Torsdag 11. april 2013
Innrømmer våpentabbe
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Onsdag 25. mai 2016
FORAKT: Med god grunn vil mange se Donald Trump ydmyke rike direktører. Hillary Clintons forsøk på å etterape Bernie Sanders er det derimot ingen som tror på, mener forfatter Thomas Frank.
Tirsdag 24. mai 2016
I GANG: Iraks statsminister erklærte i går at offensiven mot IS i Fallujah er i gang. – Sivile stemples som fienden både av IS og av Bagdad og er fanget i slaget, uttaler en aktivist fra Fallujah.
Mandag 23. mai 2016
DØD: Taliban- leder Akhtar Mohammad Mansoor ble på lørdag drept av en amerikansk drone, mindre enn to måneder etter at han avslo et tilbud om fredsforhandlinger.
Lørdag 21. mai 2016
KRISE: Chavistene begrunner unntakstilstanden med at høyresida og USA vil velte Venezuelas regjering. Men president Nicolás Maduro og chavistene må selv ta svært mye av skylda for krisa i landet, mener forsker Benedicte Bull.
Fredag 20. mai 2016
STYRTET: Vrakdeler av EgyptAir-flyet ble i går funnet mellom Kreta og Kypros. – Dette er så trist, og vil ramme en allerede døende turistsektor hardt, sier egyptere.
Torsdag 19. mai 2016
OLJE: Oljeprisen stiger igjen. Prishoppet skyldes kanadisk skogbrann, Nigeria-milits og økt oljespekulasjon fra råvarefond og Goldman Sachs, sier analytikere.
Onsdag 18. mai 2016
BEVÆPNES: Ledere fra 25 land ble mandag enige om å sende våpen til den libyske koalisjonsregjeringen. Eksperter i Midtøsten er uenig om når det bør skje.
Lørdag 14. mai 2016
KRISE: François Hollande omgikk parlamentet for å sikre omstridt arbeidslov. – Uakseptabelt, sier partikollega Benoit Hamon.
Fredag 13. mai 2016
HØYRE OM: Topper fra Goldman Sachs og IMF er blant de hete navnene når Brasils nye president Michel Temer skal fylle sentrale posisjoner.
Torsdag 12. mai 2016
KRIG: General­løytnant Robert Mood forsvarer Norges oppdrag i Syria. Nå åpner han også for en større militær intervensjon i landet.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk