Tirsdag 16. april 2013
- Språkarbeidet svekkes
Språkarbeidet i forlagene er satt ut til frilanskonsulenter med varierende arbeidsvilkår. Det gir dårligere bøker, mener språkkonsulent Kirsten Hemmer.

- Forlagsredaksjonene har endret karakter fra å være et sted hvor folk sitter og vurderer tekster, til å være en samling markedsorienterte redaktører.


Det sier Kirsten Hemmer, språkkonsulent med lang erfaring med språkvask og korrekturlesing. Hun har fulgt med på debatten om frilanseres vilkår som har gått i Klassekampen og andre medier den siste tida, og kjenner igjen beskrivelsene av deres arbeidssituasjon fra forlagsbransjen.


- Det er vanskelig å vinne gehør i forlagene for at det koster noe å få gjort språkvask og korrektur. Ikke sjelden blir jeg kontaktet av forlag som tilbyr honorar som ligger langt under det jeg kan akseptere for å leve av dette yrket, sier Hemmer, som i 2007 var en av grunnleggerne av Norsk forening for språkkonsulenter.


Outsourcing


Grunnen til at det har blitt slik, mener Hemmer å spore i en omorganisering av forlagene, som innebærer outsourcing av store deler av språkarbeidet. Få forlag holder seg med språkkonsulenter innomhus, og mye av tekstarbeidet er flyttet fra redaksjonsavdelingen til produksjonsavdelingen, hevder hun.


- Oftest må vi språkkonsulenter forholde oss til produksjonskoordinatorer som ikke har noen beslutningsmyndighet hva angår det redaksjonelle innholdet, og som jobber etter retningslinjer som sier at de skal betale oss så og så mye.


- Oppfatter du at det redaksjonelle arbeidet i forlagene har blitt svekket?


- Ja, utvilsomt. Jeg jobber mye med fagbøker, og var tidligere ansatt i et fagbokforlag. Det hender jevnlig at jeg som språkvasker får tilsendt manuskripter som åpenbart ikke er ferdige, noen ganger i den grad at jeg har måttet returnere dem til forlaget.


Ikke tilfeldig


Den siste tida har flere kritikere, blant dem Bernhard Ellefsen i Morgenbladet og Karin Haugen her i Klassekampen, pekt på det dårlige arbeidet som er gjort med mange oversettelser. Minst to bøker ble trukket tilbake fra markedet som følge av kritikken. I påsken skrev kritiker og oversetter Jon Rognlien en kronikk i Dagbladet hvor han hevdet at det slette oversetterarbeidet var resultat av en villet politikk i forlagene.


«Det hevdes fra forlagshold at rutinene er i sin skjønneste orden, og at problemene skyldes tilfeldige glipp. Men dette er nok ikke tilfelle. (...) Erfaringene med såkalt manusvask er varierende. (...) Honorarer og tidsrammer for vask er ofte så trange at det er umulig å gjøre en full jobb og samtidig leve av det.», skrev han.


Det er en virkelighetsbeskrivelse Hemmer deler. Hun forteller at mange språkkonsulenter med ambisjon om å leve av jobben, nå vender seg bort fra forlagene og inn mot næringsliv, stat og forvaltning.


- De som er igjen i forlagsbransjen, er gjerne litteraturstudenter som vil ha en fot innenfor i bransjen og som aksepterer å få betalt 200 kroner i timen - eller pensjonister som synes det er greit med en liten inntekt på siden av pensjonen. Det sier seg selv at ingen av dem blir værende.


Mangler tilgang


Forlagssjef for skjønnlitteratur og dokumentar i Aschehoug, Trygve Åslund, sier det største problemet for språkarbeidet i forlagene i dag, er tilgangen på gode språkvaskere.


- Slik er det alltid. Og vi må alltid vurdere om det kan forbedres ved betalingen vi tilbyr, sier han. Åslund avviser at produksjonsavdelingene har fått ta styring over språkarbeidet.


- Deler du oppfatningen om at dette arbeidet outsources i større grad nå enn før?


- Jeg har i hvert fall ikke registrert at det er noen radikal endring. Vi forsøker å kvalitetssikre manus slik vi alltid har gjort. Så kan det selvsagt skje ting, slik vi har sett den siste tida - men det får vi håpe ikke er det normale.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk