Lørdag 1. juni 2013
Det uferdiges kunst
260 Munch-bilder utstilles nå på Nationalgalleriet og Munch-museet, i den mest omfattende Munch-utstillingen som hittil er blitt vist.

- Mange av Munchs prosjekter ble etterlatt uferdige. Noen ganger rett og slett fordi ting kom i veien. Han ble avbrutt, men ofte også fordi det uferdige var intendert fra Munchs side. Han ønsket vel å overlate til oss som betraktere å sette strek, sier Mai Britt Guleng.


Guleng har jobbet siden 2006 med å få den utstillingen som nå åpner i Oslo på beina. Vi møter henne på en busstur mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet, midt under den hektiske pressedagen, der et tresifret antall journalister har møtt fram for å dekke begivenheten.


Våget å la ting stå


Jubileumsutstillingen «Munch 150», som i tillegg til Guleng er kuratert av Nils Ohlsen, Jon-Ove Steihaug og Ingebjørg Ydstie, er et samarbeid mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet og tar sikte på å gi det store overblikket av Edvard Munch.


Mer eller mindre kronologisk organisert, strukturert gjennom en rekke tematiske nedslagsfelt, med sugende landskaper, fargesterke portretter og situasjoner, gis det mest komplette bildet av kunstnerskapet som hittil er blitt vist i Norge.


Og kuratorene har stått overfor mange valg underveis. Munch varierte og eksperimenterte med motivene og kunne male det samme motivet en rekke ganger etter hverandre. Ørsmå forskyvninger drev ham framover og nærmere målet, men helt ferdige ble maleriene hans sjelden.


- Munch tør å la ting stå, han våger å ikke utarbeide det maleriske. Tvert imot kunne han ha en ganske slumsete omgang med bildene. Han kunne utsette bildene for «hestekurer» der han lot bildene stå ute i dagevis og utsette dem for vær og vind. Etter hvert ble det en bevisst strategi, sier kunsthistoriker Øystein Ustvedt.


Toner ned det biografiske


Tuberkulose og sykdom, nervesammenbrudd, utallige kvinnehistorier, sjalusi og destruktivt begjær. Det spares ikke på dramatikken når Edvard Munchs kunst og sjeleliv omtales om hverandre. Vi griper raskt og gjerne til Munchs livsfortelling i omtalen av malerens verker og til de mange mytene om ham.


Guleng er skeptisk til en slik inngang til maleriene.


- Man skal ikke alltid tro at man får tilgang til Munch selv gjennom å betrakte maleriene hans. Munch var definitivt opptatt av sitt eget sjelsliv, men han brukte seg selv først og fremst som en modell, som kilde til å si noe generelt om følelser og om hva det vil si å være menneske.


Derfor har kuratorene vært nøye med hvordan de har organisert bildene, for ikke å bygge opp under mytene.


Den berømte sommeren i 1908, da Edvard Munch fikk nervesammenbrudd og ble innlagt i København, er et eksempel. Den nevnes ofte som et vendepunkt i kunsten hans - men i utstillingen har kuratorene unngått referansen til dette årstallet. Studerer man Munchs kunst, er det vanskelig å forsvare en slik fortelling om utviklingen maleren gjennomgikk, mener Guleng.


- Vi ville absolutt ikke velge år 1908 som skille mellom den første delen av kunstnerskapet på Nationalgalleriet og den andre delen av utstillingen på Munchmuseet. Vi hadde ikke lyst til å støtte opp under mytene rundt Munchs tragiske sider på den måten. Så da ble det år 1904 - et nokså tilfeldig valgt år, men et som viste seg å passe fint.


28 offentlige og private samlere bidrar til innlånet av Munchs kunst i utstillingen. Et av de mest spektakulære rommene er blitt gjenskapningen av et tidlig utkast til Munchs uferdige livsfriseprosjekt.


Frisen «Studie til en serie ‘Kjærligheten’», som ble vist i Berlin i 1902, som består av en rekke sentrale hovedverk, deriblant «Livets dans» og «Madonna», vises nøyaktig slik den ble vist for 101 år siden.


- Det har ikke latt seg gjøre før, ettersom frisen består av så mange hovedverk, sier Guleng.


Edvard Munch ble kritisert for å være for litterær, men den typen kritikk bare prellet av ham, mener Guleng.


- Han dokumenterer ikke landskaper, han bruker dem. Han var ganske klar i sin kritikk av modernismen og dens tanke om at kunst bare handler om form. For Munch var kunst innhold, ikke på den måten at det ligger en ikonografisk gåte man skal løse i bildene. Det handler om selve måten å male på, penselstrøkene, den rennende malingen.


- Hvor var for uttrykk i egen samtid var egentlig Munch?


- Han var nok veldig reseptiv og fikk sett mye, men i maleriene er han flink til å skjule sine spor. Det var et poeng å ikke være for åpen, han strakte seg etter å gjøre noe nytt og å legge forløperne bak seg. Han kunne kommentere samtidige malere som malte frukt i boller og slike ting, og si at de ikke sto for noe «livssyn». Munch ønsket å bety noe for det enkelte individ.


Fredag 22. mai 2015
Endringer i Facebooks algoritmer får dramatiske utslag for norske nettaviser. Rana Blad gikk fra å nå 125.000 til 15.000 brukere på under én uke.
Torsdag 21. mai 2015
Tross forsikringer fra regjeringen: Postens avisdistribusjon på lørdager ser ut til å rakne. Nationen kan miste 40 prosent av sitt lørdagsopplag.
Onsdag 20. mai 2015
Hver dag står Facebook for tre millioner besøk på norske nettsider. En femdel av besøkene på Aftenpostens nettutgave stammer fra nettgiganten.
Tirsdag 19. mai 2015
Færre eksperter, flere vanlige folk og mindre politisk spill. Slik vil norske lokalaviser ta opp kampen med sosiale medier.
Mandag 18. mai 2015
Er det et problem at 9 av 10 dramatikere på Dramatikkfestivalen er kvinner? Muligvis, mener dramatiker Demian Vitanza og teaterhistoriker Ivo de Figueiredo. ­Absolutt ikke, svarer festivallederen.
Lørdag 16. mai 2015
Regjeringens plan om å fjerne momsen på nettaviser blir neppe stoppet i Brüssel, slik enkelte har fryktet: EU-presidenten overrasker med å åpne for momskutt.
Fredag 15. mai 2015
Selvstendige kunstnere har sett seg lei på manglende sykepenger og eviglange selvangivelser. I bedriften Employ AS har 65 kunstnere organisert seg på en ny måte – og konseptet vokser raskt.
Onsdag 13. mai 2015
Hvis regjeringen får det som den vil, må tv-programmer og dokumentarer som er vurdert til 18-årsgrense, sendes etter klokka 23.
Tirsdag 12. mai 2015
Salget av norsk skjønnlitteratur er mer enn halvert på ett år. Forfatterforeningen mener forlag og bokhandlere gir de utenlandske bestselgerne for mye oppmerksomhet.
Mandag 11. mai 2015
Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) vil la politikerne bestemme over minnesmerker som oppføres i Oslo. – Politikere skal være forsiktige med å ta avgjørelser om kunst, sier SVs Marianne Borgen.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­