Torsdag 11. april 2013
Innrømmer våpentabbe
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Lørdag 3. desember 2016
BEVÆPNET: Norbert Hofer bærer med seg en Glock 9mm for å beskytte seg mot innvandring. I morgen er han favoritt til å vinne Østerrikes presidentvalg.
Fredag 2. desember 2016
KRISE: Russland forhandler med syriske opprørere, uten USA. Samtidig faller opprørernes høyborg i Aleppo. Nye bilder fra byen viser groteske scener.
Torsdag 1. desember 2016
KABINETT: Deler av Donald Trumps regjering er nå klar. Tilhengere av sterk privatisering får ansvar for skoler og helsetjenester, mens milliardærer fra Wall Street skal lede den økonomiske politikken.
Onsdag 30. november 2016
BREMS: USA vil kreve ny Cuba-avtale og fjerne dekretene etter president Barack Obama.
Tirsdag 29. november 2016
FALLER: Den syriske staten har brutt opprørernes forsvarslinjer i Aleppo – med hjelp fra kurdiske militser. Opp­rørerne roper nå på hjelp.
Mandag 28. november 2016
MINNES: Nyheten om frigjørings­helten Fidel Castros død får en blandet mottakelse verden over. – Han var en betydelig statsmann, sier Asle Toje.
Lørdag 26. november 2016
FALLER: Hvis Øst-Aleppo faller, vil det føre til en stor strøm av flyktninger, sier sjefen for WHO-kontoret i Aleppo. Han sier folk i de opprørskontrollerte delene av byen er i ferd med å gå tom for mat og bensin.
Fredag 25. november 2016
SKADD: Sophia Wilansky opereres for tredje gang i dag for skader hun fikk da politiet slo til mot aktivister i Nord-Dakota. – Obama må demilitarisere politiet i Standing Rock nå, krever faren hennes.
Torsdag 24. november 2016
LÆREPENGE: Kan Donald Trump stoppes? Ja, mener Bernie Sanders, men bare om Demokratene lærer av sjokktapet mot høyrepopulisten.
Onsdag 23. november 2016
TILBAKE: Tony Blairs nye organisasjon vil motvirke vestlig populisme. Motstanderne mener Blairs come­back bare vil gi populister enda mer vann på mølla.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk