Mandag 22. april 2013
Den nye folkeopplysningen
Eyvind Hellstrøm hjelper deg å lage middag, Kari Jacquesson hjelper deg å bli slank, Luksusfellen rydder opp i økonomien din: Med atferdsterapi skal kommersielt fjernsyn bygge landet.

Med tårer i øynene ser Moriz inn i kameraet. Den unge tyskeren, som etter å ha flyttet til Norge havnet på utelivskjøret og raskt opparbeidet seg en kredittkortgjeld på 400.000 kroner, angrer. På de seks kredittkortene han har skaffet seg, men også på regningene han har latt være å betale, vinduskonvoluttene han ikke har åpnet.


Nå har han bestemt seg for å ta tak i problemene - og til å hjelpe seg har han fått TV3s Luksusfellen. Det betyr støtte både til å ordne opp med kreditorer, skaffe seg mer inntekt, og sette opp et budsjett for fremtiden. Men det betyr også å dele problemene sine, nederlagene og de vanskelige valgene, med flere hundre tusen seere - slik at de kan unngå å gå i den samme fellen som ham.


Treffer bredt


Denne typen terapifjernsyn - eller oppdragerfjernsyn, alt etter hvordan man ser det - har eksplodert de siste årene. I tillegg til Luksusfellen, kan TV3 skilte med «Hellstrøm rydder opp hjemme», i tillegg til flere liknende programserier innkjøpt fra utlandet. TV Norge har på sin side bidratt med «Sinnasnekker’n» som hjelper deg ut av håpløse oppussingsprosjekter, «En ny start» som får overvektige ned i vekt, og «Blanke ark», hvor tidligere skoletapere får en ny sjanse.


Yvonne Fritze, førsteamanuensis ved Høyskolen i Lillehammer, sier det er mer underholdning enn informasjon i disse programmene. Men hun avviser ikke at publikum kan lære en del av dem.


- Vi har alle et eller annet forhold til økonomi, oppdragelse og mat. Derfor treffer de bredt, sier hun.


Fritze mener programmene på sitt beste er i stand til å synliggjøre problemstillinger som kan være skam- eller tabubelagte. Ut av det kan man få gode diskusjoner, tror hun.


- Men programmene som inkluderer barn, eller andre som må beskyttes mot seg selv, trer over en etisk grense, uttaler hun.


Atferdsterapi


I «Luksusfellen» får deltakerne ofte en belønning av programlederne mot slutten av programmet, både for å vise hvor flinke de har vært, og for å anerkjenne de tøffe valgene som ligger i å møtte holde seg til et svært stramt budsjett - gjerne i mange år. Dette ligger det behavioristisk læringsteori bak, mener Fritze.


- Dette er atferdsterapi, som belønner og straffer passende og upassende atferd. Dette kan virke på en del ting, de fleste belønner og straffer ubevisst barna sine for å regulere oppførselen deres, sier hun.


- Hva slags verdensbilde er det dette formidler?


- Dette er en modifisering av atferden som forsøker å gjøre alle mer like. Prinsippet er veldig menneskelig, og veldig enkelt: vi foretrekker det behagelige framfor straff. Om du velger å spise sunnere, ha orden på økonomien, bli slankere, får du det bedre.


- Mange av disse problemene er også utbredte samfunnsproblemer. Privatiserer programmene problemer som egentlig er bredere enn som så?


- På en måte, de sier i hvert fall at folk er skyld i egen situasjon. Problemet er at om du lager et debattprogram om sunn mat, når du ikke fram, selv om det kanskje er mer lærerikt og interessant. Disse programmene lager narrasjoner og personifiserer samfunnsproblemer. Men jeg tror det er først og fremst seere og underholdning man søker.


Fordømt festlig


Professor ved Institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU, Bjørn Sørenssen, mener at framveksten av slike programmer skriver seg inn i den såkalte «infotainment»-tendensen.


- Til og med opplysningsprogrammene på NRK likner mer og mer på reality. Jeg skjønner ikke at man ikke skal kunne se på et opplysningsprogram uten at det skal gjøres så fordømt festlig. Men jeg er vel bare en gammel, sur gubbe, sier han.


- Har de overtatt den oppdragende funksjonen til NRK?


- Nei, men de blir mer like. Man er så livredd for at folk skal kjede seg, det utvikler seg en redsel for en fornuftig samtale, slik filmskaperen Roy Andersson skriver om i boka «Vår tids rädsla för allvar». Men det er en kritikk man kan reise - uten at det gjør det så lett å gjøre noe med. For egen del synes jeg disse programmene er triste og kjedelige.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Torsdag 22. februar 2018
Munchmuseet frykter at det vil gå glipp av utstillinger med verdenskjente kunstnere hvis ikke den statlige forsikringsordningen for museer blir bedre.
Onsdag 21. februar 2018
Det finnes knapt digitale lydbøker på norske biblioteker i dag. Det vil kulturminister Trine Skei Grande (V) gjøre noe med.
Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.
Tirsdag 13. februar 2018
Det er umulig å si hvor stor plass kunstsamlingen til Nicolai Tangen vil få i kunstsiloen i Kristiansand, hevder museet og Tangen selv. Men i 2016 ble det lagt til grunn at den vil fylle halve museet.
Mandag 12. februar 2018
– Det ekstreme viser oss det vi er blinde for i kvardagskulturen, seier stjernefotograf Laureen Greenfield, som no opnar utstilling på Nobels Fredssenter.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk