert av Nils Ohlsen, Jon-Ove Steihaug og Ingebjørg Ydstie, er et samarbeid mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet og tar sikte på å gi det store overblikket av Edvard Munch.


Mer eller mindre kronologisk organisert, strukturert gjennom en rekke tematiske nedslagsfelt, med sugende landskaper, fargesterke portretter og situasjoner, gis det mest komplette bildet av kunstnerskapet som hittil er blitt vist i Norge.


Og kuratorene har stått overfor mange valg underveis. Munch varierte og eksperimenterte med motivene og kunne male det samme motivet en rekke ganger etter hverandre. Ørsmå forskyvninger drev ham framover og nærmere målet, men helt ferdige ble maleriene hans sjelden.


- Munch tør å la ting stå, han våger å ikke utarbeide det maleriske. Tvert imot kunne han ha en ganske slumsete omgang med bildene. Han kunne utsette bildene for «hestekurer» der han lot bildene stå ute i dagevis og utsette dem for vær og vind. Etter hvert ble det en bevisst strategi, sier kunsthistoriker Øystein Ustvedt.


Toner ned det biografiske


Tuberkulose og sykdom, nervesammenbrudd, utallige kvinnehistorier, sjalusi og destruktivt begjær. Det spares ikke på dramatikken når Edvard Munchs kunst og sjeleliv omtales om hverandre. Vi griper raskt og gjerne til Munchs livsfortelling i omtalen av malerens verker og til de mange mytene om ham.


Guleng er skeptisk til en slik inngang til maleriene.


- Man skal ikke alltid tro at man får tilgang til Munch selv gjennom å betrakte maleriene hans. Munch var definitivt opptatt av sitt eget sjelsliv, men han brukte seg selv først og fremst som en modell, som kilde til å si noe generelt om følelser og om hva det vil si å være menneske.


Derfor har kuratorene vært nøye med hvordan de har organisert bildene, for ikke å bygge opp under mytene.


Den berømte sommeren i 1908, da Edvard Munch fikk nervesammenbrudd og ble innlagt i København, er et eksempel. Den nevnes ofte som et vendepunkt i kunsten hans - men i utstillingen har kuratorene unngått referansen til dette årstallet. Studerer man Munchs kunst, er det vanskelig å forsvare en slik fortelling om utviklingen maleren gjennomgikk, mener Guleng.


- Vi ville absolutt ikke velge år 1908 som skille mellom den første delen av kunstnerskapet på Nationalgalleriet og den andre delen av utstillingen på Munchmuseet. Vi hadde ikke lyst til å støtte opp under mytene rundt Munchs tragiske sider på den måten. Så da ble det år 1904 - et nokså tilfeldig valgt år, men et som viste seg å passe fint.


28 offentlige og private samlere bidrar til innlånet av Munchs kunst i utstillingen. Et av de mest spektakulære rommene er blitt gjenskapningen av et tidlig utkast til Munchs uferdige livsfriseprosjekt.


Frisen «Studie til en serie ‘Kjærligheten’», som ble vist i Berlin i 1902, som består av en rekke sentrale hovedverk, deriblant «Livets dans» og «Madonna», vises nøyaktig slik den ble vist for 101 år siden.


- Det har ikke latt seg gjøre før, ettersom frisen består av så mange hovedverk, sier Guleng.


Edvard Munch ble kritisert for å være for litterær, men den typen kritikk bare prellet av ham, mener Guleng.


- Han dokumenterer ikke landskaper, han bruker dem. Han var ganske klar i sin kritikk av modernismen og dens tanke om at kunst bare handler om form. For Munch var kunst innhold, ikke på den måten at det ligger en ikonografisk gåte man skal løse i bildene. Det handler om selve måten å male på, penselstrøkene, den rennende malingen.


- Hvor var for uttrykk i egen samtid var egentlig Munch?


- Han var nok veldig reseptiv og fikk sett mye, men i maleriene er han flink til å skjule sine spor. Det var et poeng å ikke være for åpen, han strakte seg etter å gjøre noe nytt og å legge forløperne bak seg. Han kunne kommentere samtidige malere som malte frukt i boller og slike ting, og si at de ikke sto for noe «livssyn». Munch ønsket å bety noe for det enkelte individ.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Lørdag 25. februar 2017
Strømmetjenesten Viaplay skal produsere 50 nordiske serier fram til 2020 – og møter konkurranse fra HBO Nordic og Netflix.
Fredag 24. februar 2017
Sosiologen og filosofen Dag Østerberg har gått bort, 78 år gammel. Han var en modig og standhaftig intellektuell, mener Håvard Friis Nilsen.
Torsdag 23. februar 2017
Nasjonalmuseets Munch-malerier kan få enkle, hvite rammer når museet flytter inn i nybygget på Vestbanen. De opprinnelige gullrammene bryter med Munchs estetikk, mener museet.
Onsdag 22. februar 2017
Gode skolebibliotek er kommunenes ansvar, mener kunnskapsministeren. Heller ikke Arbeiderpartiet har tro på at lovverket trenger å styrkes.
Tirsdag 21. februar 2017
Omleggingen fra FM til dab i Nordland ble gjennomført uten store problemer, melder NRK i en rapport til Kulturdepartementet. Motstanderne mener de har bidratt til at det gikk bedre enn fryktet.
Mandag 20. februar 2017
Raoul Peck har laga «Den unge Karl Marx», same år som han er Oscar-nominert for ein dokumentar om James Baldwin.
Lørdag 18. februar 2017
Enkelte av oss sanser sterkere og føler mer enn andre. Men hvorfor misliker forskerne at så mange betrakter seg som «høysensitive»?
Fredag 17. februar 2017
Korrupsjonstiltalte Eirik Jensen er invitert til Krimfestivalen i Oslo for å snakke om retts­saken mot ham. En uheldig kobling, mener festival­forfatter Jørn Lier Horst.
Torsdag 16. februar 2017
Etter at regjeringen lanserte sin effektivitetsreform i 2014, er norske kulturledere blitt presset til å bruke mindre penger. Tom Remlov i Riksteatret har måttet slanke staben.
Onsdag 15. februar 2017
Norske skolebiblioteker er for dårlig bemannet, uorganiserte og fulle av gamle, utrangerte bøker som ingen vil låne. Nå krever Bibliotekforeningen bedre lovverk.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk