Torsdag 7. mars 2013
Fra landesorg til valg
NY FASE: Reaksjonene på Hugo Chávez’ død er like delte som synet på presidenten da han var i live. Om en måned er det nytt presidentvalg i Venezuela.

I opposisjonsdominerte områder i Venezuela gikk rakettene til værs og sjampanjen flommet da visepresident Nicolás Maduro annonserte presidentens død i en tv-sendt tale tirsdag. Blant dem som har fulgt den kreftsyke presidenten Hugo Chávez’ siste måneder med håp om bedring var reaksjonene sjokk og sorg.


- Jeg tror at folk nok hadde tenkt tanken om at han kunne dø, men ikke klart å forholde seg til det, sier forsker Iselin Åsedotter Strønen, som skriver doktorgrad om Venezuela.


- For mange kom det derfor som et voldsomt sjokk. Folk gråt, og virret rundt i gatene.


- Myndighetene var nok forberedt på sammenstøt, sier Benedicte Bull, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.


- Det kunne også lett blitt bråk, dersom det hadde blitt mye feiring samtidig som mange er i dyp sorg. Heldigvis ser det ut som om opposisjonens ledere har klart å besinne seg, sier hun.


Veien videre


Diskusjonene har gått høyt i Venezuela siden Chávez dro til Cuba for kreftbehandling i desember. Opposisjonen har vært svært kritisk til at regjeringen utsatte seremonien der den gjenvalgte presidenten skulle tas i ed, og det har vært mye diskusjoner om hvorvidt det burde blitt nyvalg av den grunn. Nå er grunnloven krystallklar: Det blir valg innen 30 dager. Hovedkonkurrentene blir sannsynligvis arvtakeren Chávez selv pekte ut, Nicolás Maduro, og opposisjonens kandidat fra presidentvalget i fjor, Henrique Capriles.


Både Strønen og Bull ser det som sannsynlig at neste president vil hete Maduro.


- Maduro er en klar favoritt, men ting kan jo skje før valget, sier Bull.


Hun ønsker å nyansere bildet av Venezuela som et land som er delt på midten, 50/50.


- Det er nok heller 30/30, slik at en tredjedel er sterkt for Chávez og chavistene, en tredjedel sterkt mot, og så er der et midtfelt som går litt fram og tilbake.


Med Chávez på likstrå betegner mange Venezuela som i et maktvakuum. Bull understreker at hun håper på en ryddig valgkamp, og at ikke noen krefter ser sitt snitt til å piske opp stemningen.


- I ettertid kan man si at så syk som Chávez var burde han nok ikke stilt til valg i fjor, men det kan ha vært en strategi for å vinne tid for chavistene. Det er ikke sikkert at Maduro ville blitt valgt mot Capriles i fjor, men nå vil visepresidenten nok ri på en sympatibølge. Og Maduro er en populær politiker, selv om han er mindre personfokusert enn Chávez, sier Bull.


- Maduro kan nok ikke fylle Chávez’ sine sko, men han regnes som en hardtarbeidende og ideologisk orientert politiker, med stor lojalitet til det politiske prosjektet. Hans bakgrunn som fagforeningsleder og sjåfør gir ham en folkelig appell, selv om han ligger langt bak Chávez der, sier Strønen.


Hun viser til at Maduro var utenriksminister før han ble visepresident, og dermed også godt kjent i det internasjonale landskapet.


Militæret


Strønen sier at et av Chávez’ fortrinn har vært at han har klart å holde militæret lojal mot regjeringen på et kontinent der venstreregjeringer tradisjonelt har vært sårbare for inngripen fra militæret. Maduro har ikke militær bakgrunn, men det har hans partifelle, nasjonalforsamlingens president Diosdado Cabello. Noen spekulerer på om Cabello vil stille mot Maduro. Det tror verken Strønen eller Bull.


- Chávez’ oppfordring om å støtte Maduro vil være en sterk kraft lenge, sier Strønen, mens Bull peker på at chavistene har hatt god tid til å planlegge valget og vil legge stor vekt på samhold nå.


Ruben Peñalver har permisjon fra professorjobb ved Det katolske universitetet i Caracas, og har skrevet en doktorgrad om forholdet mellom militæret og sivilsamfunnet.


Han sier at der er to hovedfraksjoner innenfor chavismen, den sivile, som Maduro tilhører, og den militære, der Cabello har en høy stjerne.


- Det var en del press fra militære kretser for informasjon under Chávez’ sykdom, men nå som han er død tror jeg de vil være lojale mot grunnloven, og stille opp for den valgte presidenten enten det blir Maduro eller Capriles. Militæret ønsker heller ikke makta, særlig ikke i den tøffe økonomiske situasjonen Venezuela er i, sier Peñalver.


Utfordringer


Både Bull og Strønen mener at mye av det som Chávez har fått til vil bestå.


- Den største arven etter Chávez er at den fattige majoriteten har gått fra å være sterkt marginalisert politisk, økonomisk og sosialt, til å ta sin plass som samfunnsborgere. Samtidig er skolegangen er økt dramatisk, fattigdommen halvert, analfabetismen nesten utryddet, sier Strønen.


- Alle de som har fått papirer, statsborgerskap, blitt mobilisert, det skal mye til for å demobilisere dem, sier Bull.


Samtidig står utfordringene i kø for Chávez’ arvtakere: Korrupsjon, økonomi, infrastruktur, vold og drap ...


- Chávez snudde et korrupt statsapparat til å jobbe for de fattige, men ble ikke kvitt korrupsjonen. Det så han også selv på slutten, sier Bull.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Mandag 11. desember 2017
«TRUMP-EFFEKT»: Et år etter at Donald Trump ble valgt til USAs president melder organisasjonen Emily’s List at demokratiske kvinner står i kø for å stille til valg.
Lørdag 9. desember 2017
STA: Den konservative ideologen Daniel Hannan har brukt hele livet på å få Storbritannia ut av EU. Han kan ikke gi seg nå.
Fredag 8. desember 2017
SVAR: USAs anerkjenning av Jerusalem må besvares med palestinsk enhet og en ny intifada, mener Hamas-talsmannen Sharhabil al-Gharib.
Torsdag 7. desember 2017
REAKSJONER: Donald Trump vil innfri Israel-lobbyens langvarige Jerusalem-drøm. Resten av verden raser mot USAs linjeskifte og advarer mot voldelige reaksjoner.
Onsdag 6. desember 2017
DØDSFELLE: Saudi-Arabia bombet presidentpalass, og eksilpresident vil ha bakkeoffensiv i krigs- og sult­herjede Jemen.
Tirsdag 5. desember 2017
LØPEGUTTER: Mens Barack Obama var president, samarbeidet Trump-svigersønn Jared Kushner med Israel for å undergrave USAs offisielle politikk.
Mandag 4. desember 2017
KNIPE: Trumps tidligere rådgiver Michael Flynn samarbeider nå med FBI, etter å ha innrømmet å ha løyet til politiet.
Lørdag 2. desember 2017
GRENSE: Grensa mellom Nord-Irland og resten av Irland er det siste store spørsmålet som må løses før brexit-forhandlingene går videre.
Fredag 1. desember 2017
NYE TIDER: Venstrebevegelsen på Island danner regjering med skandaleeliter som skapte finanskrisa. «Skatteparadisprins» Bjarni Benediktsson blir finansminister.
Torsdag 30. november 2017
UTE AV SYNE: EU har bremset flyktningstrømmen til Nord-Europa. Prisen er slave­industri i Nato-bombede Libya og overfylte leirer i Tyrkia og Hellas.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk