Lørdag 27. april 2013
Ser verden i svart-hvitt
- Å være norsk i Sverige er en prøvelse, fordi deler av den svenske intelligentsiaen tenker så svart-hvitt. Det hjelper ikke å si til dem at verden er i farger, sier Karl Ove Knausgård.

- Det er utrolig at en historiker kan være så historieløs. Fremskrittspartiet har ingenting med fascisme å gjøre.


Det hevder forfatter Karl Ove Knausgård, selv bosatt i Sverige. I det massive romanverket «Min kamp» skriver Knausgård om fascisme, nasjonalisme - og klimaet i den svenske kulturdebatten.


Nå rister han på hodet av den svenske forfatteren av boka «Älskade fascism», Henrik Arnstad. Denne uka sa han til Klassekampen at Norge er preget av en ekstrem nasjonalisme - og er derfor spesielt mottakelig for fascistiske ideer.


- Det Arnstad og mange svensker ser seg blinde på, er at Frp er mot innvandring. Det store problemet i Sverige er at de mangler et parti som Frp. Ingen av partiene i Sverige er mot innvandring, det er ikke et legitimt standpunkt. Hva hender da med alle menneskene som er det? De går til Sverigedemokratene. Og Sverigedemokratene er, i motsetning til det liberalistiske Frp, et parti med fascistiske og rasistiske røtter.


Ski og nynorsk


Knausgård mener problemet med den svenske forståelsesmodellen er at den er ideologisk fundert, og uimottakelig for andre forståelsesmodeller.


- Det hjelper ikke å si at 17. mai handler om selvstendighet og frigjøring, og at dagen har med motstand mot undertrykkelse og okkupasjon å gjøre. Alt Arnstad ser, er flagg, og flagg er for ham nasjonalsymbol. Nasjonalsymbol er nasjonalisme og nasjonalisme er fascisme.


Knausgård forteller at han har sett mange liknende påstander i Sverige den siste tida.


- I en artikkel ble det hevdet at nynorskbevegelsen hadde fascistiske overtoner, i en annen ble det hevdet at den norske skikulturen var fascistisk. Og nå sier altså Arnstad at hele den norske kulturen har fascistiske overtoner. Alle som kjenner den norske kulturen vet at dette er fullstendig over stokk og stein.


Nasjonalisme?


Det er heller ikke enkelt å definere det som kjennetegner den norske nasjonalismen, ifølge Knausgård.


- Hva er den norske nasjonalismen? Hvor finnes den? Er det vifting med flagg 17. mai? Er det bunadene på konfirmasjonen? Er det alle avissidene om skigull? Det første er en selvstendighetsmarkering, det andre er tradisjon, det tredje er patriotisme. Er 4. juli i USA nasjonalistisk, les: fascistisk?


- Hvorfor er temaet nasjonalisme så betent i Sverige?


- Jeg vet ikke, jeg er ikke forsker. Men en iøynefallende forskjell mellom Sverige og Norge er at det folkelige er veldig viktig i Norge, at det ikke skal være en forskjell på folk, slik at det elitistiske underspilles fullstendig. I Sverige er det omvendt, der underspilles det folkelige, og det elitistiske dyrkes.


Det gode og det dumme


Knausgård peker på at Sverige er et mye mer sentralisert samfunn enn det norske, hvor Stockholm og den kulturelle overklassen dominerer offentligheten.


- Også der er Norge annerledes, med den politiske viljen til å opprettholde distriktenes betydning. I Norge kan man fortsatt lese de merkeligste og mest politisk ukorrekte meninger på trykk, i Sverige er det faktisk utenkelig, sier Knausgård, og understreker at dette er svært interessant.


- Jeg veksler hele tida fram og tilbake mellom hva som er å foretrekke: det gode og det riktige, som dominerer Sverige, eller det dumme og gale, som ikke dominerer, men som i alle fall er med på å prege den norske debatten. Skal vi legge lokk på det vi ikke liker, og appellere til anstendigheten? Det er den svenske modellen, og siden jeg i mange tilfeller mener det samme som den, er det klart at det føles bekvemt og bra. Eller skal man plages med Frp og alle mulige slags håpløse og egoistiske og trangsynte meninger og holdninger?


