Tirsdag 16. april 2013
- Språkarbeidet svekkes
Språkarbeidet i forlagene er satt ut til frilanskonsulenter med varierende arbeidsvilkår. Det gir dårligere bøker, mener språkkonsulent Kirsten Hemmer.

- Forlagsredaksjonene har endret karakter fra å være et sted hvor folk sitter og vurderer tekster, til å være en samling markedsorienterte redaktører.


Det sier Kirsten Hemmer, språkkonsulent med lang erfaring med språkvask og korrekturlesing. Hun har fulgt med på debatten om frilanseres vilkår som har gått i Klassekampen og andre medier den siste tida, og kjenner igjen beskrivelsene av deres arbeidssituasjon fra forlagsbransjen.


- Det er vanskelig å vinne gehør i forlagene for at det koster noe å få gjort språkvask og korrektur. Ikke sjelden blir jeg kontaktet av forlag som tilbyr honorar som ligger langt under det jeg kan akseptere for å leve av dette yrket, sier Hemmer, som i 2007 var en av grunnleggerne av Norsk forening for språkkonsulenter.


Outsourcing


Grunnen til at det har blitt slik, mener Hemmer å spore i en omorganisering av forlagene, som innebærer outsourcing av store deler av språkarbeidet. Få forlag holder seg med språkkonsulenter innomhus, og mye av tekstarbeidet er flyttet fra redaksjonsavdelingen til produksjonsavdelingen, hevder hun.


- Oftest må vi språkkonsulenter forholde oss til produksjonskoordinatorer som ikke har noen beslutningsmyndighet hva angår det redaksjonelle innholdet, og som jobber etter retningslinjer som sier at de skal betale oss så og så mye.


- Oppfatter du at det redaksjonelle arbeidet i forlagene har blitt svekket?


- Ja, utvilsomt. Jeg jobber mye med fagbøker, og var tidligere ansatt i et fagbokforlag. Det hender jevnlig at jeg som språkvasker får tilsendt manuskripter som åpenbart ikke er ferdige, noen ganger i den grad at jeg har måttet returnere dem til forlaget.


Ikke tilfeldig


Den siste tida har flere kritikere, blant dem Bernhard Ellefsen i Morgenbladet og Karin Haugen her i Klassekampen, pekt på det dårlige arbeidet som er gjort med mange oversettelser. Minst to bøker ble trukket tilbake fra markedet som følge av kritikken. I påsken skrev kritiker og oversetter Jon Rognlien en kronikk i Dagbladet hvor han hevdet at det slette oversetterarbeidet var resultat av en villet politikk i forlagene.


«Det hevdes fra forlagshold at rutinene er i sin skjønneste orden, og at problemene skyldes tilfeldige glipp. Men dette er nok ikke tilfelle. (...) Erfaringene med såkalt manusvask er varierende. (...) Honorarer og tidsrammer for vask er ofte så trange at det er umulig å gjøre en full jobb og samtidig leve av det.», skrev han.


Det er en virkelighetsbeskrivelse Hemmer deler. Hun forteller at mange språkkonsulenter med ambisjon om å leve av jobben, nå vender seg bort fra forlagene og inn mot næringsliv, stat og forvaltning.


- De som er igjen i forlagsbransjen, er gjerne litteraturstudenter som vil ha en fot innenfor i bransjen og som aksepterer å få betalt 200 kroner i timen - eller pensjonister som synes det er greit med en liten inntekt på siden av pensjonen. Det sier seg selv at ingen av dem blir værende.


Mangler tilgang


Forlagssjef for skjønnlitteratur og dokumentar i Aschehoug, Trygve Åslund, sier det største problemet for språkarbeidet i forlagene i dag, er tilgangen på gode språkvaskere.


- Slik er det alltid. Og vi må alltid vurdere om det kan forbedres ved betalingen vi tilbyr, sier han. Åslund avviser at produksjonsavdelingene har fått ta styring over språkarbeidet.


- Deler du oppfatningen om at dette arbeidet outsources i større grad nå enn før?


- Jeg har i hvert fall ikke registrert at det er noen radikal endring. Vi forsøker å kvalitetssikre manus slik vi alltid har gjort. Så kan det selvsagt skje ting, slik vi har sett den siste tida - men det får vi håpe ikke er det normale.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.
Onsdag 9. mai 2018
Dersom Dagbladet kommer inn i pressestøtteordningen, kan avisa komme til å stikke av med 33 millioner kroner av den samlede potten.
Tirsdag 8. mai 2018
I dag avgjør Stortinget om man fritt skal kunne strømme film og musikk i norske klasserom. Kunstnerne frykter et tap på minst 20 millioner kroner.
Mandag 7. mai 2018
En ny åndsverklov er rett rundt hjørnet. Men kunstnerorganisasjoner frykter den snarere enn å styrke kunstneres mulighet til inntjening, vil svekke deres forhandlingsposisjon.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk