Torsdag 11. april 2013
Innrømmer våpentabbe
HØY PRIS: Våpen strømmer fortsatt raskt ut av Libya, advarer FN. Norges og Natos militære eventyr i Libya fyrer opp under borgerkrig, væpnede konflikter og terrorgrupper.

Store mengder våpen sprer seg med en «alarmerende fart» fra Libya og fyrer opp under borgerkrigen i Syria, militante islamister i Mali og en rekke andre konflikter i Afrika. Det slår FN fast i en ny rapport.


FN-rapporten fra Sikkerhetsrådets ekspertgruppe advarer at arsenalene til ikke-statlige aktører, inkludert terrorgrupper, samtidig blir mer omfangsrike som en følge av våpenstrømmen fra landet hvor Norge og Nato intervenerte militært i 2011.


Våpenoverføringer i strid med våpenembargoen mot Libya skal ha nådd mer enn tolv land og inkluderer «bærbare luftvernskyts, håndvåpen og ammunisjon, og eksplosiver og miner», skriver ekspertene bak rapporten.


«Enorme mengder våpen»


Som Klassekampen skrev 25. januar i år, ble våpen fra Libya brukt i det islamistiske terrorangrepet mot gassanlegget utenfor In Amenas i Algerie i januar. Der ble minst 39 gisler, blant dem fem nordmenn, drept.


Libya har ifølge FN-rapporten i løpet av de to siste årene etter Muammar al-Gaddafis fall, blitt «en betydelig og attraktiv våpenkilde i regionen». Norge var en av de mest ivrige bomberne i Nato-intervensjonen som veltet Gaddafi-regimet i 2011. Utenriksminister Espen Barth Eide innrømmer at militære intervensjoner ofte har uheldige bivirkninger.


- Denne typen handlinger vil også ha andre konsekvenser, sier han til Klassekampen.


Eide avviser ikke at Gaddafi-regimets sammenbrudd har bidratt til spredning av våpen.


- Det var enorme mengder våpen i Libya, og da Gaddafi falt, brøt systemet sammen og man får en spredning av våpen, sier utenriksministeren.


Han sier han er «bekymret for spredningen av våpen», men står fast ved at intervensjonen var «riktig» og i tråd med resolusjonen fra FNs sikkerhetsråd.


FNs sikkerhetsråd må dermed ta et eventuelt ansvar for konsekvensene, mener Eide.


Flere land i Sikkerhetsrådet, inkludert Sør-Afrika, Russland og Kina, mener resolusjonen ble brutt da Nato gikk for regimeskifte.


Fôrer terrorgrupper


Etter krigen har Nato med mindre hell forsøkt å gjøre rede for store mengder våpen på avveie. Nå kan FN fortelle hvor store deler av våpnene befinner seg. Mange våpen fra Gaddafis våpenlagre shippes i dag i store kvantum til Syria hvor en to år lang borgerkrig har tatt livet av over 70.000 mennesker.


Våpenetterspørselen blant opprørerne i Syria er høy. Tidligere denne uka kunngjorde al-Qa’ida at de har en fløy i Syria, al-Nusra-fronten. Leveranser til Syria har blitt organisert fra ulike steder i Libya, inkludert Misrata og Benghazi, via Tyrkia og det nordlige Libanon.


Våpenlass har også forsvunnet sørover til Mali. Der intervenerte Frankrike militært i januar etter at militante ekstremister hadde tatt kontrollen over store områder i kjølvannet av Nato-intervensjonen i Libya.


Ifølge FN-rapporten skal også våpenstrømmene til Gaza og Egypt ha økt betraktelig i løpet av de siste årene.


Myndigheter uten kontroll


- Det er viktig å samarbeide med de nye libyske myndighetene og samle inn våpen på avveie, hindre videre spredning og motvirke ustabilitet i regionen, sier utenriksminister Eide.


Men Libya etter Gaddafi preges av enorme sikkerhetsproblemer. Hundrevis av uavhengige militser har nektet å gi fra seg våpnene sine, og grupper som vant makt og posisjoner etter borgerkrigen vil i dag ikke gi fra seg kontrollen til de nye libyske sentralmyndighetene. Store deler av Libya består dermed i dag i hovedsak av lovløse områder, hvor de libyske myndighetene ikke har kontroll.


Mens våpen strømmer ut av Libya, kontrolleres våpnene som fortsatt er igjen i landet, ikke av de vestligstøttede sentralmyndighetene, men av «sivile og brigader».


«Fraværet av et effektivt sikkerhetssystem er fortsatt et av de viktigste hindrene for å sikre militært materiell og kontrollere grensene», heter det i FN-rapporten.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Tirsdag 3. mai 2016
Krav: USA avviser Russlands krav om å terrorliste to opprørsgrupper i Syria. Moskva er skeptisk til USAs varslede opptrapping.
Mandag 2. mai 2016
MASSEDRAP: Flere hundre er nå drept i angrep mot boligområder i Aleppo. Syria-kjenner Cecilie Hellestveit tror det kan være et forsøk på å sabotere fredsforhandlingene.
Lørdag 30. april 2016
SKVIS: Den ­franske venstresida har opinionen med seg i angrepet på Sosialistpartiets nye arbeidslover. President François Hollande har ­mistet nesten all støtte og taper nå mot Marine Le Pen.
Fredag 29. april 2016
AVGJORT: Det danske forsvarsdepartementet har bestemt seg for F-35, melder dansk radiokanal. Samtidig hagler kritikken mot jagerflyet.
Torsdag 28. april 2016
????BRÅK: Iraks statsminister Haider al-Abadi møter økende motstand fra egne rekker.
Onsdag 27. april 2016
MOTSTAND: En tredel av legene i England er i streik mot den konservative regjeringens planer om å kutte hardt i sykehusbudsjettene.
Tirsdag 26. april 2016
VALGAVTALE: En til nå usannsynlig allianse mellom Republikanernes ytterste høyrefløy og partiets minst ekstreme kandidat skal stanse Donald Trumps seiersferd.
Mandag 25. april 2016
DET KOKER: President Abdel Fattah al-Sisi ble tidligere i april enig med Saudi-Arabia om at øyene Sanafir og Tiran tilhører dem. I dag er det mobilisert til store demonstrasjoner.
Lørdag 23. april 2016
TOK GREP: Da ektemannen døde, tok Sisa Abu Daooh et valg for å redde datterens framtid. Hun kledde seg som mann og tok manne­jobber.
Fredag 22. april 2016
BETENT: Opptakten til søndagens 100-årsjubileum for påskeopprøret viser at Irland har produsert mer historie enn irene har kunnet fordøye.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk