Dagens leder

I dag markerer vi et dystert minne, tiårsdagen for den amerikanskledete angrepskrigen mot Irak. Det er en av de mest blodige krigene i nyere tid og markerer et tidsskille for USAs rolle som enerådende supermakt. Bush-administrasjonen må karakteriseres som et av de mest kyniske og manipulatoriske regimene USA noensinne har hatt. Fra sommeren 2002 til krigsutbruddet i mars 2003 ble verdenssamfunnet systematisk manipulert til å tro at Irak utgjorde en overhengende trussel mot verdensfreden. George W. Bush sa at Irak trente medlemmer av al-Qa’ida i å framstille bomber og dødelige gasser. Tony Blair uttalte at Saddam Hussein var i stand til å iverksette et angrep med masseødeleggelsesvåpen på 45 minutter. Påstandene var grunnløse og falske ikke bare fordi vi nå i ettertid har fasit i hånd, de var løgnaktige allerede på det tidspunktet de ble framsatt. Alle seriøse rapporter, både fra lederne for FNs våpeninspektører, Hans Blix og før ham Rolf Ekeus, og fra International Institute for Strategic Studies i London, konkluderte med at Irak ikke utgjorde noen trussel verken mot verdensfreden eller andre land i regionen. Det fantes verken masseødeleggelsesvåpen, noen forbindelse mellom Irak og al-Qa’ida, og hvert eneste «bevis» og lysbilde utenriksminister Colin Powell la fram for FNs sikkerhetsråd 5. februar 2003 er plukket fra hverandre. I nyere tid er det ingen statsledere i et presumptivt demokratisk og sivilisert land som så grovt og åpenlyst har fabrikkert bevis og servert løgner for å villede verdensopinionen som USA om Irak.