Høyere temperatur


En viktig konsekvens av den norske modellen er at meningsmotstandere - de som er for innvandring, og de som er mot - fortsatt kan snakke sammen, ifølge Knausgård.


- I Sverige er temperaturen mye høyere, der hagler beskyldningene om fascisme og nazisme, og avstanden mellom de som har ordet og kulturen i sin makt, og de som ikke har det, vokser hver dag som går.


- I «Min kamp» beskriver du Sverige som et land preget av strenge middelklasseverdier og en konsensuspreget kultur. Hvilke områder gir det seg utslag på?


- Det er særlig to områder som er betent, og det er det som handler om innvandring og det som handler om kjønn. Der finnes det ingen reell debatt, bare rett og galt, hvor rett er det samme som godt, og hvor galt er det samme som fascistisk. Når man ser på Norge med de øynene, blir jo alt galt, det vil si fascistisk. Nå snakker jeg mye om media og akademia. Men den svenske kulturen er mye, mye mer enn det. Den er rik, kompleks og mangefasettert.


Knausgård trekker fram at den beste boka om den norske forfatteren Knut Hamsun er skrevet av svenske Sigrid Combüchen.


- Når hun eller Kerstin Ekman eller Nina Björk sier noe, er det alltid verdt å lytte, selv om man ikke er enig. Det som får meg til å generalisere, er aktører av Arnstads type, som det er mange av.


- Har Sverige blitt mer konsensuspreget de siste åra?


- Både ja og nei. Det finnes en konsensus i den kulturelle middelklassen som dominerer offentligheten, men samtidig er det også en økende polarisering, som blant annet framgangen til Sverigedemokratene vitner om, sier han.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.53
Torsdag 23. mars 2017
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) ønsker at humanistiske forskere i større grad enn tidligere skal tenke gjennom fagenes nytte. Han møter motbør fra filosof Arne Johan Vetlesen.
Onsdag 22. mars 2017
Sverige har Europas høyeste kvinneandel på film – takket være streng politikk. Arbeiderpartiet varsler tøffere krav til filmbransjen hvis de kommer til makta.
Tirsdag 21. mars 2017
– Avisa Dagbladet er på mange måter i ferd med å bli en abonnementsavis, sier sjef­redaktør John Arne Markussen. Veksten i digital brukerbetaling åpner for at avisa kan kvalifisere for presse­støtte i år.
Mandag 20. mars 2017
Striden mellom NRK og Norsk filmforbund fører til at publikum ikke får se populære serier på nett-tv. I dag starter filmarbeidernes boikott av statskanalen.
Lørdag 18. mars 2017
Logistikkselskapet Kvikkas sørger for at 775 arbeidsplasser i konkursrammede Norpost blir reddet. Bak oppkjøpet står Kvikkas’ kapitalsterke eiere, ­investeringsselskapet Novela.
Fredag 17. mars 2017
44 prosent av de ansatte ved Det medisinske fakultetet i Oslo står i midlertidige stillinger. – Et problem for kvaliteten på forskningen, mener Kari Sollien i Akademikerne.
Torsdag 16. mars 2017
Fem filmforbund ber medlemmene sine om å si nei til jobber for NRK på grunn av strid om rettigheter. – NRK har alltid vært uryddigst i klassen, sier serieskaper ­Kristopher Schau.
Onsdag 15. mars 2017
Den britiske filosofen Onora O’Neill tildeles Holberg­prisen 2017. – Den klassiske kunnskapsarbeideren spiller fortsatt en rolle, sier O’Neill til Klassekampen.
Tirsdag 14. mars 2017
Egil Håskjold ­Larsens debutfilm er ønskja av både Redd Barna og internasjonale filmfestivalar.
Mandag 13. mars 2017
I 2014 laget han Uroens bokhandel og sørget for at Fernando Pessoas «Uroens bok» ble folkelesning. Nå vil Christian Kjelstrup gjøre det samme for Koranen. I morgen åpner Koranens bokhandel.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk