Lørdag 1. juni 2013
Det uferdiges kunst
260 Munch-bilder utstilles nå på Nationalgalleriet og Munch-museet, i den mest omfattende Munch-utstillingen som hittil er blitt vist.

- Mange av Munchs prosjekter ble etterlatt uferdige. Noen ganger rett og slett fordi ting kom i veien. Han ble avbrutt, men ofte også fordi det uferdige var intendert fra Munchs side. Han ønsket vel å overlate til oss som betraktere å sette strek, sier Mai Britt Guleng.


Guleng har jobbet siden 2006 med å få den utstillingen som nå åpner i Oslo på beina. Vi møter henne på en busstur mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet, midt under den hektiske pressedagen, der et tresifret antall journalister har møtt fram for å dekke begivenheten.


Våget å la ting stå


Jubileumsutstillingen «Munch 150», som i tillegg til Guleng er kuratert av Nils Ohlsen, Jon-Ove Steihaug og Ingebjørg Ydstie, er et samarbeid mellom Nationalgalleriet og Munchmuseet og tar sikte på å gi det store overblikket av Edvard Munch.


Mer eller mindre kronologisk organisert, strukturert gjennom en rekke tematiske nedslagsfelt, med sugende landskaper, fargesterke portretter og situasjoner, gis det mest komplette bildet av kunstnerskapet som hittil er blitt vist i Norge.


Og kuratorene har stått overfor mange valg underveis. Munch varierte og eksperimenterte med motivene og kunne male det samme motivet en rekke ganger etter hverandre. Ørsmå forskyvninger drev ham framover og nærmere målet, men helt ferdige ble maleriene hans sjelden.


- Munch tør å la ting stå, han våger å ikke utarbeide det maleriske. Tvert imot kunne han ha en ganske slumsete omgang med bildene. Han kunne utsette bildene for «hestekurer» der han lot bildene stå ute i dagevis og utsette dem for vær og vind. Etter hvert ble det en bevisst strategi, sier kunsthistoriker Øystein Ustvedt.


Toner ned det biografiske


Tuberkulose og sykdom, nervesammenbrudd, utallige kvinnehistorier, sjalusi og destruktivt begjær. Det spares ikke på dramatikken når Edvard Munchs kunst og sjeleliv omtales om hverandre. Vi griper raskt og gjerne til Munchs livsfortelling i omtalen av malerens verker og til de mange mytene om ham.


Guleng er skeptisk til en slik inngang til maleriene.


- Man skal ikke alltid tro at man får tilgang til Munch selv gjennom å betrakte maleriene hans. Munch var definitivt opptatt av sitt eget sjelsliv, men han brukte seg selv først og fremst som en modell, som kilde til å si noe generelt om følelser og om hva det vil si å være menneske.


Derfor har kuratorene vært nøye med hvordan de har organisert bildene, for ikke å bygge opp under mytene.


Den berømte sommeren i 1908, da Edvard Munch fikk nervesammenbrudd og ble innlagt i København, er et eksempel. Den nevnes ofte som et vendepunkt i kunsten hans - men i utstillingen har kuratorene unngått referansen til dette årstallet. Studerer man Munchs kunst, er det vanskelig å forsvare en slik fortelling om utviklingen maleren gjennomgikk, mener Guleng.


- Vi ville absolutt ikke velge år 1908 som skille mellom den første delen av kunstnerskapet på Nationalgalleriet og den andre delen av utstillingen på Munchmuseet. Vi hadde ikke lyst til å støtte opp under mytene rundt Munchs tragiske sider på den måten. Så da ble det år 1904 - et nokså tilfeldig valgt år, men et som viste seg å passe fint.


28 offentlige og private samlere bidrar til innlånet av Munchs kunst i utstillingen. Et av de mest spektakulære rommene er blitt gjenskapningen av et tidlig utkast til Munchs uferdige livsfriseprosjekt.


Frisen «Studie til en serie ‘Kjærligheten’», som ble vist i Berlin i 1902, som består av en rekke sentrale hovedverk, deriblant «Livets dans» og «Madonna», vises nøyaktig slik den ble vist for 101 år siden.


- Det har ikke latt seg gjøre før, ettersom frisen består av så mange hovedverk, sier Guleng.


Edvard Munch ble kritisert for å være for litterær, men den typen kritikk bare prellet av ham, mener Guleng.


- Han dokumenterer ikke landskaper, han bruker dem. Han var ganske klar i sin kritikk av modernismen og dens tanke om at kunst bare handler om form. For Munch var kunst innhold, ikke på den måten at det ligger en ikonografisk gåte man skal løse i bildene. Det handler om selve måten å male på, penselstrøkene, den rennende malingen.


- Hvor var for uttrykk i egen samtid var egentlig Munch?


- Han var nok veldig reseptiv og fikk sett mye, men i maleriene er han flink til å skjule sine spor. Det var et poeng å ikke være for åpen, han strakte seg etter å gjøre noe nytt og å legge forløperne bak seg. Han kunne kommentere samtidige malere som malte frukt i boller og slike ting, og si at de ikke sto for noe «livssyn». Munch ønsket å bety noe for det enkelte individ.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Lørdag 30. juli 2016
Storsatsningen Bergen Media City er rett rundt hjørnet, men nå kan TV2s beslutning om å flytte sin promoavdeling til Oslo få negative konsekvenser for Bergen som mediaby.
Fredag 29. juli 2016
Franske medier slutter å publisere bilde og navn på terrorister for å hindre smitte­effekt. Forsker Lars Gule tror det er den massive, kontinuerlige dekningen som er problemet.
Torsdag 28. juli 2016
Kvinner har en betydelige lavere interesse for nyheter enn menn og vet minst om nyhetsbildet. Funnet forbauser forskere.
Onsdag 27. juli 2016
Volden på skjermen blir stadig drøyere. Men regissør Eva Sørhaug og film­forsker Anne Gjelsvik er trygge på at seerne fint klarer å skille mellom fiksjon og virkelighet.
Tirsdag 26. juli 2016
Norsk Lektorlag mener arbeidet med en endring av operapensjons­loven er dårlig håndtert av regjeringen. De hevder operasolistene har blitt oversett.
Mandag 25. juli 2016
Det er en viktig demokratisk oppgave å sørge for at folk får avisa si på lørdager, mener sjefredaktør Eirik Hoff Lysholm i Dagsavisen. Han er usikker på Kvikkas’ leveringssikkerhet.
Lørdag 23. juli 2016
Bibliotekforeningen og Kulturrådet er skeptiske til at Hege Storhaugs islamkritiske bok spres til landets bibliotek av anonyme givere. Men Bergen offentlige bibliotek tar gjerne imot gratis bøker.
Fredag 22. juli 2016
22. juli- terroristen var aktiv i flere høyreradikale nettfora før angrepene. Fem år etter ser forskere en økning i slike fora.. juli
Torsdag 21. juli 2016
Samferdselsdepartementet avviser klagen fra Posten og opprettholder kontrakten for lørdagsombæring av aviser med det ukjente logistikk-firmaet Kvikkas.
Onsdag 20. juli 2016
– Det er nesten umogleg å vere uavhengig journalist i Tyrkia, og vanskelegare blir det, seier ytringsfridomsforkjemparen Sanar Yurdatapan.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk