Lørdag 16. mars 2013
Avslører tåkespråket
«Styringsdialog», «horisontal samordning» og «handlingskompetanse». Uforståelige begreper gjennomsyrer hverdagen til mange av oss. En ny ordbok tar et oppgjør med tåketalen.

- Det er litt skremmende, sier spesialpedagog Geir Kvalheim.


I hverdagen ved Alrekstad skole i Bergen opplever han hvordan nye begreper er i ferd med å forandre norsk skole.


- Når elever ikke når «kompetansemålene», spørres det straks om hva som er i veien med eleven - og ikke om noe er galt med opplegget, sier han.


Men nå skal Geir Kvalheim og andre offentlig ansatte få et våpen mot tåketalen. I «Ordbok for underklassen» avdekker forfatterne Arne Klyve og Jon Severud hva de forvirrende begrepene egentlig betyr. Eller rettere sagt: Hva de muligens betyr.


For hva er egentlig forskjellen på et «dialogmøte» og et «møte»? Og nøyaktig hva er «humankapital» og «entreprenørskapskompetanse»?


Sprer seg som virus


Det er slike spørsmål forfatterne begynte å stille seg da de jobbet med en annen bok. Egentlig skulle de skrive en pamflett om hvordan ideer fra næringsliv og markedet har inntatt offentlig sektor.


- Vi kom over stadig flere skremmende meningstomme ord som er i daglig bruk i det offentlige. Derfor bestemte vi oss for å lage en ordbok, sier forfatter Jon Severud, som også er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Hordaland.


Han mener den nye tåketalen er et resultat av at offentlige institusjoner blir forsøkt drevet som bedrifter. Dermed erstattes etablert fagspråk med forvirrende nytale.


- Det er et språk som er helt fremmed for de fleste. Folk fratas sin profesjonalitet og faglighet på arbeidsplassen. Samtidig gjennomsyres dette språket av mistillit. Det dreier seg ofte om at man skal rapportere om resultater, noe som igjen fører til en gigantisk byråkratisering. Og mer byråkrati betyr mer rapportering. Det sprer seg som et virus, sier Severud.


Nytalen er også et uttrykk for at kollektivene svekkes til fordel for individualisme, mener han.


- Vi er ikke mennesker eller borgere lenger, men brukere og kunder. Da høres det plutselig ut som om vi har all verdens valgfrihet. Men her skjer det en reduksjon av det å være menneske. For det innebærer jo så mye mer enn bare å være en kunde av og til.


For underklassen


Men hvorfor har boka fått tittelen «Ordbok for underklassen»?


- Med underklassen sikter vi til alle de som er ansatte i helse- og utdanningsfeltet. Det er ikke samfunnets bunnsjikt, men grupper som opplever å få sin profesjonelle rolle svekket. Mens sjefssjiktet og byråkratiet på toppen vokser, reduseres fagfolk til underordnede funksjonærer. Det gjør at mange blir trøtte og oppgitte, sier Severud.


Dagens byråkratspråk har sitt opphav i 80-tallet og høyrebølgen med Ronald Reagan og Margaret Thatcher i spissen, mener forfatterne.


- Offentlig sektor ble nå sett på som et stort potensielt marked, og balansen mellom offentlig og privat sektor ble forrykket, sier Severud.


Også spesialpedagog Geir Kvalheim ser med skepsis på den nye ideologien som har gjort sitt inntog i det offentlige. Han sikter til «new public management», reformer og omorganiseringer som skal gjøre offentlige virksomheter mer effektive ved å lære av næringsliv og marked.


Måler suksess


Kvalheim peker på hvordan nasjonale prøver, som begynner allerede i første klasse - og offentliggjøring av resultater - er blitt et redskap for måle suksess i skolen.


- Denne overdrevne testinger stjeler tid fra undervisningen, og forskere finner ikke klare sammenhenger mellom høy score på disse testene og positive virkninger, sier Kvalheim.


Han skylder på de siste årenes skolepolitikk.


- Vi må tilbake til mål det er mulig å strekke seg mot. Noe må gjøres for å roe ned skolen. Situasjonen slik den er nå, fører til enorm mistrivsel blant mange elever, sier han.


På vei ut


Paradoksalt nok gjør målstyring og krav inspirert av næringslivet offentlige institusjoner mindre effektive, mener forfatter Jon Severud.


- Hvis denne måten å tenke og snakke på gir gode resultater i næringslivet, hvorfor skal den ikke gjøre det også i det offentlige?


- Moderne næringsliv er i ferd med å forlate slike tanke- og talemåter. Dette er begreper fra de gamle industrielle produksjonssystemene, det er Sovjetunionens språk.


Boka peker også ut noen politikere som har markert seg med fremragende tåkete språk. Blant dem er justisminister Grete Faremo. Hennes redegjørelse om 22. juli høsten 2012 var et «ufrivillig glansnummer» i new-public-management-språk, skriver Morten Strøksnes i forordet:


- Faremo brukte ord som «styringsdialog», «håndhevelsesbistand», «resultatreform», «samhandlingsprosedyrer», «samhandlingsreformer» og «sektorovergripende utfordringer». Ingen vet hva ordene egentlig betyr, men de høres imponerende ut for barn - og Faremos språk gjør oss alle til barn. Vi blir sittende rastløse på stolen og får lyst til å gå ut og leke. Det er også meningen, for bak røykteppet av fraser skjuler det seg et stort ideologisk alvor.

Artikkelen er oppdatert: 18. mars 2013 kl. 09.38
Lørdag 24. februar 2018
Det er ikke så lenge siden forlagene kostet på seg trådheftet innbinding og offset-trykk når en ny roman skulle i trykken. Nå er digitaltrykk og limfresing i ryggen den nye normen.
Fredag 23. februar 2018
Universitetet trenger finansieringsordninger som lar oss teste ut dristige ideer, mener biolog Dag Hessen.
Torsdag 22. februar 2018
Munchmuseet frykter at det vil gå glipp av utstillinger med verdenskjente kunstnere hvis ikke den statlige forsikringsordningen for museer blir bedre.
Onsdag 21. februar 2018
Det finnes knapt digitale lydbøker på norske biblioteker i dag. Det vil kulturminister Trine Skei Grande (V) gjøre noe med.
Tirsdag 20. februar 2018
Er du med i Den norske forfatterforening, har du har ni ganger større sjanse for å få midler fra vederlagsfondene enn ikke-medlemmer. Jan Ove Ekeberg i Forfatterforbundet stiller spørsmål ved jobben DNF gjør.
Mandag 19. februar 2018
Bibliotekene vil tilby digitale lyd­bøker, men hevder at forlag nekter dem å kjøpe. Nå ber de kulturministeren gripe inn.
Lørdag 17. februar 2018
Åsne Seierstad skal skrive bok om ­hvordan metoo-kampanjen traff Trond Giske, Jonas Gahr Støre og resten av ­Arbeiderpartiet.
Fredag 16. februar 2018
Kinobesøket gikk ned i både Norge og EU i fjor. Hvis trenden fortsetter, er det stor grunn til bekymring, ifølge eksperter.
Torsdag 15. februar 2018
Jakten på bestselgerforfattere gjør forlagene likere hverandre, mener forlagsveteran Janneken Øverland.
Onsdag 14. februar 2018
Verken politikere eller kritikere av Kunstsilo-prosjektet har fått innsyn i hvilke verker Nicolai Tangen har lovet bort til det nye kunstmuseet i Kristiansand.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk