Mandag 22. april 2013
Den nye folkeopplysningen
Eyvind Hellstrøm hjelper deg å lage middag, Kari Jacquesson hjelper deg å bli slank, Luksusfellen rydder opp i økonomien din: Med atferdsterapi skal kommersielt fjernsyn bygge landet.

Med tårer i øynene ser Moriz inn i kameraet. Den unge tyskeren, som etter å ha flyttet til Norge havnet på utelivskjøret og raskt opparbeidet seg en kredittkortgjeld på 400.000 kroner, angrer. På de seks kredittkortene han har skaffet seg, men også på regningene han har latt være å betale, vinduskonvoluttene han ikke har åpnet.


Nå har han bestemt seg for å ta tak i problemene - og til å hjelpe seg har han fått TV3s Luksusfellen. Det betyr støtte både til å ordne opp med kreditorer, skaffe seg mer inntekt, og sette opp et budsjett for fremtiden. Men det betyr også å dele problemene sine, nederlagene og de vanskelige valgene, med flere hundre tusen seere - slik at de kan unngå å gå i den samme fellen som ham.


Treffer bredt


Denne typen terapifjernsyn - eller oppdragerfjernsyn, alt etter hvordan man ser det - har eksplodert de siste årene. I tillegg til Luksusfellen, kan TV3 skilte med «Hellstrøm rydder opp hjemme», i tillegg til flere liknende programserier innkjøpt fra utlandet. TV Norge har på sin side bidratt med «Sinnasnekker’n» som hjelper deg ut av håpløse oppussingsprosjekter, «En ny start» som får overvektige ned i vekt, og «Blanke ark», hvor tidligere skoletapere får en ny sjanse.


Yvonne Fritze, førsteamanuensis ved Høyskolen i Lillehammer, sier det er mer underholdning enn informasjon i disse programmene. Men hun avviser ikke at publikum kan lære en del av dem.


- Vi har alle et eller annet forhold til økonomi, oppdragelse og mat. Derfor treffer de bredt, sier hun.


Fritze mener programmene på sitt beste er i stand til å synliggjøre problemstillinger som kan være skam- eller tabubelagte. Ut av det kan man få gode diskusjoner, tror hun.


- Men programmene som inkluderer barn, eller andre som må beskyttes mot seg selv, trer over en etisk grense, uttaler hun.


Atferdsterapi


I «Luksusfellen» får deltakerne ofte en belønning av programlederne mot slutten av programmet, både for å vise hvor flinke de har vært, og for å anerkjenne de tøffe valgene som ligger i å møtte holde seg til et svært stramt budsjett - gjerne i mange år. Dette ligger det behavioristisk læringsteori bak, mener Fritze.


- Dette er atferdsterapi, som belønner og straffer passende og upassende atferd. Dette kan virke på en del ting, de fleste belønner og straffer ubevisst barna sine for å regulere oppførselen deres, sier hun.


- Hva slags verdensbilde er det dette formidler?


- Dette er en modifisering av atferden som forsøker å gjøre alle mer like. Prinsippet er veldig menneskelig, og veldig enkelt: vi foretrekker det behagelige framfor straff. Om du velger å spise sunnere, ha orden på økonomien, bli slankere, får du det bedre.


- Mange av disse problemene er også utbredte samfunnsproblemer. Privatiserer programmene problemer som egentlig er bredere enn som så?


- På en måte, de sier i hvert fall at folk er skyld i egen situasjon. Problemet er at om du lager et debattprogram om sunn mat, når du ikke fram, selv om det kanskje er mer lærerikt og interessant. Disse programmene lager narrasjoner og personifiserer samfunnsproblemer. Men jeg tror det er først og fremst seere og underholdning man søker.


Fordømt festlig


Professor ved Institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU, Bjørn Sørenssen, mener at framveksten av slike programmer skriver seg inn i den såkalte «infotainment»-tendensen.


- Til og med opplysningsprogrammene på NRK likner mer og mer på reality. Jeg skjønner ikke at man ikke skal kunne se på et opplysningsprogram uten at det skal gjøres så fordømt festlig. Men jeg er vel bare en gammel, sur gubbe, sier han.


- Har de overtatt den oppdragende funksjonen til NRK?


- Nei, men de blir mer like. Man er så livredd for at folk skal kjede seg, det utvikler seg en redsel for en fornuftig samtale, slik filmskaperen Roy Andersson skriver om i boka «Vår tids rädsla för allvar». Men det er en kritikk man kan reise - uten at det gjør det så lett å gjøre noe med. For egen del synes jeg disse programmene er triste og kjedelige.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Fredag 20. oktober 2017
Skuespillere opp­lever mer enn dobbelt så mye seksuell trakassering på jobb som andre arbeidstakere. Men ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at tallene ble kjent i 2010.
Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk