Fredag 11. januar 2013
Tajik droppar føringar
Det kom sterke protestar då kulturministeren i fjor la føringer på teater og andre institusjonar. No mjukar Hadia Tajik opp krava.

- Dette er ei openbar endring.


Det seier Tom Remlov, direktør for Den Norske Opera & Ballett, etter å ha lese årets tildelingsbrev til norske kulturinstitusjonar frå Kulturdepartementet.


Det var desse breva som i fjor sparka i gang ein oppheita diskusjon om statleg innblanding og fri kunstnarisk verksemd. Dåverande kulturminister Anniken Huitfeldts «forventingar» om at statlege kulturverksemder skulle leggja opp programmet for grunnlovsjubileet i 2014 vart opptakten til ein prinsipiell debatt om armlengdesprinsiippet og institusjonane sin sjølvråderett, kor departementet måtte tåla dels sterk kritikk.


No kan det sjå ut som vinden har snudd. I årets tildelingsbrev, kor budsjettrammer, resultatmål og rapporteringskrav for det komande året vert lagt fram, er krava til kulturlivets deltaking i grunnlovsjubileet monaleg nedtona. Aktørar Klassekampen har vore i kontakt med tek dette som eit teikn på at Kulturdepartementet har teke kritikken på alvor.


- Eg opplever, slik eg les årets brev, at Kulturdepartementet har lytta til dei innvendingane som kom i fjor, seier Morten Gjelten, direktør for Norsk Teater- og orkesterforening, til Klassekampen.


Den konkrete endringa kjem i form av at «forventingane» til ei markering no ei erstatta med ein invititasjon om å melda inn eventuelle planar for Grunnlovsjubileet.


Vil ikkje gjenta kritikken


Gjelten var blant dei sterkaste kritikarane av statens innblanding i sceneinstitusjonanes kunstnariske planar då debatten rasa i fjor sommar. Utifrå dei tildelingsbreva han til no har les, ser han inga grunn til å gjenta kritikken.


- Det var programmering me diskuterte i fjor, der me følte at det vart gått over ei linje. Det at det rådde ei kjensle av at Kulturdepartementet blanda seg inn i programmeringa hjå dei ulike institusjonane, gjorde at me valde å strekka opp handa, seier han.


Denne problematikken ser ein ikkje i år, meiner Gjelten. Han trur fjorårets debatt var ein fruktbar veg å gå i retning ein meir medviten haldning til prinsippet om armlengdes avstand.


- Definisjonen av armlengdes avstad har heile tida vore oppe til diskusjon mellom dei partane som er involvert, så det er naturleg at slike debattar kjem opp med jamne mellomrom. Eg trur sikkert fjorårets debatt gjorde at både kulturlivet og politikarar vart meir medvitne på kva dei meinte om denne saka.


Han opplever òg at kulturminister Hadia Tajik har vore på ballen i spørsmålet.


- For meg verkar det svært tydeleg at den sitjande statsråden har teke seg bryet med å tenkja over kva som er departementets meining. Det har vore ein nytting diskusjon for alle partar, seier han.


- Openbar endring


Også operadirektr Tom Remlov er svært nøgd med ordlyden i årets tildelingsbrev, etter å ha vore sterkt kritisk til fjorårets formulering.


- Eg tykkjer årets tekst er aldeles utmerka. Dei har tatt ut den setninga eg hadde min klare innvending mot, nemleg at det var forventa at kulturinstitusjonane skulle leggje sine planar opp mot jubileet. Dei konstaterer no ganske enkelt at kulturlivet vil spela ei rolle, og ber om at ein melder inn eventuelle planar. Og det er sjølvsagt heilt greitt, seier Remlov til Klassekampen.


- Opplever du at dette kjem som ein konsekvens av fjorårets kritikk?


- Eg må innrømma at det er vanskeleg å ikkje tru noko anna. Med ei så klar endring er det årsak til å tru at dei har sagt seg einig i at det var formuleringar i fjorårets brev som ikkje var heldige.


At det offentlege medvitet kring denne problemstillinga har vorte større i etterkant av debatten, er Remlov likevel usikker på.


- Eg tykte debatten ifjor utarta seg i ein nokså underleg retning, då det etter kvart var fleire som uttalte at dei ikkje tykte det var problematisk å bli pålagt slike føringar frå staten. Så det er all grunn til å framleis vera årvåken, og føra ein open dialog om staten som eigar og finansiør og dei einskilde institusjonane, meiner han.


- Klossete formulert


- Politikarar bør sjølvsagt ha meiningar om kva resultata av politikken dei fører skal vera. Men når det gjeld kunstnerisk arbeid, må dei vera opne for å verta møtt med kritikk og innspel. Her føler eg me framleis ikkje har ein vaksen nok offentleg samtale.


Professor Per Mangset ved Institutt for kultur- og humanistiske fag ved Høgskulen i Telemark har forska mykje på kulturpolitikk, og haldt under Kulturrådets årskonferanse for 2012 foredrag om prinsipet om armlengdes avstand. Han ser den nye formuleringa som eit svar på debatten som oppsto i fjor.


- Kulturdepartemetet har uttalt seg litt klossete i denne saka. Dette er nok eit forsøk på å formulera noko litt mindre dirigerande. Det viser at usemja mellom partane eigentleg ikkje er så stor, seier Mangset til Klassekampen.


Klassekampen har vore i kontakt med Kulturdepartementet, som ikkje hadde moglegheit til å kommentera saken på skrivande tidspunkt.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.51
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.
Lørdag 13. mai 2017
Norge kan ta imot inntil fire produksjoner på størrelse med filmen «Snømannen» hvert år, ifølge en ny rapport. Til uka skal Norsk filminstitutt prøve å lokke til seg produsenter i Cannes.
Fredag 12. mai 2017
Politisk redaktør Matthew Boyle avviser påstanden om at Breitbart er talerør for den alternative høyrebevegelsen i USA. – Vi fordømmer alt-right-bevegelsen, sier han.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk