Fredag 5. april 2013
Usikkert for ordbøkene
Nordmenn er storbrukere av Norsk Ordboks digitale utgaver. Etter 2014 kan hele prosjektet bli skrotet.

Nordmenn er svært flittige brukere av Norsk Ordboks satsing på nett. Bare mandag denne uka ble tjenesten brukt 120.000 ganger til bokmålssøk og 61.000 ganger til nynorsksøk. I mars måned fikk vi hjelp av Norsk Ordbok 6,5 millioner ganger.


Bak Norsk Ordbok står et lag bestående av mer enn 30 forskere, filologer og leksikografer ved Universitetet i Oslo (UiO) som skriver ordartikler, svarer på spørsmål fra allmennheten, forsker på ordenes betydning og leter fram eksempler på bruk, i tillegg til å holde programvaren og databasesystemet ved like. Forskerne mottar lønnsmidler fra Stortinget og driftsmidler fra UiO.


Ingen tar over


Men tida for prosjektet Norsk Ordbok 2014 er i ferd med å løpe ut. I 2014 utkommer siste bind av tolvbindsverket «Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet», og dermed tar også pengene slutt. Da kan både arbeidet med å vedlikeholde Norsk Ordbok-sidene på nett og å håndtere selve språksamlingene som ordbokarbeidet bygger på, bli kassert.


- Absurd, skriver hovedredaktør for Norsk Ordbok 2014 Oddrun Grønvik i en kronikk i Klassekampen i dag.


Hun hadde forventet at framtidsplanene for ordbokprosjektet ville komme på plass i løpet av Språkåret 2013, men forskningsmiljøet som er blitt bygget opp gjennom Norsk Ordbok går i stedet en usikker framtid i møte.


- Hva skjer med Norsk Ordbok på nett etter 2014?


- Det er ingen som vil skru av bryteren eller ta den vekk. Men det vil ikke være noe vedlikehold av opplagsverket. Idet programvaren må oppdateres eller noe må gjøres med vedlikeholdet, er ikke filologene der lenger til å ta den prosessen.


- Hvilken betydning har disse to oppslagsverkene?


- Ved avgangseksamen ved videregående skole i mai har alle adgang til å bruke nynorskordboka på nett, og da merker vi at trykket er enormt. Vi må ha 24 timers vakt for å sørge for at maskinen ikke brenner opp. Vi vet at folk også ellers har disse sidene oppe gjennom dagene og bruker dem som en del av sine hverdagslige redskaper. Jeg vet ikke om folk er klar over at dette faktisk kan forsvinne.


Hjemløse språksamlinger


Det er ikke bare ordbokpublikummet som vil merke at midlene forsvinner, understreker Grønvik.


- Det som virkelig er dramatisk for språkforskningen i Norge, er at ingen tar ansvar for å drive språksamlingene videre, som omfatter hele dokumentasjonen av norsk skrift og tale de siste 150 årene.


Dersom ingen overtar ansvaret for språksamlingene, frykter Grønvik at de blir overført til Riksarkivet.


- En slik samling dør når ingen filologer eller leksikografer tar i den. Det blir bare snakk om oppbevaring. Språkforskningen behøver et råmateriale å forske fra, det er elementær vitenskapelig metode. Man kan ikke spekulere seg fram til noe i arbeidet med språkforskning.


Det som trengs nå, er et politisk initiativ til å skape et nasjonalt arkivverk for de norske språksamlingene, mener Grønvik. Men universitetet vil ikke gå inn med flere midler etter prosjektets slutt i 2014.


- Taperen blir det norske språksamfunnet, som mister et stort og veldig effektivt arbeidsmiljø, sier Grønvik.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Lørdag 18. november 2017
Ansatte i akademia får ingen spørsmål om seksuell trakassering i arbeids­miljøundersøkelse. Det kan bidra til at slike saker går under radaren, frykter fagforeningsleder Ellen Dalen.
Fredag 17. november 2017
For ett år siden varslet en rapport at flere ansatte skal ha sluttet ved Det juridiske fakultet i Oslo som følge av seksuell trakassering. Dekanen vil heller «se framover» enn å granske saken.
Torsdag 16. november 2017
Midlertidig ansatte er mer utsatt for seksuell trakassering enn faste, viser rapport. I NRK opplever klubbleder Richard Aune at det spesielt er vikarene som vegrer seg for å melde fra.
Onsdag 15. november 2017
«Smålig.» «Kulturfiendtlig.» Det er noen av reaksjonene på at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) ikke vil dele ut et eneste stats­stipend i år.
Tirsdag 14. november 2017
I september i år hadde ikke VG og Dagbladet en eneste kunstanmeldelse på trykk. – Det svekker refleksjonen rundt kunst, advarer Hilde Tørdal i Norske Billedkunstnere.
Mandag 13. november 2017
EUs personvern­lov er godt nytt for den enkeltes personvern, sier Attac-leder Petter S. Titland. Men han frykter at Tisa-avtalen kan komme i veien for loven.
Lørdag 11. november 2017
Antallet anmeldelser i norske aviser er mer enn halvert på ti år. – Et demokratisk problem, mener lederen av Kritikerlaget.
Fredag 10. november 2017
I en ny søknad foreslår arkitektfirmaet Snøhetta en rekke endringer for å få det omdiskuterte prosjektet «A House to Die In» godkjent. Byantikvaren i Oslo er positiv til endringene.
Torsdag 9. november 2017
EUs nye regelverk for personvern vil gi Datatilsynet tilgang til intern informasjon i redaksjonene. Det kan føre til at kilder blåses, varsler presseorganisasjonene.
Onsdag 8. november 2017
Videooverføring av teater er ikke nevnt med ett ord i regjeringens kultur­budsjett. – Vi er dramatisk akterutseilt, sier Riksteatrets sjef Tom Remlov.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk