Lørdag 16. mars 2013
Avslører tåkespråket
«Styringsdialog», «horisontal samordning» og «handlingskompetanse». Uforståelige begreper gjennomsyrer hverdagen til mange av oss. En ny ordbok tar et oppgjør med tåketalen.

- Det er litt skremmende, sier spesialpedagog Geir Kvalheim.


I hverdagen ved Alrekstad skole i Bergen opplever han hvordan nye begreper er i ferd med å forandre norsk skole.


- Når elever ikke når «kompetansemålene», spørres det straks om hva som er i veien med eleven - og ikke om noe er galt med opplegget, sier han.


Men nå skal Geir Kvalheim og andre offentlig ansatte få et våpen mot tåketalen. I «Ordbok for underklassen» avdekker forfatterne Arne Klyve og Jon Severud hva de forvirrende begrepene egentlig betyr. Eller rettere sagt: Hva de muligens betyr.


For hva er egentlig forskjellen på et «dialogmøte» og et «møte»? Og nøyaktig hva er «humankapital» og «entreprenørskapskompetanse»?


Sprer seg som virus


Det er slike spørsmål forfatterne begynte å stille seg da de jobbet med en annen bok. Egentlig skulle de skrive en pamflett om hvordan ideer fra næringsliv og markedet har inntatt offentlig sektor.


- Vi kom over stadig flere skremmende meningstomme ord som er i daglig bruk i det offentlige. Derfor bestemte vi oss for å lage en ordbok, sier forfatter Jon Severud, som også er tillitsvalgt i Utdanningsforbundet i Hordaland.


Han mener den nye tåketalen er et resultat av at offentlige institusjoner blir forsøkt drevet som bedrifter. Dermed erstattes etablert fagspråk med forvirrende nytale.


- Det er et språk som er helt fremmed for de fleste. Folk fratas sin profesjonalitet og faglighet på arbeidsplassen. Samtidig gjennomsyres dette språket av mistillit. Det dreier seg ofte om at man skal rapportere om resultater, noe som igjen fører til en gigantisk byråkratisering. Og mer byråkrati betyr mer rapportering. Det sprer seg som et virus, sier Severud.


Nytalen er også et uttrykk for at kollektivene svekkes til fordel for individualisme, mener han.


- Vi er ikke mennesker eller borgere lenger, men brukere og kunder. Da høres det plutselig ut som om vi har all verdens valgfrihet. Men her skjer det en reduksjon av det å være menneske. For det innebærer jo så mye mer enn bare å være en kunde av og til.


For underklassen


Men hvorfor har boka fått tittelen «Ordbok for underklassen»?


- Med underklassen sikter vi til alle de som er ansatte i helse- og utdanningsfeltet. Det er ikke samfunnets bunnsjikt, men grupper som opplever å få sin profesjonelle rolle svekket. Mens sjefssjiktet og byråkratiet på toppen vokser, reduseres fagfolk til underordnede funksjonærer. Det gjør at mange blir trøtte og oppgitte, sier Severud.


Dagens byråkratspråk har sitt opphav i 80-tallet og høyrebølgen med Ronald Reagan og Margaret Thatcher i spissen, mener forfatterne.


- Offentlig sektor ble nå sett på som et stort potensielt marked, og balansen mellom offentlig og privat sektor ble forrykket, sier Severud.


Også spesialpedagog Geir Kvalheim ser med skepsis på den nye ideologien som har gjort sitt inntog i det offentlige. Han sikter til «new public management», reformer og omorganiseringer som skal gjøre offentlige virksomheter mer effektive ved å lære av næringsliv og marked.


Måler suksess


Kvalheim peker på hvordan nasjonale prøver, som begynner allerede i første klasse - og offentliggjøring av resultater - er blitt et redskap for måle suksess i skolen.


- Denne overdrevne testinger stjeler tid fra undervisningen, og forskere finner ikke klare sammenhenger mellom høy score på disse testene og positive virkninger, sier Kvalheim.


Han skylder på de siste årenes skolepolitikk.


- Vi må tilbake til mål det er mulig å strekke seg mot. Noe må gjøres for å roe ned skolen. Situasjonen slik den er nå, fører til enorm mistrivsel blant mange elever, sier han.


På vei ut


Paradoksalt nok gjør målstyring og krav inspirert av næringslivet offentlige institusjoner mindre effektive, mener forfatter Jon Severud.


- Hvis denne måten å tenke og snakke på gir gode resultater i næringslivet, hvorfor skal den ikke gjøre det også i det offentlige?


- Moderne næringsliv er i ferd med å forlate slike tanke- og talemåter. Dette er begreper fra de gamle industrielle produksjonssystemene, det er Sovjetunionens språk.


Boka peker også ut noen politikere som har markert seg med fremragende tåkete språk. Blant dem er justisminister Grete Faremo. Hennes redegjørelse om 22. juli høsten 2012 var et «ufrivillig glansnummer» i new-public-management-språk, skriver Morten Strøksnes i forordet:


- Faremo brukte ord som «styringsdialog», «håndhevelsesbistand», «resultatreform», «samhandlingsprosedyrer», «samhandlingsreformer» og «sektorovergripende utfordringer». Ingen vet hva ordene egentlig betyr, men de høres imponerende ut for barn - og Faremos språk gjør oss alle til barn. Vi blir sittende rastløse på stolen og får lyst til å gå ut og leke. Det er også meningen, for bak røykteppet av fraser skjuler det seg et stort ideologisk alvor.

Artikkelen er oppdatert: 18. mars 2013 kl. 09.38
Lørdag 19. mai 2018
Det er ikke bare i Coop-butikkene Cappelen Damm prioriterer forlagets egne bøker. Også i Tanums bokklubber og i strømmetjenesten Storytel gjør eierforlaget reint bord.
Fredag 18. mai 2018
Minst fire norske antikvariater har lagt ned siden 2015, og stadig flere driver bare på nett. I bransjen er de uenige om det er fare på ferde.
Onsdag 16. mai 2018
Strømmetjenesten Spotify straffer artister med slett moral. – Skremmende ny makt og myndighet, sier musikkprofessor.
Tirsdag 15. mai 2018
Norsk Komponistforening tar grep og åpner for at eksterne kan sitte i ­stipendkomiteen til Statens kunstnerstipend.
Mandag 14. mai 2018
Kunstneren Jacqueline de Jong var med på å skape slagordene som ble brukt under studentopprøret i 1968. Nå er hun aktuell med utstilling i Oslo.
Lørdag 12. mai 2018
Norske elever vil få en fattigere undervisning hvis kommunene må betale for strømming av film og musikk på skolene, sier KS.
Fredag 11. mai 2018
Universitetets­rektor Svein Stølen, er kritisk til å skille ut universitetene fra staten. – Jeg har ingen tro på at foretaksmodellen vil gjøre oss mer selvstendige, sier han.
Onsdag 9. mai 2018
Dersom Dagbladet kommer inn i pressestøtteordningen, kan avisa komme til å stikke av med 33 millioner kroner av den samlede potten.
Tirsdag 8. mai 2018
I dag avgjør Stortinget om man fritt skal kunne strømme film og musikk i norske klasserom. Kunstnerne frykter et tap på minst 20 millioner kroner.
Mandag 7. mai 2018
En ny åndsverklov er rett rundt hjørnet. Men kunstnerorganisasjoner frykter den snarere enn å styrke kunstneres mulighet til inntjening, vil svekke deres forhandlingsposisjon.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk