Lørdag 27. april 2013
Ser verden i svart-hvitt
- Å være norsk i Sverige er en prøvelse, fordi deler av den svenske intelligentsiaen tenker så svart-hvitt. Det hjelper ikke å si til dem at verden er i farger, sier Karl Ove Knausgård.

- Det er utrolig at en historiker kan være så historieløs. Fremskrittspartiet har ingenting med fascisme å gjøre.


Det hevder forfatter Karl Ove Knausgård, selv bosatt i Sverige. I det massive romanverket «Min kamp» skriver Knausgård om fascisme, nasjonalisme - og klimaet i den svenske kulturdebatten.


Nå rister han på hodet av den svenske forfatteren av boka «Älskade fascism», Henrik Arnstad. Denne uka sa han til Klassekampen at Norge er preget av en ekstrem nasjonalisme - og er derfor spesielt mottakelig for fascistiske ideer.


- Det Arnstad og mange svensker ser seg blinde på, er at Frp er mot innvandring. Det store problemet i Sverige er at de mangler et parti som Frp. Ingen av partiene i Sverige er mot innvandring, det er ikke et legitimt standpunkt. Hva hender da med alle menneskene som er det? De går til Sverigedemokratene. Og Sverigedemokratene er, i motsetning til det liberalistiske Frp, et parti med fascistiske og rasistiske røtter.


Ski og nynorsk


Knausgård mener problemet med den svenske forståelsesmodellen er at den er ideologisk fundert, og uimottakelig for andre forståelsesmodeller.


- Det hjelper ikke å si at 17. mai handler om selvstendighet og frigjøring, og at dagen har med motstand mot undertrykkelse og okkupasjon å gjøre. Alt Arnstad ser, er flagg, og flagg er for ham nasjonalsymbol. Nasjonalsymbol er nasjonalisme og nasjonalisme er fascisme.


Knausgård forteller at han har sett mange liknende påstander i Sverige den siste tida.


- I en artikkel ble det hevdet at nynorskbevegelsen hadde fascistiske overtoner, i en annen ble det hevdet at den norske skikulturen var fascistisk. Og nå sier altså Arnstad at hele den norske kulturen har fascistiske overtoner. Alle som kjenner den norske kulturen vet at dette er fullstendig over stokk og stein.


Nasjonalisme?


Det er heller ikke enkelt å definere det som kjennetegner den norske nasjonalismen, ifølge Knausgård.


- Hva er den norske nasjonalismen? Hvor finnes den? Er det vifting med flagg 17. mai? Er det bunadene på konfirmasjonen? Er det alle avissidene om skigull? Det første er en selvstendighetsmarkering, det andre er tradisjon, det tredje er patriotisme. Er 4. juli i USA nasjonalistisk, les: fascistisk?


- Hvorfor er temaet nasjonalisme så betent i Sverige?


- Jeg vet ikke, jeg er ikke forsker. Men en iøynefallende forskjell mellom Sverige og Norge er at det folkelige er veldig viktig i Norge, at det ikke skal være en forskjell på folk, slik at det elitistiske underspilles fullstendig. I Sverige er det omvendt, der underspilles det folkelige, og det elitistiske dyrkes.


Det gode og det dumme


Knausgård peker på at Sverige er et mye mer sentralisert samfunn enn det norske, hvor Stockholm og den kulturelle overklassen dominerer offentligheten.


- Også der er Norge annerledes, med den politiske viljen til å opprettholde distriktenes betydning. I Norge kan man fortsatt lese de merkeligste og mest politisk ukorrekte meninger på trykk, i Sverige er det faktisk utenkelig, sier Knausgård, og understreker at dette er svært interessant.


- Jeg veksler hele tida fram og tilbake mellom hva som er å foretrekke: det gode og det riktige, som dominerer Sverige, eller det dumme og gale, som ikke dominerer, men som i alle fall er med på å prege den norske debatten. Skal vi legge lokk på det vi ikke liker, og appellere til anstendigheten? Det er den svenske modellen, og siden jeg i mange tilfeller mener det samme som den, er det klart at det føles bekvemt og bra. Eller skal man plages med Frp og alle mulige slags håpløse og egoistiske og trangsynte meninger og holdninger?


Høyere temperatur


En viktig konsekvens av den norske modellen er at meningsmotstandere - de som er for innvandring, og de som er mot - fortsatt kan snakke sammen, ifølge Knausgård.


- I Sverige er temperaturen mye høyere, der hagler beskyldningene om fascisme og nazisme, og avstanden mellom de som har ordet og kulturen i sin makt, og de som ikke har det, vokser hver dag som går.


- I «Min kamp» beskriver du Sverige som et land preget av strenge middelklasseverdier og en konsensuspreget kultur. Hvilke områder gir det seg utslag på?


- Det er særlig to områder som er betent, og det er det som handler om innvandring og det som handler om kjønn. Der finnes det ingen reell debatt, bare rett og galt, hvor rett er det samme som godt, og hvor galt er det samme som fascistisk. Når man ser på Norge med de øynene, blir jo alt galt, det vil si fascistisk. Nå snakker jeg mye om media og akademia. Men den svenske kulturen er mye, mye mer enn det. Den er rik, kompleks og mangefasettert.


Knausgård trekker fram at den beste boka om den norske forfatteren Knut Hamsun er skrevet av svenske Sigrid Combüchen.


- Når hun eller Kerstin Ekman eller Nina Björk sier noe, er det alltid verdt å lytte, selv om man ikke er enig. Det som får meg til å generalisere, er aktører av Arnstads type, som det er mange av.


- Har Sverige blitt mer konsensuspreget de siste åra?


- Både ja og nei. Det finnes en konsensus i den kulturelle middelklassen som dominerer offentligheten, men samtidig er det også en økende polarisering, som blant annet framgangen til Sverigedemokratene vitner om, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk