Fredag 22. mars 2013
Høyregivernes melkeku
TAR OG GIR: Private eiere har tjent 180 millioner kroner på Høyres mirakelkur. Vinnerne er Sundt-milliardærene, som er blant Høyres største private givere.

Minst 1,25 millioner kroner i pengegaver fra selskapene til arvingene etter redermilliardær Petter Sundt har de siste to årene tikket inn på partikontoen til Høyre. Partiet har nå programfestet at de hvert år vil sette i gang minst ett større offentlig byggeprosjekt ved hjelp av metoden offentlig-privat samarbeid (OPS).


Samtidig er Sundt-arvingene eiere i to av tre norske veiprosjekter bygget med denne metoden - og fra disse to prosjektene har eierne til nå fått et utbytte på 121 millioner kroner, viser tall fra Brønnøysundregistreret.


Halvparten av Høyres veier


Offentlig-privat samarbeid innebærer at et privat selskap får ansvar for både finansiering, bygging, drift og vedlikehold av eksempelvis en vei, en skole eller et sykehus. Staten betaler så for dette gjennom årlige avbetalinger de neste 20 til 40 årene.


Til nå er det bygget tre veistrekninger i Norge ved hjelp av offentlig-privat samarbeid, til sammen 80 kilometer vei. Alle prosjektene ble vedtatt av Stortinget i 2001.


Det er til nå tatt ut 180 millioner kroner i utbytte til eierne bak OPS-selskapene som står bak prosjektene. Det er omtrent halvparten av det beløpet Høyre vil bygge nye veier for i sitt alternative statsbudsjett.


Høyre vil ha veiinvesteringer for 800 millioner kroner mer enn i de rødgrønnes statsbudsjett, men har også sagt at mer enn halvparten av disse pengene skal gå til å oppgradere eksisterende veier med midtdelere.


OPS-vei i Norge


Det er blitt opprettet egne OPS-selskaper for hvert av de tre veiprosjektene, såkalte single purpose aksjeselskaper.


Sundt AS, investeringsselskapet til Helene og Christian Sundt som er arvinger etter redergiganten Petter Sundt, står bak to av de tre OPS-selskapene:


n E39 Klett-Bårdshaug: 22 kilometer vei ferdig i 2005, bygget av OPS-selskapet Orkdalsvegen AS. Eiere er svenske Skanska og britiske Laing Roads. 54 millioner kroner er tatt ut i utbytte siden oppstarten.


n E39 Lyngdal-Flekkefjord: 17 kilometer vei ferdig i 2006, bygget av OPS-selskapet Allfarveg AS. Eiere er Sundt AS (50 prosent eierskap) og Veidekke. 95 millioner kroner er tatt ut i utbytte siden oppstarten.


n E18 Grimstad-Kristiansand. 38 kilometer vei ferdig i 2009, bygget av OPS-selskapet Agder OPS. Eiere er tyske Bilfinger Berger, Sundt AS (35 prosent eierskap) og danske Pihl & Søn. 25,7 millioner kroner er tatt ut i utbytte siden oppstarten.


Fornøyd med avkastningen


Sundt AS, der Christian Ringnes er styreleder, ga en kvart million til både Høyre og Frp i 2011, og en halv million til Høyre i 2012. Sundt-arvingene har også gitt pengegaver gjennom andre selskaper.


Pengegavene gjør Sundt AS til den nest største giveren til Høyre 2011, og den tredje største giveren i 2012.


- Jeg har aldri tenkt på sammenhengen mellom donasjonene og det faktum at vi er investert i to OPS-prosjekter, og jeg ser den fremdeles ikke, sier administrerende direktør i Sundt AS, Leiv Askvig.


Han er fornøyd med utbyttene de har fått gjennom OPS-prosjektene.


- Grunnen til at vi investerte i disse prosjektene er at vi mente vi ville få god avkastning, og det har vi fått, sier Askvig.


- Samtidig har oppdragsgiver fått en god vei til en god pris, begge parter er fornøyd med produktet, sier han.


- Skal dere gi mer penger til Høyre framover?


- Vi tar én beslutning om gangen, sier Askvig.


Høyres generalsekretær Lars Arne Ryssdal synes ikke pengegavene er problematiske:


- Vi har ikke spesielle synspunkt på hva slags næringsvirksomhet våre givere driver med, så fremt de driver lovlig. Vi forutsetter at våre givere støtter Høyres politikk generelt, og ingen får stille politiske krav knyttet til sine donasjoner, sier han.


Utbytte fram til år 2030


Selv om de tre veiene er ferdigbygget, har OPS-selskapene ansvar for drift og vedlikehold i 25 år til. I denne perioden betaler staten årlige avbetalinger for kontraktene, som til sammen har en verdi på 5,8 milliarder kroner.


Det siste utbyttet så langt ble tatt ut denne måneden, da Orkdalsvegen AS tok ut 16,7 millioner kroner til sine eiere, ifølge en kunngjøring i Brønnøysundregistreret.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Lørdag 30. juli 2016
kritisk: Regjeringens nye veiselskap har ikke annet formål enn å gi inntrykk av raskere bygging, ifølge transportforsker. Senterpartiet tror det vil gi dyrere og dårligere vei.
Fredag 29. juli 2016
TRYGGHET: Spådommene om at faste arbeids­plasser blir mindre viktig, stemmer ikke, viser ny under­søkelse. Dagens unge vil ha fast jobb.
Torsdag 28. juli 2016
REFS: Lederen for Stortingets finanskomité sier at han «har større forventninger» til Telenors styre­leder etter hennes forsvar av Nordeas Panama-praksis.
Onsdag 27. juli 2016
SVAR: Gunn Wærsted mener det var legitimt å opprette stråselskaper i skatte­paradis for formuende bank­kunder. Hun viser til at også oljefondet har skatteparadis-selskaper.
Tirsdag 26. juli 2016
INN: Sosialarbeiderforbundet FO mener de vil være best egnet til å representere de høyt utdannede i den neste LO-ledelsen. Hvis ikke kan det være FO forlater LO.
Mandag 25. juli 2016
OVERKVALIFISERT: Mange høyt utdannede oppgir at de er overkvalifisert i jobben etter endte studier. Men forskere avviser at det utdannes for mange i Norge.
Lørdag 23. juli 2016
ALVORLIG: Gunn Wærsteds rolle i saken om Panama-papirene er uheldig og alvorlig, mener jussprofessor Beate Sjåfjell. Hun vil ha næringsministeren på banen.
Fredag 22. juli 2016
REFSES: Telenor-topp Gunn Wærsted har i en årrekke vært styreleder for Nordea Luxembourg, som har opprettet stråselskaper i skatteparadis for formuende kunder. Luxembourg-styret får krass kritikk i fersk advokatutredning.
Torsdag 21. juli 2016
KRAV: En kritisk rapport om den nye forsvarsstrukturen ble stanset etter at Forsvarsdepartementet grep inn. Nå krever Sp-politiker Liv Signe Navarsete at Stortinget får lese rapporten.
Onsdag 20. juli 2016
HATOBJEKT: De siste årene har sosialdemokrater i Europa blitt utsatt for flere høyre­ekstreme attentat. Det er et mønster politikerne bør diskutere, sier svensk tankesmed.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk