Dagens leder

* I år feirer vi 100-års dag for kvinners stemmerett, som også markerer gjennombruddet for det allmenne demokratiet i Norge. Tidligere hadde man brukt ulike kriterier for hvem som skulle ha stemmerett og ikke. Grunnloven av 1814 ga stemmerett til embetsmenn, byborgerskap og bønder. Som historieprofessor Ida Bull skriver i Fortid var Grunnloven av 1814 preget av en ideologi som sa at kvinner og andre «uselvstendige» og «avhengige» skulle representeres av mannen, i skikkelse av den selvstendige og uavhengige husfaren. Utover på 1800-tallet var andelen stemmeberettigede faktisk synkende fordi antall husmenn og eiendomsløse vokste sterkt, men fortsatt var den norske grunnloven en av de mest radikale og demokratiske forfatningene i Europa.