Torsdag 7. mars 2013
Fra landesorg til valg
NY FASE: Reaksjonene på Hugo Chávez’ død er like delte som synet på presidenten da han var i live. Om en måned er det nytt presidentvalg i Venezuela.

I opposisjonsdominerte områder i Venezuela gikk rakettene til værs og sjampanjen flommet da visepresident Nicolás Maduro annonserte presidentens død i en tv-sendt tale tirsdag. Blant dem som har fulgt den kreftsyke presidenten Hugo Chávez’ siste måneder med håp om bedring var reaksjonene sjokk og sorg.


- Jeg tror at folk nok hadde tenkt tanken om at han kunne dø, men ikke klart å forholde seg til det, sier forsker Iselin Åsedotter Strønen, som skriver doktorgrad om Venezuela.


- For mange kom det derfor som et voldsomt sjokk. Folk gråt, og virret rundt i gatene.


- Myndighetene var nok forberedt på sammenstøt, sier Benedicte Bull, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.


- Det kunne også lett blitt bråk, dersom det hadde blitt mye feiring samtidig som mange er i dyp sorg. Heldigvis ser det ut som om opposisjonens ledere har klart å besinne seg, sier hun.


Veien videre


Diskusjonene har gått høyt i Venezuela siden Chávez dro til Cuba for kreftbehandling i desember. Opposisjonen har vært svært kritisk til at regjeringen utsatte seremonien der den gjenvalgte presidenten skulle tas i ed, og det har vært mye diskusjoner om hvorvidt det burde blitt nyvalg av den grunn. Nå er grunnloven krystallklar: Det blir valg innen 30 dager. Hovedkonkurrentene blir sannsynligvis arvtakeren Chávez selv pekte ut, Nicolás Maduro, og opposisjonens kandidat fra presidentvalget i fjor, Henrique Capriles.


Både Strønen og Bull ser det som sannsynlig at neste president vil hete Maduro.


- Maduro er en klar favoritt, men ting kan jo skje før valget, sier Bull.


Hun ønsker å nyansere bildet av Venezuela som et land som er delt på midten, 50/50.


- Det er nok heller 30/30, slik at en tredjedel er sterkt for Chávez og chavistene, en tredjedel sterkt mot, og så er der et midtfelt som går litt fram og tilbake.


Med Chávez på likstrå betegner mange Venezuela som i et maktvakuum. Bull understreker at hun håper på en ryddig valgkamp, og at ikke noen krefter ser sitt snitt til å piske opp stemningen.


- I ettertid kan man si at så syk som Chávez var burde han nok ikke stilt til valg i fjor, men det kan ha vært en strategi for å vinne tid for chavistene. Det er ikke sikkert at Maduro ville blitt valgt mot Capriles i fjor, men nå vil visepresidenten nok ri på en sympatibølge. Og Maduro er en populær politiker, selv om han er mindre personfokusert enn Chávez, sier Bull.


- Maduro kan nok ikke fylle Chávez’ sine sko, men han regnes som en hardtarbeidende og ideologisk orientert politiker, med stor lojalitet til det politiske prosjektet. Hans bakgrunn som fagforeningsleder og sjåfør gir ham en folkelig appell, selv om han ligger langt bak Chávez der, sier Strønen.


Hun viser til at Maduro var utenriksminister før han ble visepresident, og dermed også godt kjent i det internasjonale landskapet.


Militæret


Strønen sier at et av Chávez’ fortrinn har vært at han har klart å holde militæret lojal mot regjeringen på et kontinent der venstreregjeringer tradisjonelt har vært sårbare for inngripen fra militæret. Maduro har ikke militær bakgrunn, men det har hans partifelle, nasjonalforsamlingens president Diosdado Cabello. Noen spekulerer på om Cabello vil stille mot Maduro. Det tror verken Strønen eller Bull.


- Chávez’ oppfordring om å støtte Maduro vil være en sterk kraft lenge, sier Strønen, mens Bull peker på at chavistene har hatt god tid til å planlegge valget og vil legge stor vekt på samhold nå.


Ruben Peñalver har permisjon fra professorjobb ved Det katolske universitetet i Caracas, og har skrevet en doktorgrad om forholdet mellom militæret og sivilsamfunnet.


Han sier at der er to hovedfraksjoner innenfor chavismen, den sivile, som Maduro tilhører, og den militære, der Cabello har en høy stjerne.


- Det var en del press fra militære kretser for informasjon under Chávez’ sykdom, men nå som han er død tror jeg de vil være lojale mot grunnloven, og stille opp for den valgte presidenten enten det blir Maduro eller Capriles. Militæret ønsker heller ikke makta, særlig ikke i den tøffe økonomiske situasjonen Venezuela er i, sier Peñalver.


Utfordringer


Både Bull og Strønen mener at mye av det som Chávez har fått til vil bestå.


- Den største arven etter Chávez er at den fattige majoriteten har gått fra å være sterkt marginalisert politisk, økonomisk og sosialt, til å ta sin plass som samfunnsborgere. Samtidig er skolegangen er økt dramatisk, fattigdommen halvert, analfabetismen nesten utryddet, sier Strønen.


- Alle de som har fått papirer, statsborgerskap, blitt mobilisert, det skal mye til for å demobilisere dem, sier Bull.


Samtidig står utfordringene i kø for Chávez’ arvtakere: Korrupsjon, økonomi, infrastruktur, vold og drap ...


- Chávez snudde et korrupt statsapparat til å jobbe for de fattige, men ble ikke kvitt korrupsjonen. Det så han også selv på slutten, sier Bull.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.52
Fredag 20. oktober 2017
RIK: Andrej Babis kalles Tsjekkias Trump. Landets nest rikeste mann og protestpartiet hans vil vinne helgas valg, men forskere mener det er feil å gi ham et Trump-stempel.
Torsdag 19. oktober 2017
LAST CALL: Konflikten mellom Spania og Catalonia eskalerer. Spanias statsminister truer nå for alvor med å bruke grunnlovsparagrafen som fratar Catalonia selvstyremyndigheten.
Onsdag 18. oktober 2017
KRISETID: Omgitt av ofre for USAs narkotikaepidemi, prøver Suzanne Valle å få livet til å gå opp. Hun mener Donald Trump gjør en god jobb.
Tirsdag 17. oktober 2017
VALG: Søndagens valg har snudd opp ned på det politiske landskapet i Østerrike og åpner for ny høyre­koalisjon i EU.
Mandag 16. oktober 2017
ANSPENT: – Muligheten for krig er veldig stor her nå, sier Wasta Rasul til Klassekampen over telefon fra fronten i utkanten av Kirkuk.
Lørdag 14. oktober 2017
STRID: Frontene skjerpes i den kurdiskkontrollerte provinsen Kirkuk i Irak.
Fredag 13. oktober 2017
AVTALE: President Donald Trump retter skytset mot Irans raketter og Revolusjonsgarden når han ikke vil bekrefte atom­avtalen fra 2015.
Torsdag 12. oktober 2017
LA JUEGA: Mens grasrota radikaliseres, spiller nasjonalistiske eliter i Spania og Catalonia et farlig spill for å dekke over eget vanstyre.
Onsdag 11. oktober 2017
I BRANN: Forskere mener klimaendringer har skylda for skogbrannene i USA, men landet sløyfer trolig sine klimagasskutt.
Tirsdag 10. oktober 2017
VENSTREVANSKER: Podemos-leder Pablo Iglesias ble buet ut av spanjoler på flyplassen i Barcelona.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk