Mandag 22. april 2013
Den nye folkeopplysningen
Eyvind Hellstrøm hjelper deg å lage middag, Kari Jacquesson hjelper deg å bli slank, Luksusfellen rydder opp i økonomien din: Med atferdsterapi skal kommersielt fjernsyn bygge landet.

Med tårer i øynene ser Moriz inn i kameraet. Den unge tyskeren, som etter å ha flyttet til Norge havnet på utelivskjøret og raskt opparbeidet seg en kredittkortgjeld på 400.000 kroner, angrer. På de seks kredittkortene han har skaffet seg, men også på regningene han har latt være å betale, vinduskonvoluttene han ikke har åpnet.


Nå har han bestemt seg for å ta tak i problemene - og til å hjelpe seg har han fått TV3s Luksusfellen. Det betyr støtte både til å ordne opp med kreditorer, skaffe seg mer inntekt, og sette opp et budsjett for fremtiden. Men det betyr også å dele problemene sine, nederlagene og de vanskelige valgene, med flere hundre tusen seere - slik at de kan unngå å gå i den samme fellen som ham.


Treffer bredt


Denne typen terapifjernsyn - eller oppdragerfjernsyn, alt etter hvordan man ser det - har eksplodert de siste årene. I tillegg til Luksusfellen, kan TV3 skilte med «Hellstrøm rydder opp hjemme», i tillegg til flere liknende programserier innkjøpt fra utlandet. TV Norge har på sin side bidratt med «Sinnasnekker’n» som hjelper deg ut av håpløse oppussingsprosjekter, «En ny start» som får overvektige ned i vekt, og «Blanke ark», hvor tidligere skoletapere får en ny sjanse.


Yvonne Fritze, førsteamanuensis ved Høyskolen i Lillehammer, sier det er mer underholdning enn informasjon i disse programmene. Men hun avviser ikke at publikum kan lære en del av dem.


- Vi har alle et eller annet forhold til økonomi, oppdragelse og mat. Derfor treffer de bredt, sier hun.


Fritze mener programmene på sitt beste er i stand til å synliggjøre problemstillinger som kan være skam- eller tabubelagte. Ut av det kan man få gode diskusjoner, tror hun.


- Men programmene som inkluderer barn, eller andre som må beskyttes mot seg selv, trer over en etisk grense, uttaler hun.


Atferdsterapi


I «Luksusfellen» får deltakerne ofte en belønning av programlederne mot slutten av programmet, både for å vise hvor flinke de har vært, og for å anerkjenne de tøffe valgene som ligger i å møtte holde seg til et svært stramt budsjett - gjerne i mange år. Dette ligger det behavioristisk læringsteori bak, mener Fritze.


- Dette er atferdsterapi, som belønner og straffer passende og upassende atferd. Dette kan virke på en del ting, de fleste belønner og straffer ubevisst barna sine for å regulere oppførselen deres, sier hun.


- Hva slags verdensbilde er det dette formidler?


- Dette er en modifisering av atferden som forsøker å gjøre alle mer like. Prinsippet er veldig menneskelig, og veldig enkelt: vi foretrekker det behagelige framfor straff. Om du velger å spise sunnere, ha orden på økonomien, bli slankere, får du det bedre.


- Mange av disse problemene er også utbredte samfunnsproblemer. Privatiserer programmene problemer som egentlig er bredere enn som så?


- På en måte, de sier i hvert fall at folk er skyld i egen situasjon. Problemet er at om du lager et debattprogram om sunn mat, når du ikke fram, selv om det kanskje er mer lærerikt og interessant. Disse programmene lager narrasjoner og personifiserer samfunnsproblemer. Men jeg tror det er først og fremst seere og underholdning man søker.


Fordømt festlig


Professor ved Institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU, Bjørn Sørenssen, mener at framveksten av slike programmer skriver seg inn i den såkalte «infotainment»-tendensen.


- Til og med opplysningsprogrammene på NRK likner mer og mer på reality. Jeg skjønner ikke at man ikke skal kunne se på et opplysningsprogram uten at det skal gjøres så fordømt festlig. Men jeg er vel bare en gammel, sur gubbe, sier han.


- Har de overtatt den oppdragende funksjonen til NRK?


- Nei, men de blir mer like. Man er så livredd for at folk skal kjede seg, det utvikler seg en redsel for en fornuftig samtale, slik filmskaperen Roy Andersson skriver om i boka «Vår tids rädsla för allvar». Men det er en kritikk man kan reise - uten at det gjør det så lett å gjøre noe med. For egen del synes jeg disse programmene er triste og kjedelige.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Lørdag 23. juni 2018
Minst én av fire elever ved St. Sunniva skole går på kulturskolen, mens andelen er 0 ved andre skoler i Oslo. – Vi må ta skeivfordelingen på alvor, sier Anders Rønningen i Norsk kulturskoleråd.
Fredag 22. juni 2018
I bydel Sagene i Oslo går rundt én av fire elever på kultur­skolen. På Stovner er andelen én av tjue.
Torsdag 21. juni 2018
Pedagogikkforsker Kirsten Sivesind mener de nye læreplanene i norsk skole er altfor ­opptatt av å teste elevene.
Onsdag 20. juni 2018
Både Vårt Land og Dagsavisen går trolig på milliontap i årets fordeling av pressestøtten. Nå skal de gjøre seg mindre avhengig av statlige midler.
Tirsdag 19. juni 2018
Opposisjonen på Stortinget er kritiske til at Lovdata tar 12.500 kroner for tilgang til alle høyesterettsdommer på nett. – Vi ber regjeringen utrede hva det vil koste å få tjenesten gratis, sier Jenny Klinge (Sp).
Mandag 18. juni 2018
Litteratur- og ­kulturdelen i engelskfaget skal reduseres. Professor Aud Solbjørg Skulstad frykter at tanken om engelsk som et dannelsesfag er i ferd med å forsvinne.
Lørdag 16. juni 2018
Jakob Weidemann lot seg tydelig begeistre av modernismens helter. I en ny utstilling følger vi hans reise fra prøvende aktmaler til abstraksjonens pioner.
Fredag 15. juni 2018
Skal Høyesteretts avgjørelser være gratis tilgjengelig på nett? Det er kjernen i en konflikt mellom Lovdata og ytringsfrihetsaktivister.
Torsdag 14. juni 2018
Frustrasjonen over de store forlagenes markedsmakt vokser. Arve Juritzen og flere andre mindre forleggere opplever at det ikke er likebehandling.
Onsdag 13. juni 2018
Nesten halvparten av barne- og ungdomsbøkene som løftes fram som nye og populære på Ark.no, kommer fra eierforlaget Gyldendal.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk