Lørdag 16. mars 2013
Avslører tåkespråket
«Styringsdialog», «horisontal samordning» og «handlingskompetanse». Uforståelige begreper gjennomsyrer hverdagen til mange av oss. En ny ordbok tar et oppgjør med tåketalen.

- Det er litt skremmende, sier spesialpedagog Geir Kvalheim.


I hverdagen ved Alrekstad skole i Bergen opplever han hvordan nye begreper er i ferd med å forandre norsk skole.


- Når elever ikke når «kompetansemålene», spørres det straks om hva som er i veien med eleven - og ikke om noe er galt med opplegget, sier han.


Men nå skal Geir Kvalheim og andre offentlig ansatte få et våpen mot tåketalen. I «Ordbok for underklassen» avdekker forfatterne Arne Klyve og Jon Severud hva de forvirrende begrepene egentlig betyr. Eller rettere sagt: Hva de muligens betyr.


For hva er egentlig forskjellen på et «dialogmøte» og et «møte»? Og nøyaktig hva er «humankapital» og «entreprenørskapskompetanse»?


Sprer seg som virus


Det er slike spørsmål forfatterne begynte å stille seg da de jobbet med en annen bok. Egentlig skulle de skrive en pamflett om hvordan ideer fra næringsliv og markedet har inntatt offentlig sektor.


- Vi kom over stadig flere skremmende meningstomme ord som er i daglig bruk i det offentlige. Derfor bestemte vi oss for å lage en ordbok, sier forfatter Jon Severud, som også er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Hordaland.


Han mener den nye tåketalen er et resultat av at offentlige institusjoner blir forsøkt drevet som bedrifter. Dermed erstattes etablert fagspråk med forvirrende nytale.


- Det er et språk som er helt fremmed for de fleste. Folk fratas sin profesjonalitet og faglighet på arbeidsplassen. Samtidig gjennomsyres dette språket av mistillit. Det dreier seg ofte om at man skal rapportere om resultater, noe som igjen fører til en gigantisk byråkratisering. Og mer byråkrati betyr mer rapportering. Det sprer seg som et virus, sier Severud.


Nytalen er også et uttrykk for at kollektivene svekkes til fordel for individualisme, mener han.


- Vi er ikke mennesker eller borgere lenger, men brukere og kunder. Da høres det plutselig ut som om vi har all verdens valgfrihet. Men her skjer det en reduksjon av det å være menneske. For det innebærer jo så mye mer enn bare å være en kunde av og til.


For underklassen


Men hvorfor har boka fått tittelen «Ordbok for underklassen»?


- Med underklassen sikter vi til alle de som er ansatte i helse- og utdanningsfeltet. Det er ikke samfunnets bunnsjikt, men grupper som opplever å få sin profesjonelle rolle svekket. Mens sjefssjiktet og byråkratiet på toppen vokser, reduseres fagfolk til underordnede funksjonærer. Det gjør at mange blir trøtte og oppgitte, sier Severud.


Dagens byråkratspråk har sitt opphav i 80-tallet og høyrebølgen med Ronald Reagan og Margaret Thatcher i spissen, mener forfatterne.


- Offentlig sektor ble nå sett på som et stort potensielt marked, og balansen mellom offentlig og privat sektor ble forrykket, sier Severud.


Også spesialpedagog Geir Kvalheim ser med skepsis på den nye ideologien som har gjort sitt inntog i det offentlige. Han sikter til «new public management», reformer og omorganiseringer som skal gjøre offentlige virksomheter mer effektive ved å lære av næringsliv og marked.


Måler suksess


Kvalheim peker på hvordan nasjonale prøver, som begynner allerede i første klasse - og offentliggjøring av resultater - er blitt et redskap for måle suksess i skolen.


- Denne overdrevne testinger stjeler tid fra undervisningen, og forskere finner ikke klare sammenhenger mellom høy score på disse testene og positive virkninger, sier Kvalheim.


Han skylder på de siste årenes skolepolitikk.


- Vi må tilbake til mål det er mulig å strekke seg mot. Noe må gjøres for å roe ned skolen. Situasjonen slik den er nå, fører til enorm mistrivsel blant mange elever, sier han.


På vei ut


Paradoksalt nok gjør målstyring og krav inspirert av næringslivet offentlige institusjoner mindre effektive, mener forfatter Jon Severud.


- Hvis denne måten å tenke og snakke på gir gode resultater i næringslivet, hvorfor skal den ikke gjøre det også i det offentlige?


- Moderne næringsliv er i ferd med å forlate slike tanke- og talemåter. Dette er begreper fra de gamle industrielle produksjonssystemene, det er Sovjetunionens språk.


Boka peker også ut noen politikere som har markert seg med fremragende tåkete språk. Blant dem er justisminister Grete Faremo. Hennes redegjørelse om 22. juli høsten 2012 var et «ufrivillig glansnummer» i new-public-management-språk, skriver Morten Strøksnes i forordet:


- Faremo brukte ord som «styringsdialog», «håndhevelsesbistand», «resultatreform», «samhandlingsprosedyrer», «samhandlingsreformer» og «sektorovergripende utfordringer». Ingen vet hva ordene egentlig betyr, men de høres imponerende ut for barn - og Faremos språk gjør oss alle til barn. Vi blir sittende rastløse på stolen og får lyst til å gå ut og leke. Det er også meningen, for bak røykteppet av fraser skjuler det seg et stort ideologisk alvor.

Artikkelen er oppdatert: 18. mars 2013 kl. 09.38
Torsdag 16. august 2018
Mari Skurdal er ansatt som Klassekampens nye ansvarlige redaktør. Hun varsler at hun vil løfte utenriks- og kommentar­stoffet i avisa.
Onsdag 15. august 2018
God kjønnsbalanse til tross: Menn diskuterer teknologi og økonomi, mens kvinner diskuterer omsorg, abortlov og metoo under Arendalsuka.
Tirsdag 14. august 2018
Arendalsuka gjenskaper forskjellene i det norske lobby-systemet, ifølge en ny rapport.
Mandag 13. august 2018
Dansk Folkeparti har lansert en egen nettavis. Frp sier de ville gjort det samme om de hadde ressursene.
Lørdag 11. august 2018
På ett år har seks ansatte ved norske kunstutdanninger mistet jobben eller sagt opp etter varsler om seksuell trakassering. Er kunstskolene verst i klassen?
Fredag 10. august 2018
– Pengemakten må ikke få skyve maktbalansen i samfunnet, advarer Martin Kolberg (Ap). Han frykter at høyresida er i ferd med å vinne kampen om tankene.
Torsdag 9. august 2018
Vektere leid inn til Øyafestivalen har skift på opptil 13 timer flere dager i strekk.
Onsdag 8. august 2018
Tenketanker får mye pressedekning, men blir knapt nevnt på Stortinget. – De rører sjelden ved den politiske virkeligheten, hevder Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
Tirsdag 7. august 2018
Mens Civita gjør storeslem i mediene, prøver konkurrentene å øve innflytelse på andre måter. – Ideene er viktigst, sier Manifest-leder Magnus E. Marsdal.
Mandag 6. august 2018
Civita er mest s­iterte tenketanken de siste fire årene. – Det er vanlig at borgerlige tenketanker får mest gjennomslag, sier professor.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk